MGNA4100 Naturfag og naturfagdidaktikk 1 Emneplan

Naturfag og naturfagdidaktikk (15+15+15 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 14. november 2016

Redaksjonelle endringer lagt inn 18. mai 2020

Revisjon godkjent i utdanningsutvalget 11. januar 2021

Gjeldende fra høstsemesteret 2021

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7/trinn 5-10 trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7/trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10 ved OsloMet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Studentene skal tilegne seg inngående og avansert kunnskap om naturfag, fagets rolle og funksjon i skolen. Studentene skal skaffe seg innsikt i sentrale undervisnings- og vurderingsformer i naturfag og hvordan disse bidrar til elevens læring. Studentene skal kunne analysere og forholde seg kritisk til nyere nasjonal og internasjonal forskning og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen.

Denne fagplanen inneholder naturfaglige komponenter som tar sikte på å videreutvikle kunnskap og ferdigheter innen biologi, fysikk, kjemi, geofag og teknologi med relevans for grunnopplæring. Studiet tar også sikte på å videreutvikle kunnskaper i naturfagdidaktikk generelt og innen fagdidaktikk i de ovennevnte fagene samt å utdype sammenhengene mellom fagdisiplinene.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn5-10.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen.

Opptak til Naturfagdidaktikk krever fullført 60 studiepoeng naturfag på syklus 1.

Læringsutbytte

Læringsutbyttebeskrivelsene er angitt under hvert emne.

Fagets innhold og oppbygging

Naturfagdidaktikk (45 studiepoeng) er bygget opp av tre emner à 15 studiepoeng. Emnene er Naturfagdidaktikk1, Naturfagdidaktikk 2 og Naturfagdidaktikk 3. Grunnskolelærerstudenter som tas opp til Naturfagdidaktikk må ta emne 1 og emne 2 innenfor dette faget uavhengig av om masteroppgaven skal være i naturfagdidaktikk eller profesjonsrettet pedagogikk. Emne 3 kan byttes med andre emner i tråd med nasjonale retningslinjer.

Fagets arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen vil i hovedsak være i form av forelesninger, seminarer, øvingsoppgaver av både teoretisk og praktisk art, feltarbeid og ekskursjoner, samt veiledning. Emnene krever stor grad av selvstendig arbeid.

Læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold

Læreren er en viktig faktor for elevenes læring. I Naturfagdidaktikk vil studentene få kunnskap og ferdigheter om de faktorene som har størst innvirkning på elevenes læring; støttende relasjoner, struktur og regler, motivasjon og forventninger samt læringskultur i naturfag. Studentene vil lære å legge til rette for elevenes progresjon i faget gjennom skoleløpet som grunnlag for veiledning og utvikling av dybdeforståelse hos elevene. Naturfaget er et sammensatt kunnskapsområde som åpner for mange ulike lærings- og arbeidsformer. Studentene vil erfare hvordan dette kan anvendes til å tilrettelegge for elevmangfoldet i skolen. Naturfaglige emner berører viktige og sensitive kulturelle og personlige tema.

Forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen

Studentene skal tilegne seg solide ferdigheter i å analysere og vurdere relevante faglige og etiske problemstillinger slik at de kan bidra til utvikling av naturfaget i grunnopplæringen og faglig fellesskap på den enkelte skole.

Utvikling av endringskompetanse

Studentene skal tilegne seg en solid faglig basis samt avansert og forskningsbasert kunnskap innen fagets didaktikk. Gjennom undervisning og eget utforskende arbeid vil studentene lære hvordan de kan holde seg oppdatert på fagfeltet. Studentene lærer også å relatere faget til aktuelle saker i samfunnet og naturvitenskapen. De vil sette seg inn i nye verktøy og undervisningsmateriell og lærer å tilegne seg ny faglig og didaktisk kunnskap og praksis.

Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget

Naturfag er et praktisk fag hvor elevene skal kunne arbeide utforskende inne og ute. Kravene til god klasseledelse blir spesielt viktig i aktiviteter som ikke har det vanlige klasserommets struktur. Studentene vil tilegne seg avansert forskningsbasert kunnskap om fagets utforskende og praktiske karakter. Ved å gjennomføre eget praktisk arbeid vil studentene utvikle ferdigheter som gjør dem i stand til å løse utfordringer som de vil møte som naturfaglærere. De vil også få utdypende kunnskap om hvordan de kan ivareta sikkerhet og miljøhensyn i organisering av undervisning og undervisningsmateriell.

Internasjonale perspektiver

Naturfag og naturfagdidaktikk er store internasjonale fag- og forskningsfelt. Dette gjenspeiles i litteratur og ressurser på engelsk. Deler eller hele emner vil kunne undervises på engelsk. Studiet legger til rette for arbeid i naturfagdidaktikk med internasjonalt perspektiv.

Praksistilknytning

Gjennom praksisnær og variert undervisning vil studentene bli kjent med undervisningsmetoder som de kan ta med seg ut i praksisfeltet. Studentene opparbeider seg avansert faglig og didaktisk kunnskap som gjør dem i stand til å fokusere på elevers læringsutbytte i slike aktiviteter.

Praksisopplæring

Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Arbeidskrav omfatter også eventuelle krav om tilstedeværelse. Aktiviteter med krav om deltakelse og informasjon om de ulike arbeidskravene er nærmere beskrevet i de enkelte emneplanene.

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanene under punktet Vurderings-/eksamensformer.

Samlet vurdering

Det gis ingen samlet vurdering i Naturfag og naturfagdidaktikk. Emnene vil hver for seg bli oppført på vitnemålet.

Vurderingskriterier

A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F: Ikke bestått. Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Bestått-ikke bestått. Det gis samlet karakter for hele gruppen.

Samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk

(15+15+15 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 14. november 2016

Redaksjonelle endringer lagt inn 30. januar 2020

Gjeldende fra høstsemesteret 2020

;

Innledning;

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7/trinn 5-10, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7/trinn 5-10 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10 ved OsloMet - storbyuniversitetet, godkjent av studieutvalget 9. november 2016.

;

Samfunnsfag har en viktig rolle i norsk skole, spesielt siden faget er så tett knyttet til den nye læreplanens (Kunnskapsløftet 2020) tverrfaglige tema: Folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling. Samfunnsfag har av den grunn store tverrfaglige fordeler, og er en viktig støtte for lærere som underviser i andre av grunnskolens fag. Faget hjelper læreren med å kontekstualisere skole og fag i et samfunn som gjennomgår raske og omfattende endringer. Samfunnsfag er også et fag som innbyr til kritisk tenkning - et perspektiv som blir tildelt stadig større vekt i skolens læreplaner.

;

En viktig målsetting med Samfunnsfagdidaktikk er å utvikle studentenes kompetanse som brobyggere mellom fag og skole. Studentene skal bli kjent med samfunnsvitenskapens klassikere og grunnlagsproblemer i faget, samt tilegne seg avansert kunnskap om nyere samfunnsfagdidaktisk forskning i Norge og på internasjonalt hold. I løpet av syklus 1 har studentene fått grunnleggende innsikt i samfunnsfagets ulike hovedområder, geografi, historie og samfunnskunnskap, samt relevant fagdidaktisk teori. Studiet i syklus 2 gir ytterligere fagdidaktisk kvalifisering til arbeidet i grunnskolen samtidig som studentene får anledning til å utvikle sin egen forsknings- og utviklingskompetanse.

;

Samfunnsfagsstudiet i syklus 2 gir et viktig bidrag til en bredere forståelse av;dybdelæring. Studiet er en dybdelæring i seg selv, all den tid studentene får stor faglig kompetanse innen et selvvalgt felt.

Den faglige tyngden samfunnsfagsstudier på syklus 2 gir studenten vil være svært nyttig i den fremtidige lærerens kommende arbeid med å foreta faglige valg og vurderinger. De nye læreplanene i skolen legger større ansvar på lærerens faglige kompetanse. Denne kompetansen får du i dette studiet.

;

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10. ;

;

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen, i tråd med utdanningenes programplaner.

Opptak til Samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk krever fullført 60 studiepoeng samfunnsfag på syklus 1.

;

Læringsutbytte

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.

;

Fagets innhold og oppbygging

Samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk (45 studiepoeng) er bygget opp av tre emner à 15 studiepoeng. Emnene er;Samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk 1 -;Grunnlagsproblemer i samfunnsfag,;Samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk 2 -;Samfunnsfagdidaktisk forskning;og;Samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk 3 -;Forskningsdesign i samfunnsfagdidaktikk. Grunnskolelærerstudenter må velge emne 1 og emne 2 innenfor et fag uavhengig om masteroppgaven skal være i fagdidaktikk eller profesjonsrettet pedagogikk. Emne 3 kan byttes med andre emner i tråd med nasjonale retningslinjer.

;

Fagets arbeids- og undervisningsformer

Det etterstrebes varierte arbeidsformer i samfunnsfag. De tre emnene i samfunnsfag vil imidlertid i stor grad bestå av seminar- og gruppeundervisning med aktivt deltakende studenter, fordi vi ønsker å fremme selvstendig refleksjon rundt faglige og didaktiske problemstillinger knyttet til samfunnsfaget i skolen.

;

Læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold

Mye samfunnsfagdidaktisk forskning fokuserer på læringsledelse, samt en dypere forståelse av elevers læring og elevmangfold, og studentene får en dybdeforståelse av tematikken i løpet av emne 1 og emne 2. I samfunnsfag er dessuten perspektivrikdom en sentral ferdighet, både i egen praksis og som en ressurs for elevenes samfunnsorientering.

;

Forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen

Gjennom emnene og ved egen masteroppgave får studentene en teoretisk og praktisk avansert innsikt i hvordan man forsker på og bedriver utviklingsarbeid relatert til skolen. Studentene skal bli kjent med grunnlagsproblemer i hovedemnene, med aktuell fagdidaktisk forskning og teori som er relevant for profesjonsutøvelsen som framtidige samfunnsfagslærere. Studentene skal utvikle evnen til å velge og begrunne fagstoff med et kritisk blikk. De skal oppnå forståelse og kritisk kunne vurdere fagets samfunnsmessige begrunnelse.

;

Utvikling av endringskompetanse

Et sentralt aspekt i undervisning og pensum er nettopp kritisk refleksjon rundt egen lærerrolle. Gjennom seminarundervisning ønsker vi å skape et rom for samtale og diskusjon om egen og andres praksis.

;

Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget

Store deler av pensum og seminarvirksomheten oppmuntrer til problematisering og refleksjon rundt klasseledelse og lærerrollen i samfunnsfag. Gjennom masteroppgaven vil studentene kunne fordype seg i utfordringer med klasseledelse og rollen som samfunnsfaglærer.;

;

Internasjonale perspektiver

Deler av pensum er på engelsk og i andre nordiske språk. Samfunnsfaget og samfunnsfagdidaktikken settes i et internasjonalt perspektiv. Studentene vil derav få et bredere perspektiv på norsk skole. ;

;

Praksistilknytning

Refleksjoner i seminarvirksomhet til ta sikte på å knytte teoretisk kunnskap til egen og andres praksis. Masteroppgaven vil være en forlengelse av denne tankegangen.

;

Praksisopplæring

Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen.

;

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

;

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

;

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

;

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse vil det være krav til tilstedeværelse og andre arbeidskrav.

;

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

;

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanene under punktet Vurderings-/eksamensformer.

;

Samlet vurdering

Det gis ingen samlet vurdering i Samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk. Emnene vil hver for seg bli oppført på vitnemålet.

;

Vurderingskriterier

A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F: Ikke bestått. Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

;

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

I emne 2 arbeider studentene både praktisk og teoretisk med videreutvikling av elevenes engelskkompetanse med vekt på grunnleggende skriftlige ferdigheter på 5.-10. trinn. Arbeidet fokuserer på tilpasset utvikling av elevers skriftlige ferdigheter og vurdering av disse, samt studentenes egne skriftlige ferdigheter, med fokus på kunnskap og bruk av gunnleggende grammatiske strukturer i egen tekstproduksjon. I denne modulen inngår videre arbeid med skjønnlitterære og andre engelskspråklige tekster med fokus på tekstforståelse og sjangerbevissthet.

Ingen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

- kunnskap om varierte metoder og tilnærminger til opplæring i engelsk

- inngående kunnskap om sentrale mønstre i det engelske språkets struktur

- innsikt i ulike undervisningsmetoder og læringstrategier, og kan identifisere forskjeller mellom dem, for å støtte elevenes språklæring i klasserommet og deres selvstendig læring utenfor klasserommet

- kunnskap om lesing og skriving som prosesser

- kunnskap om forskjeller mellom ulike sjangre med hensyn til målgruppe, bruk av ordforråd og grammatiske strukturer

- kunnskap om teksters struktur og språklige virkemidler og om kritiske og analytiske tilnærminger til litteratur og annen tekst

- kunnskap om ulike måter å organisere opplæringen på

- god forståelse av den nasjonale fagplanen i engelsk (LK20) og kan bruke den til å organisere språkopplæring

- kjennskap til gjeldende læreplan for skolen som ramme for faglig utviklingsarbeid

- kunnskap om teksters struktur og språklige virkemidler og om kritiske og analytiske tilnærminger til litteratur og annen tekst

- kunnskap om engelskspråklige kulturelle uttrykksformer fra ulike medier

Ferdigheter

Studenten kan:

- bruke målspråket sikkert og funksjonelt skriftlig i ulike situasjoner og sjangere med presisjon, flyt og sammenheng

- bruke og forklare relevante faguttrykk

- bruke variert lærestoff i undervisningen, som gjenspeiler elevenes bruk av engelsk utenfor klasserommet

- planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning slik at det tas hensyn til mangfoldet i elevgruppen og kulturell og språklig bakgrunn

- tilpasse undervisningen til enkelteleven ved å velge og legge til rette for varierte og differensierte læringsaktiviteter som fremmer utviklingen av elevenes produktive skriveferdigheter, bl.a. ved pedagogisk bruk av digitale læringsverktøy

- bruke muntlige aktiviteter som utgangspunkt for skriftlige aktiviteter og omvendt

- bevisstgjøre elevene på prosesser knyttet til lesing og skriving og hvordan de kan bruke disse strategisk i sin egen læring

- tilrettelegge for at elevene kan skape skriftlige og sammensatte tekster med flyt, presisjon og sammenheng

- bevisstgjøre elevene i valg av læringsstrategier

- arbeide selvstendig med problemstillinger i faget

- vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakter, og begrunne vurderingene

- velge ut og tilrettelegge arbeid med engelskspråklige tekster for barn og ungdom på en variert, utfordrende og inspirerende måte

Generell kompetanse

Studenten kan

- reflektere over egen læring og praksis i forhold til etiske grunnverdier og skolens ansvar for barn og unges personlige vekst i et historisk perspektiv

- arbeide selvstendig og sammen med andre for å identifisere, analysere og løse problemer knyttet til elevers læring og utvikling i engelskfaget

- vedlikeholde og utvikle egen språklige kompetanse

Sjå fagplanen.

Følgende arbeidskrav må leveres på engelsk og må være godkjent før eksamen i emnet kan avlegges:

• Individuell oppgave relatert til vurdering av elevtekst, med fokus på grammatikk (del A: språklig analyse av skriftlige tekster og skriftlig vurdering av elevtekst i gruppe, 500-700 ord; del B: individuell beskrivelse av opplegg knyttet til videre arbeid med spesifikke problemområder, som lyd- eller videofil, 5-7 minutter).
• Gruppeoppgave relatert til lesning og pedagogisk bruk av IKT-verktøy etter opplæring (utforming av en digital læringsressurs, for elevenes utvikling av leseferdigheter, om lag 15 min.)
• Individuell oppgave relatert til utviklingen av elevenes grunnleggende ferdigheter (5.-10. trinn), med vekt på relevant språklæringsteori og utvikling av egen praksis (del A: prosjektbeskrivelse og oppsummering av tilbakemeldinger fra eget kollegium på 500 ord +/- 10%; del B: utkast til rapport om eget utviklingsprosjekt med vekt på relevant språklæringsteori, læringsmål og vurderingspraksis på 1000 ord +/- 10%).

Studenter som ikke har anledning til å være med på samlingen i York gjennomfører et arbeidsprogram med tilhørende arbeidskrav. Dette fastsettes av faglærer.

For utfyllende informasjon om arbeidskrav, se emneplanens hoveddel.

Eksamensform

Individuell skriftleg mappeeksamen.

Studentane vel to tekstar frå arbeidsmappa (sjå under arbeidskrav over) etter nærare retningslinjer i undervisningsplanen. I tillegg skriv dei ein refleksjonstekst på 900 ord +/- 10 %, der dei mellom anna grunngir vala av tekstar til vurderingsmappa. Refleksjonsteksten inngår i vurderingsmappa saman med dei valde tekstane.

Målform: nynorsk.

Studentar som utan gyldig grunn ikkje har lagt inn tekstar innan fristane i den skriftlege digitale arbeidsmappa, får ikkje levere vurderingsmappe, og alle tekstane i arbeidsmappa må vere vurderte til godkjent for at studenten skal få levere vurderingsmappa.

Ny/utsett eksamen

Dersom studenten har stroke, kan han levere utbetra vurderingsmappe til ny eksamen. Også refleksjonsteksten må skrivast om for å gjere greie for endringane i tekstane i vurderingsmappa.