MGMT5100 Matematikk og matematikkdidaktikk 3 Emneplan

Matematikk og matematikkdidaktikk

(15+15+15 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 10. november 2016

Gjeldende fra høstsemesteret 2017

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7/trinn 5-10 trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7/trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10 ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Faget skal representere en progresjon og utvidelse med utgangspunkt i matematikkfaget i syklus 1. Undervisningen er forskningsbasert i betydningen at den og pensum er oppdatert på nyere forskning og utviklingsarbeid, og at den som underviser har forskningserfaring fra emnet eller relaterte emner. Arbeidsmåtene i kurset er tett knyttet til forskning og utviklingsarbeid. Faget behandler matematikk sett i sammenheng med undervisning. I tillegg til matematikkfaglige emner omhandler faget hvordan matematikken har utviklet seg historisk og hvordan matematikken er oppbygd, hvordan elever utvikler matematikkompetanse og hvordan undervisning og formidling av matematikk kan foregå på ulike nivåer i utdanningssystemet. Emnene skal gi et faglig og metodologisk grunnlag for selvstendig arbeid med egen masteroppgave.

Gjennom faget vil studentene utvikle inngående kunnskaper om matematikk både som vitenskapsfag og som skolefag. De vil også utvikle inngående kunnskaper om hva nyere forskning sier om hvordan barn og unge lærer matematikk, og om hvordan de som lærere skal kunne arbeide med elever på ulike måter slik at matematikklæring kan skje.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen i tråd med utdanningenes programplaner.

Opptak til Matematikkdidaktikk krever fullført 60 studiepoeng matematikk på syklus 1.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.

Fagets innhold og oppbygging

Matematikkdidaktikk (45 studiepoeng) er bygget opp av tre emner à 15 studiepoeng. Emnene er Matematikkdidaktikk1, Matematikkdidaktikk 2 og Matematikkdidaktikk 3. Grunnskolelærerstudenter må velge emne 1 og emne 2 innenfor et fag uavhengig om masteroppgaven skal være i fagdidaktikk eller profesjonsrettet pedagogikk. Emne 3 kan byttes med andre emner i tråd med nasjonale retningslinjer.

Fagets arbeids- og undervisningsformer

Faget er organisert med forelesninger, seminargrupper og selvstendig arbeid. I faget vil de faglige og de didaktiske aspektene i sterk grad integreres. Studentene skal gjennomføre arbeidskrav i løpet av faget, både individuelt og i grupper. Det dreier seg om arbeid med og refleksjoner rundt elevers arbeid med matematikk, gjennomføring av korte undervisningsopplegg/observasjoner, drøfting av ulike typer matematikkfaglige oppgaver med mer. Noen av arbeidskravene kan bli knyttet til arbeid i veiledet praksis.

Læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold

Gjennom emne 1 får studentene en dypere teoretisk forståelse for hvordan elevers læring av matematikk foregår. I emne 2 er vekten mer på ulike perspektiver på undervisning, og studentene arbeider med disse teoretisk og praktisk. Gjennomgående i studiet er det vekt på den enkelte elevens tenkning og å bygge videre på elevenes kompetanse, på kommunikasjon i klasserommet og den gode matematiske samtalen.

Forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen

Matematikklærers daglige arbeid i skolen er også representert i pensum. Klasseromsforskning i matematikk danner en kilde for oppdatert kunnskap, og gir innsikt i forskningens betydning for lærers praksis, og hvordan systematisk innsamling av empiri kan utnyttes for å utvikle egen praksis. Et arbeidskrav i emne 2 består av et utviklingsarbeid i skolen.

Utvikling av endringskompetanse

Studentenes endringskompetanse utvikles gjennom en iterativ prosess av handling og refleksjon. I faget får studentene innsikt i samspillet mellom matematisk kompetanse, lærerkompetanse, identitet og profesjonsutøvelse. I tillegg møter studentene i emne 2 modeller som tillater dem å bruke denne innsikten til å endre sin praksis, for eksempel ved bruk av videoopptak fra egen undervisning og gjennom Lesson Study.

Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget

I emne 3 møter studentene forskning som belyser lærerrollen og matematikkundervisningen, nasjonalt og internasjonalt. Gjennom syklus 1 og emne 1 og 2 har studentene fått et grunnlag for å vurdere kritisk hvordan klasseledelse i matematikkfaget kan utøves for å bidra til gode holdninger til matematikkfaget, læring og trivsel.

Internasjonale perspektiver

Matematikk og matematikkdidaktikk er internasjonale fagområder. Arbeid med matematikkhistorien viser studentene hvordan ulike sivilisasjoner har bidratt i matematikkens utvikling. Litteratur innen matematikkdidaktikken viser likheter og forskjeller mellom det norske matematikkfaget og faget i andre land. I emne 2 og 3 står det sentralt å anlegge et internasjonalt, komparativt perspektiv på undervisningstradisjoner, også gjennom klasseromsforskning om algebraundervisning i forskjellige land. Pensum vil være på engelsk og ulike skandinaviske språk.

Praksistilknytning

Ved siden av en forskningslitteratur som for en stor del er praksisbasert, vil studentene også selv gjennomføre arbeidskrav i praksisfeltet.

Praksisopplæring

Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen og plan for praksis.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se høgskolens nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med fagansvarlig.

Arbeidskrav vurderes til ”Godkjent” eller ”Ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ”Ikke godkjent”, har anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanene under punktet Vurderings-/eksamensformer

Samlet vurdering

Det gis ingen samlet vurdering i Matematikkdidaktikk. Emnene vil hver for seg bli oppført på vitnemålet.

Vurderingskriterier

A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning når det gjelder læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning når det gjelder læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning når det gjelder læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning når det gjelder læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning når det gjelder læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F: Ikke Bestått. Har utilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved Oslomet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Emnet Matematikk og matematikkdidaktikk 3 omhandler ulike kritiske perspektiver på matematikkfaget. Vi ser faget ut fra et flerkulturelt perspektiv, demokratisk perspektiv og likestillingsperspektiv. Matematikkens rolle i samfunnet og matematikkfagets rolle i skolen belyses. Studentene fordyper seg i temaet modellering. I løpet av emnet utvikler studentene en prosjektskisse og gjør en litteraturgjennomgang rettet mo

Se fagplanen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap i matematikk og matematikkdidaktikk

• har inngående kunnskap om relevant forskning og teori og etikk

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og sammenfatte forskning på et avgrenset område

• kan vurdere digitale uttrykk og ressurser kritisk og bruke dem i opplæringen på måter som styrker og utvikler matematikkfagets didaktikk

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere og vurdere relevante faglige og etiske problemstillinger og bidra til utvikling av faglig felleskap på den enkelte skole

• har profesjonsfaglig digital kompetanse knyttet til modellering

• kan bidra til utviklingsarbeid som fremmer faglig og pedagogisk nytenkning i skolen

Emnet har to hovedområder. Det ene er matematikkens rolle i samfunnet og matematikkfagets rolle i skolen. Her behandles blant annet perspektiver som

• flerkulturelt perspektiv

• likestillingsperspektiv

• hva internasjonale studier sier om norsk matematikkundervisning, og et kritisk blikk på internasjonale studier og testing av elever

• etiske perspektiver

• matematikk og demokrati

• matematisk modellering

Det andre hovedområdet peker fram mot masteroppgaven. I undervisningen skal det arbeides med etiske spørsmål knyttet til forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til skolen. Studentene skal utarbeide en prosjektskisse for en masteroppgave og også foreta en litteraturgjennomgang som forarbeid til masteroppgaven.

Se fagplanen.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

• Studenten skal individuelt eller i gruppe på inntil tre velge tema for masteroppgave og levere prosjektskisse på 1800 ord +/- 10 %.

• Studenten skal individuelt eller i gruppe på inntil tre levere en gjennomgang av forskningslitteratur knyttet til masteroppgavens tema med et omfang på 1600 ord +/- 10 %.

• En individuell innleveringsoppgave (med et omfang på 5-10 sider) knyttet til det matematikkfaglige innholdet i emnet.

  Prosjektskisse og gjennomgangen av forskningslitteraturen skal vise forståelse for hva som er faglig relevante temaer å arbeide videre med i masteroppgaven. Arbeidskravene vil danne grunnlag for tildeling av veileder til masteroppgaven. For å sikre at studenten utvikler «profesjonsfaglig digital kompetanse knyttet til modellering», som én av læringsutbyttebeskrivelsene foreskriver, må studenten gjennomføre et modelleringsrelatert arbeid.

Skriftlig, individuell hjemmeeksamen over fem dager, omfang 3200 ord +/- 10 %.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Alle hjelpemidler tillatt.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

To interne sensorer. En tilsynssensor er tilknyttet emnet, i henhold til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved HiOA.