Programplaner og emneplaner - Student
MGMO5900 Masteroppgave Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Master Thesis
- Studieprogram
-
Grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7Grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10
- Omfang
- 30 stp.
- Studieår
- 2024/2025
- Pensum
-
VÅR 2025
- Timeplan
- Programplan
- Emnehistorikk
-
Fagplan
Masteroppgave
(30 studiepoeng)
Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 14. november 2016
Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 17. februar 2020
Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 25. januar 2021
Redaksjonell endring lagt inn 11. mai 2021
Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 24. januar 2022
Redaksjonell endring lagt inn 7. mars 2022 og 26. april 2024
Gjeldende fra høstsemesteret 2024
Innledning
Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7/trinn 5-10 trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7/trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10 ved Høgskolen i Oslo og Akershus, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.
Gjennom masteroppgaven demonstrerer studenten sin profesjonsrettede og forskningsforankrede kompetanse i masterfaget gjennom å gjennomføre et forsknings- og utviklingsprosjekt. Studenten videreutvikler sin kompetanse innen et avgrenset fagområde og bruker teori og forskningsmetoder på en etisk bevisst måte til å utvikle ny kunnskap innenfor fagfeltet. Gjennom arbeidet med prosjektet videreutvikles studentens kompetanse til å lese og formidle faglige problemstillinger på et avansert nivå.
Målgruppe
Aktive studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 og trinn 5-10, i tråd med programplanene for grunnskolelærerutdanningene.
Forkunnskapskrav
For å kunne levere masteroppgaven til sensur må følgende være bestått:
- FOU-oppgaven
- Emnet Vitenskapsteori og metode
Progresjonskravene for grunnskolelærerutdanningene er nærmere beskrevet i programplanen.
Læringsutbytte
Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanen.
Fagets innhold og oppbygging
Faget består av ett emne på 30 studiepoeng.
Skikkethetsvurdering
Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.
Se høgskolens nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.
Arbeidskrav
Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.
Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk..
Vurderings-/eksamensformer
Se emneplanen under punktet Vurderings-/eksamensformer.
Vurderingskriterier
A: Fremragende. Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Svært høyt kunnskapsnivå. Svært god analytisk evne og stor grad av selvstendighet. Kandidaten viser solid analytisk forståelse. Kandidaten viser særdeles god kunnskap og særdeles god oversikt over eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser svært gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen.
B: Meget god. Meget god prestasjon. Meget god oversikt over kunnskapsfeltet. Kan bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser meget god analytisk forståelse. Kandidaten viser meget god kunnskap og oversikt over eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser meget gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen.
C: God. Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kan gjøre greie for de viktigste elementene i fagfeltet. Viser god selvstendighet på de viktigste områdene. Kandidaten viser analytisk evne og forståelse. Kandidater viser god innsikt i de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten behersker bruken av disse kunnskapselementene.
D: Nokså god. En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kan til en viss grad bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser i en viss grad analytisk evne og forståelse. Kandidaten viser en del innsikt i de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i eksamensemnets faglige innhold, men oversikt over de viktigste kunnskapselementene mangler. Kandidaten behersker i en viss grad bruken av disse kunnskapselementene.
E: Tilstrekkelig. En prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene gitt som læringsutbyttebeskrivelser. Kandidaten viser begrenset, men tilstrekkelig, analytisk evne, forståelse og selvstendighet. Kandidaten har tilstrekkelig oversikt over viktige kunnskapselement i eksamensemnets faglige innhold, men kandidatens kunnskap er ufullstendig og preget av begrenset innsikt i sammenhengene i emnet. Kandidaten behersker i begrenset grad bruken av disse kunnskapselementene.
F: Ikke bestått. Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Mangler både detaljkunnskap og oversikt. Kandidaten viser svært liten analytisk evne og forståelse. Kandidaten viser store og åpenbare kunnskapsmangler i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser liten innsikt i sammenhengene..
Rettigheter og plikter ved eksamen
Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet -storbyumiversitetet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.
Forkunnskapskrav
Se fagplanen.
Læringsutbytte
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- har avansert kunnskap enten i et valgt undervisningsfag og fagets didaktikk eller i valgt pedagogisk fordypning
- har spesialisert innsikt i et avgrenset fagområde med klar relevans for lærerarbeid i grunnskolen
- har inngående kunnskap om relevant nasjonal og internasjonal forskning og utviklingsarbeid
- har inngående kunnskap om teori og vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetoder og etikk
Ferdigheter
Studenten
- kan analysere og forholde seg kritisk til nasjonal og internasjonal forskning
- kan identifisere, undersøke og analysere faglige problemstillinger basert på kunnskap om masterfagets egenart, verdigrunnlag og historie, og bruke slik innsikt i forsknings- og utviklingsarbeid
- kan kritisk anvende forskningsbasert profesjonsretta kunnskap i masterfaget til utforskning av nye problemområder
Generell kompetanse
Studenten
- kan identifisere, analysere og vurdere relevante faglige og etiske problemstillinger i et konkret forsknings- og utviklingsprosjekt
- kan på et avansert nivå formidle og kommunisere om faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen
Arbeids- og undervisningsformer
Arbeidet med masteroppgaven er i hovedsak et selvstendig arbeid, supplert med veiledning og seminarer hvor studentene legger fram sitt arbeid for hverandre. Hensikten med dette er å utvikle kompetansen til å formidle egen og andres forskning på en forsvarlig måte. Dette forutsetter en kompetanse til å forholde seg kritisk og konstruktivt til forskningsarbeid.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Retten til å avlegge eksamen forutsetter at følgende arbeidskrav er godkjent:
- Deltakelse på seminar: hver student presenterer tema og metode for masteroppgaven på et seminar, normalt tidlig i 10. semester. På seminaret presenteres og drøftes relevante sider ved det tidlige arbeidet med masteroppgaven. Studenten må også delta som diskusjonspartner for medstudentene i gruppa. Presentasjonen skal være på om lag 15 minutter
- Delta i samtaler med veileder etter oppsatt plan
Formålet med arbeidskravene er fundert på læringsutbyttebeskrivelsene som krever at studenten, på et avansert nivå, kan formidle og kommunisere om faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen. Å utvikle slik kompetanse krever at man har mulighet til å formidle og diskutere problemstillinger.
Vurdering og eksamen
Masteroppgaven kan gjennomføres individuelt eller i gruppe på inntil tre studenter. Det er ett hovedformat for masteroppgaven:
Akademisk masteroppgave. Omfang ved individuell innlevering 20.000 ord +/- 10%, dersom to studenter skiver sammen er omfanget 30.000 ord +/- 10 %, dersom tre studenter skriver sammen er omfanget 40.000 ord +/- 10 %.
Merknader:
- Som et alternativ til den akademiske masteroppgaven, kan studenter som arbeider innenfor begynneropplæring, naturfag, norsk, engelsk, matematikk, musikk, kroppsøving, RLE, digitalt støttet pedagogikk, profesjonsrettet pedagogikk, samfunnsfag, spesialpedagogikk og kunst og håndverk gjennomføre masteroppgaven som et entreprenørielt utviklingsarbeid.
Denne masteroppgaven har tre komponenter: 1) Utvikling av didaktisk produkt. Omfang av det didaktiske produktet ved individuell innlevering er tilsvarende 10000 ord +/- 10%. Dersom to eller tre studenter gjennomfører sammen skal innleveringen være tilsvarende 15000 ord +/- 10%. 2) En skriftlig forklaring om hvordan det didaktiske produktet er tenkt brukt og en vitenskapelig forankret begrunnelse for produktet har et omfang på 5000 ord +/- 10% ved individuell innlevering og 7500 ord +/- 10% der to eller tre skriver sammen. 3) En muntlig presentasjon av utviklingsprosjektet på 25 minutter etterfulgt av en fagsamtale på 20 minutter. Det didaktiske produktet og den skriftlige bruksanvisningen og vitenskapelige forankrede begrunnelsen leveres 10 virkedager før den muntlige presentasjonen. Det gis én karakter som fastsettes etter at alle de tre komponentene er gjennomført.
- For studenter som gjennomfører masteroppgave i begynneropplæring, må oppgaven være flerfaglig og inneholde fagstoff og perspektiver fra minst to av fagene matematikk, norsk eller pedagogikk.
- For studenter som gjennomfører masteroppgave i spesialpedagogikk, kan studenter som et alternativ til den akademiske masteroppgaven, skrive en vitenskapelig artikkel med overbyggende kappe. Omfang på artikkelen blir bestemt av forfatterveiledningen til det enkelte tidsskrift. I tillegg kommer en kappetekst som er på 5000-7000 ord +/- 10% for studenter som skriver alene, og 6000-8000 ord +/- 10% der to eller tre studenter skriver sammen.
- For studenter som velger å gjennomføre masteroppgaven som gruppearbeid, skal det gå tydelig fram i egen redegjørelse hvordan arbeidet er fordelt, og hvordan hver enkelt oppfyller kravet om selvstendig vitenskapelig arbeid. Her benyttes en medforfattererklæring som begge eller alle tre parter signerer.
- For studenter som tar masterfaget engelsk og engelskdidaktikk, må masteroppgaven skrives på engelsk.
Ny/utsatt eksamen
Det er ikke adgang til å få vurdert en ny masteroppgave i samme studieprogram når studenten tidligere har fått vurdert sin oppgave med bestått resultat. Dersom masteroppgaven vurderes til ikke bestått, kan studenten levere ny eller revidert oppgave én gang, jf. § 5-6 i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. I særskilte tilfeller kan det vurderes å endre om oppgaven skal leveres i gruppe eller individuelt.
Hjelpemidler ved eksamen
Alle hjelpemidler er tillatt
Vurderingsuttrykk
Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.
Sensorordning
En intern og en ekstern sensor vurderer masteroppgaven. Intern sensor leder kommisjonen. Veileder skal ikke delta på sensurmøtet.
Bruk av sensorer er nedfelt i retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet.