MGMU4100 Music and Music Education 1 Course description

Musikk og musikkdidaktikk (15+15+15 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 14. november 2016

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 25. januar 2021

Gjeldende fra høstsemesteret 2021

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7/trinn 5-10, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7/trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10 ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Gjennom fagfordypningen i musikk og musikkdidaktikk vil studentene utvikle inngående kunnskap om musikk både som vitenskapsfag og som skolefag. Sentralt i fagfordypningen er forholdet mellom musikk og læring i et multikulturelt samfunn i stadig forandring. I løpet av kurset får studentene innsikt i sentrale teoretiske perspektiver innenfor forskningsfeltet musikkpedagogikk/musikkdidaktikk og utvikler forsknings- og utviklingskompetanse som er relevant for dette feltet. Studentene skal bli i stand til å produsere ny kunnskap om hvordan teori, praksis og forskning samspiller i utviklingen av forskningsfeltet, og til kritisk refleksjon omkring musikkens, musikkundervisningens og musikkfagets rolle i skolen. Emnene skal gi et grunnlag for selvstendig arbeid med egen masteroppgave. Fagfordypningen inkluderer imidlertid også musikkutøving og praktiske tilnærminger til ulike typer av musikkundervisning.

Kurset er åpent for internasjonale studenter. Det innebærer at det vil bli holdt på engelsk dersom internasjonale studenter deltar, men at det i motsatt tilfelle vil holdes på norsk. Det finnes også en fagplan på engelsk.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen.

Opptak til Musikk og musikkdidaktikk krever fullført 60 studiepoeng Musikk på syklus 1.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.

Fagets innhold og oppbygging

Musikk og musikkdidaktikk (45 studiepoeng) er bygget opp av tre emner à 15 studiepoeng. Emnene er Musikk og musikkdidaktikk 1, Musikk og musikkdidaktikk 2 og Musikk og musikkdidaktikk 3. Grunnskolelærerstudenter må velge emne 1 og emne 2 innenfor et fag uavhengig om masteroppgaven skal være i fagdidaktikk eller profesjonsrettet pedagogikk. Emne 3 kan byttes med andre emner, i tråd med nasjonale retningslinjer.

Fagfordypningen i musikk og musikkdidaktikk presenterer en rekke ulike perspektiver på musikkundervining. Den har et særlig fokus på musikkundervisning i skolen, men inkluderer også ulike komparative perspektiver, for eksempel likheter og ulikheter mellom skolefag, musikalske kuturer og sjangre, og mellom det lokale og det globale. Disse perpektivene er relevante for å problematisere og reflektere over hensikten med og målet for musikkundervisning.

De ulike temaene som inngår i studiet er fordelt slik over de tre emnene:

Musikk og musikkdidaktikk 1: Musikkundervisning i det 21. århundret

Musikk i et maktperspektiv

Musikkundervisning, populærmusikk, medier og digitalisering

Psykologiske perspektiver på musikkundervisning

Perspektiver på musikkpedagogisk praksis: Planlegging og vurdering

Etiske perspektiver på musikkundervisning

Musikk og musikkdidaktikk 2: Kreativitet, musikkteknologi og kulturelt mangfold

Musikkdidaktisk teori og musikkpsykologi

Perspektiver på musikkpedagogisk praksis: Kreativitet og komposisjon

Populærmusikk, musikkteknologi og musikkundervisning

Flerkulturelle og etnologiske perspektiver på musikkbegrepet og musikkundervisning

Musikk og musikkdidaktikk 3: Musikklæreren som forsker

Musikkpedagogisk grunnlagstenkning

Musikkpedagogikk/musikkdidaktikk som forskningsfelt

Fagets arbeids- og undervisningsformer

Arbeidet og undervisningen i faget veksler mellom forelesninger, seminargrupper, praktisk prosjektarbeid, responsbasert arbeid i tekstverksted, veiledning og selvstendig arbeid, alt etter hvilke deler av studiet en arbeider med. En stor del av undervisningen vil foregå som tema- og blokkundervisning. Det legges vekt på studentaktive og dialogiske læringsformer. Faget krever stor grad av selvstendig arbeid med å lese, reflektere over og diskutere pensumtekster.

Læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold

Læreren er en viktig faktor for elevenes læring. I musikkfaget er det imidlertid ikke bare målbar og synlig læring hos enkelteleven som står i høysetet, men like mye musikkopplevelser som ikke kan måles eller uttrykkes i ord. Læreren har makt til både å skape gode opplevelser, men dessverre også til å krenke enkeltelever gjennom sitt musikk- og elevsyn. En dypere forståelse av elevmangfold i musikkfaget innebærer refleksjon over hvordan det kan skapes rom for musikkopplevelser og mestringsfølelse for alle og på alle nivåer i klasserommet. FNs menneskerettighetserklæring anerkjenner alle menneskers iboende verdighet, og at undervisning skal gjenspeile denne grunnleggende verdien. Barnekonvensjonen sier at barnets rett til fullt ut å delta i det kulturelle og kunstneriske liv skal respekteres og fremmes, og at tilgangen til egnede og like muligheter for kulturelle, kunstneriske, rekreasjons- og fritidsaktiviteter skal oppmuntres. Den sier dessuten at intet barn skal utsettes for nedverdigende behandling. Dette oppmuntrer til en fordypet refleksjon over etiske perspektiver på musikkundervisning.

Forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen

Studiet bygger på aktuell forskningsbasert kunnskap og erfaring knyttet til de aktivitets- og erkjennelsesformene vi finner i gjeldende læreplaner for musikkfaget i grunnskolen og i praksisfeltet. Gjennom studiet skal studentene få dypere innsikt i og erfaring med forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen. Dette forsknings- og utviklingsarbeidet knytter seg til det norske og internasjonale forskningsfeltet musikkdidaktikk/musikkpedagogikk (Music Education) og danner grunnlaget for arbeidet med masteroppgaven.

Utvikling av endringskompetanse

Studentenes endringskompetanse utvikles i møte med teoretisk og praktisk fagkunnskap, samt gjennom felles refleksjon over egen praksis. I studiet får studentene fordypet innsikt i samspillet mellom musikkfaglig og musikkdidaktisk kompetanse, læreridentitet og profesjonsutøvelse. Gjennom impulser fra pensumlitteraturen, som i syklus 2 gjerne representerer kritiske perspektiver på læring og utdanning, og ved anvendelse av studentaktiv og dialogisk undervisning, settes studentene i stand til å måtte forholde seg til andres syn og nye perspektiver. Derved utfordres studentene til å bevege seg bort fra skråsikre standpunkter, og til å i stedet utvikle et mer åpent og fleksibelt syn på faget og musikklærerrollen som innebærer en forståelse av at god profesjonsutøvelse alltid er gjenstand for forhandlinger. Slik vil studentene utvikle sin endringskompetanse.

Klasseledelse og lærerrollen

Musikk er et fag med mye lyd og aktivitet som fordrer en oppmerksom, tilstedeværende lærer i klasserommet. Å finne en balanse mellom positiv uro og et trygt læringsmiljø står sentralt når det gjelder klasseledelse i musikkfaget. Musikkfagets praktiske arbeidsmåter har i seg selv strukturerende elementer som i mange tilfeller gjør andre pedagogiske klasseledelsestiltak overflødige. For eksempel kan det å lede klassesang eller samspillsaktiviteter uten mange ord, men i stedet gjennom selv å synge og spille med, eller gjennom direksjon eller akkompagnement, være noen av musikklærerens naturlige redskaper for synlig eller klingende musikalsk klasseledelse som ivaretar balansen mellom arbeidsro og arbeidsglede på fagets premisser. På et mer uuttalt nivå vil også musikklærerens fagsyn, elevsyn og undervisningssyn påvirke hans eller hennes klasseledelse og lærerrolle - se forrige avsnitt og avsnittet om læringsledelse. For eksempel innebærer en grunnleggende dialogisk tilnærming til musikkundervisning at læreren ikke lukker dialogen i musikklasserommet ved å presentere musikalsk kunnskap og ferdigheter som noe entydig som krever fasitsvar. Dialogisk klasseledelse i musikk åpner i stedet for utforsking, undring og mangfold i musikklasserommet, noe som samsvarer med en holdning til musikkundervisning som er rustet for det 21. århundret.

Internasjonale perspektiver

Musikken er i seg selv internasjonal og flerkulturell, og undervisningen bærer preg av åpenhet mot andre land og kulturers musikk og tenkning. Denne åpenheten kommer også til uttrykk gjennom valg av pensumlitteratur, hvor vektleggingen av internasjonale perspektiver forsterkes utover i studiet. Det musikkdidaktiske/musikkpedagogiske forskningsfeltet er et mangfoldig og veletablert internasjonalt felt som studentene gradvis innvies i gjennom studiet. Deltakelse ved internasjonale forskningskonferanser sammen med studiets undervisere og forskere, enten på norsk jord eller i utlandet, vil være en måte å få innsikt i feltet på for studentene. I syklus 2 vil størstedelen av pensumlitteraturen være på engelsk og være hentet fra internasjonal forskningslitteratur.

Praksistilknytning

Musikk i lærerutdanningen er et profesjonsfag, og det legges vekt på at studentene får erfaring i planlegging og gjennomføring av musikktimer i skolen - i samarbeid med praksisskolen/praksisveileder og lærerne ved HiOA. I syklus 2 fordypes studentes refleksjon over egen praksis i lys av musikkdidaktisk forskningslitteratur som omhandler musikkpedagogisk praksis. De fleste studentene vil også selv gjennomføre undersøkelser i praksisfeltet i forbindelse med sine masterprosjekter.

Praksisopplæring

Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen og plan for praksis.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanene under punktet Vurderings-/eksamensformer.

Samlet vurdering

Det gis ingen samlet vurdering i Musikk og musikkdidaktikk. Emnene vil hver for seg bli oppført på vitnemålet.

Vurderingskriterier

A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F: Ikke bestått.Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved Oslomet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Practical training is the parts of the programme that take place in real-life working situations. Practical training is compulsory and worth 90 credits. It is organised in such a way that the students get to work with patients in different age groups and participate in interprofessional cooperation. Through the practical training, students are assigned tasks that provide the opportunity to discover and explore clinical nursing issues, and which require them to work in an evidence-based and person centered manner. The practical training is an important arena for developing new knowledge, skills and competence.

Efforts are made to allow all students to carry out practical training in different arenas. Students must adhere to the practical training establishment's rules for clothing, and the establishment may also have special requirements concerning tests and vaccinations. Gender-segregated practical training cannot be expected.

The practical training takes place in Oslo and in the Eastern part of the country, and commutes are therefore to be expected. Practical training consists of both practical training, activities along the way and supervised practical training that takes place during the practical training period. Each week is planned with an expected workload of 40 hours. Compulsory attendance during supervised practice periods amounts to an average of 30 hours per week, and 90 per cent attendance is required during this period.

In the municipal health service, the practical training places will comprise health centres, municipal emergency inpatient units, nursing homes, residential care homes and home-based services; while the practical training places in the specialist health service are mainly in hospitals. A rotation schedule is prepared for each practical training period, and will show an overview of the training during the day, evening, night and weekends and all planned activities. The rotation schedule is a cooperation between the educational institution, practical training establishment and the student.

During the practical training period, students receive supervision from a practical training supervisor and the contact lecturer. The supervision is intended to support the learning process in order for the student to achieve the learning outcomes for the practical training period. The practical training is assessed as passed or failed by the practical training supervisors in cooperation with the contact lecturer at the university.

Students who exceed the maximum permitted absence will fail the practical training period and are deemed to have used one of their attempts. For more information about practical training, see the Regulations relating to Studies and Examinations at OsloMet – Oslo Metropolitan University.

Inspirational practical training

The aim of the inspirational practical training is for students to gain some insight into professional practice and experience of specific nursing tasks early on in the study programme. Groups of two to three students receive supervision preferably from third year students, who have the responsibility for preparing the teaching activities. The inspirational practical training is carried out in the in the first semester.

Project-based practical training

The aim is to delve into issues related to the nursing discipline, elucidated with the help of relevant literature and practical training. Project-based practical training is carried out in groups with supervision from the contact lecturer. The project-based practical training is carried out as part of the courses SYKK/SYKP2200 Public Health and SYKK / SYKP3000 Student BEST.

The increasing globalisation of the labour market makes international experience and knowledge of languages and cultures more and more relevant for the profession. Internationalisation also provides insight into globalisation in general and contributes to improving the quality of the programme and strengthening the academic environment. Knowledge of international conditions is also important for developing knowledge in the nursing discipline.

Exchanges

Students at OsloMet are encouraged to take parts of the programme at an institution abroad. The programme has many partnersany partners abroad that might be relevant for students wanting to go on an exchange. The students can travel on exchange a maximum of 2 times during the study programme. Students can take three to six months of the programme in the fourth, fifth or sixth semester abroad.

In the 4th semester, you can travel abroad for an entire semester for both practical and theory courses at one of our partner universities. You can also travel abroad for theory courses only, after a compressed practical period in Norway. You also can travel for a 3-month public health internship to one of our internship partners. You then follow the subject SYK2900 Public Health in a Global Perspective, (link) https://student.oslomet.no/studier/-/studieinfo/emne/SYK2900/2024/H%C3%98ST

In the 5th semester you will find opportunities for exchange in practice for a whole semester.

In the 6th semester, you can go abroad for a 3-month internship before or after writing your bachelor's thesis, or a whole semester where, in addition to an internship period abroad, you write your bachelor's thesis while you are away. In the 6th semester it is mainly possible to exchange for a 3-month practice.

Criteria for student exchanges and information about stays abroad, can be found here: https://student.oslomet.no/utveksling

Internationalisation at home

The study programme boasts a multicultural student environment and focuses on cultural diversity and global issues. This approach contributes to greater understanding and improves the ability to work in a professional capacity in a diverse society. The English literature in the syllabus provides students with experience in reading academic literature and international research. An understanding of English academic literature is important to be able to actively participate in the international nursing community.

Academic staff affiliated to the study programme are part of international networks and research cooperation. Cooperation with colleagues from other countries contributes to internationalisation, for instance by inviting guest researchers and lecturers to OsloMet. This mainly takes place in the fourth semester, where the course SYKK/SYKP2200 Public Healt is carried out. In this course you study together with students who are on exchange to OsloMet and much of the teaching is arranged with English-speaking groups.

You will also be offered to participate in shorter international activities, at OsloMet or abroad. This can, for example, be in the form of COIL, BIP or international weeks in different courses.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om hvordan opplæringen i musikk kan tilpasses alle elevers forutsetninger og behov
• har inngående kunnskap om begynneropplæring i musikk [trinn 1-7]
• har inngående kunnskap om progresjon i undervisning og elevers læring i musikk

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og forholde seg kritisk til nasjonal og internasjonal forskning på vitenskapsfeltet musikkdidaktikk og kan anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen
• kan planlegge og gjennomføre undervisning i musikkfaget som fremmer elevens vitenskapelige tenkemåter
• kan på avansert nivå anvende prinsipper for musikkfagets læringsorienterte vurdering og slik bidra til at elevene lærer å reflektere over egen læring og utvikling
• kan utvikle, gjennomføre og evaluere forskningsbasert begynneropplæring i musikk som er forankret i avansert kunnskap [trinn 1-7]
• kan vurdere digitale uttrykk og ressurser kritisk og bruke dem i opplæringen på måter som styrker og utvikler musikkfagets didaktikk

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere og vurdere relevante musikkfaglige og etiske problemstillinger
• kan på systematisk vis planlegge, evaluere og revidere læringsopplegg med musikkfaget som grunnlag
• kan bidra til utviklingsarbeid som fremmer faglig og pedagogisk nytenkning i musikkfaget i skolen

Dette emnet har to hovedområder. Det første er knyttet til arbeid med musikkundervisning. Det innebærer blant annet å lage, gjennomføre og vurdere et forskningsbasert konsertforedrag for mellom- eller ungdomstrinnet over temaet musikk i et maktperspektiv i fordypningen i musikkorientering.

Den andre hovedområdet er knyttet til arbeid med tekster. Temaer som behandles er psykologiske, praktiske og etiske perspektiver på musikkundervisning i det 21. århundret.

The study programme is based on the national regulations relating to a common curriculum for health and social care education adopted by the Ministry of Education and Research on 6 September 2017, and the regulations relating to the national guidelines for nursing education adopted on 15 March 2019, with amendments of 1 December 2019. Nursing education in Norway is also subject to an EU directive. The directive concerns provisions regarding approval of academic qualifications for regulated professions in the EU and EEA. The study programme is in accordance with Directive 2005/36/EC on approvals of professional qualifications, with later amendments including Directive 2013/55/EU.

Approved by the Academic Affairs Committee at the Faculty of Health Sciences, 21 November 2019

Last adjusted by the Academic Affairs Committee at the Faculty of Health Sciences 6 December 2023

and by the Vice-Dean of the Faculty of Health Sciences 17 December 2024

Faculty of Health Sciences

Department of Nursing and Health Promotion

Year 2025

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Se nærmere informasjon i den innledende fagplandelen. Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

• Framlegg og drøfting av forskningsartikkel på ca. 30 minutter i grupper på 2 eller 3. Denne arbeidsformen skal utvikle studentens evne til å sette seg inn i å drøfte kritisk innholdet i musikkdidaktisk forskningslitteratur.
• Framføring av konsertforedrag i grupper som avslutning på fordypningsprosjekt i musikkorientering. Varighet: 30 minutter. Dette er en utforskende og kreativ arbeidsform som fremmer vitenskapelig tenkemåte hos studenter og elever.

Individuell muntlig eksamen med 15 minutters presentasjon over selvvalgt tema basert på pensum, og 10 minutter til spørsmål fra pensum fra sensorer.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen. Presentasjonen på 15 minutter må være over et annet selvvalgt tema basert på pensum.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Det benyttes to interne sensorer. En tilsynssensor er tilknyttet emnet, i henhold til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet.