MGMO5900 Masteroppgave Emneplan

Masteroppgave

(30 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 14. november 2016

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 17. februar 2020

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 25. januar 2021

Redaksjonell endring lagt inn 11. mai 2021 og 7. mars 2022

Gjeldende fra høstsemesteret 2021

;

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7/trinn 5-10 trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7/trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10 ved Høgskolen i Oslo og Akershus, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

;

Gjennom masteroppgaven demonstrerer studenten sin profesjonsrettede og forskningsforankrede kompetanse i masterfaget gjennom å gjennomføre et forsknings- og utviklingsprosjekt. Studenten videreutvikler sin kompetanse innen et avgrenset fagområde og bruker teori og forskningsmetoder på en etisk bevisst måte til å utvikle ny kunnskap innenfor fagfeltet. Gjennom arbeidet med prosjektet videreutvikles studentens kompetanse til å lese og formidle faglige problemstillinger på et avansert nivå.

;

Målgruppe

Aktive studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 og trinn 5-10, i tråd med programplanene for grunnskolelærerutdanningene.

;

Forkunnskapskrav

For å kunne levere masteroppgaven til sensur må følgende være bestått:

• FOU-oppgaven
• Emnet Vitenskapsteori og metode

;

Progresjonskravene for grunnskolelærerutdanningene er nærmere beskrevet i programplanen.

;

Læringsutbytte

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanen.

;

Fagets innhold og oppbygging

Faget består av ett emne på 30 studiepoeng.

;

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

;

Se høgskolens nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

;

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

;

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk..

;

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanen under punktet Vurderings-/eksamensformer.

;

Vurderingskriterier

A: Fremragende. Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Svært høyt kunnskapsnivå. Svært god analytisk evne og stor grad av selvstendighet. Kandidaten viser solid analytisk forståelse. Kandidaten viser særdeles god kunnskap og særdeles god oversikt over eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser svært gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen.

;

B: Meget god. Meget god prestasjon. Meget god oversikt over kunnskapsfeltet. Kan bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser meget god analytisk forståelse. Kandidaten viser meget god kunnskap og oversikt over eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser meget gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen.

;

C: God. Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kan gjøre greie for de viktigste elementene i fagfeltet. Viser god selvstendighet på de viktigste områdene. Kandidaten viser analytisk evne og forståelse. Kandidater viser god innsikt i de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten behersker bruken av disse kunnskapselementene.

;

D: Nokså god. En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kan til en viss grad bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser i en viss grad analytisk evne og forståelse. Kandidaten viser en del innsikt i de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i eksamensemnets faglige innhold, men oversikt over de viktigste kunnskapselementene mangler. Kandidaten behersker i en viss grad bruken av disse kunnskapselementene.

;

E: Tilstrekkelig. En prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene gitt som læringsutbyttebeskrivelser. Kandidaten viser begrenset, men tilstrekkelig, analytisk evne, forståelse og selvstendighet. Kandidaten har tilstrekkelig oversikt over viktige kunnskapselement i eksamensemnets faglige innhold, men kandidatens kunnskap er ufullstendig og preget av begrenset innsikt i sammenhengene i emnet. Kandidaten behersker i begrenset grad bruken av disse kunnskapselementene.

;

F: Ikke bestått. Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Mangler både detaljkunnskap og oversikt. Kandidaten viser svært liten analytisk evne og forståelse. Kandidaten viser store og åpenbare kunnskapsmangler i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser liten innsikt i sammenhengene..

;

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved Oslomet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Etter fullført fag har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har bred kunnskap om teorier, muligheter og utfordringer knyttet til digitalt støttet pedagogikk for skole, klasserom og læring
• har kunnskaper om trender innen digitalt støttet pedagogikk
• kjenner til nasjonal og internasjonal forskning og utvikling innen digitalt støttet pedagogikk
• har bred kunnskap om didaktisk bruk av digitale verktøy og evne til å sette seg inn i ny teknologi
• har kunnskaper om digital dømmekraft
• kjenner til de digitale medienes rolle i et samfunnsmessig og praktisk perspektiv
• viser god kunnskapsoversikt om skolers og læreres oppdrag med å utnytte klassen som fellesskap for å skape inkluderende klasserom
• dokumenterer aktuell og oppdatert kunnskap og nyansert forståelse om problemer skolen kan skape i forholdet til den enkelte elev, elevgruppe og lokalsamfunn
• viser god innsikt i kjennetegn ved det profesjonelle møtet
• viser god kunnskap om lokalt utviklingsarbeid på disse områdene
• viser bred kunnskap om digitale dimensjonen i barn og unges hverdagsliv

Ferdigheter

Studenten

• kan utvikle og vurdere digitale læringsressurser for bruk i læringsarbeid
• kan reflektere over bruk av digitale verktøy for samarbeidslæring
• kan designe digitale læringsaktiviteter og læringsmiljøer for å legge til rette for aktive læringsformer
• kan anvende søkeverktøy og kritisk evaluere informasjon fra digitale kilder
• kan reflektere over elevkulturens betydning for elevens læring, og over handlingsrom for å skape et klasserom for alle
• kan tilrettelegge for og anvende varierte metoder i forskjellige fag, som ivaretar hvordan ulike elever krever ulik tilrettelegging med hensyn til faginnhold, arbeidsmåter og progresjon
• viser evne og vilje til faglig samarbeid
• kan reflektere over muligheter og begrensninger ved lokalt utviklingsarbeid på disse områdene

Generell kompetanse

Studenten

• kan planlegge, designe og gjennomføre undervisning i, med og om teknologi
• har innsikt i barn og unges mediebruk og hvordan legge til rette for utvikling av elevenes digitale dømmekraft
• kan formidle erfaringer om og bidra til utvikling av digital praksis i skolen
• kan analysere og forholde seg kritisk til nasjonal og internasjonal forskning innen de aktuelle temaene, og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen
• viser evne og vilje til å finne fram til egne profesjonelle kompetansebehov
• Viser god innsikt i og vilje til å arbeide med pedagogisk utviklingsarbeid

Se fagplanen.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter gjennomføring av arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Arbeidskravene tar opp, binder sammen og utdyper sentrale perspektiver og dilemma knyttet til fagets to deler og studentenes selvvalgte problemstillinger.

Følgende arbeidskrav må være bestått for å kunne avlegge eksamen:

• Inviduell fagtekst der studentene diskuterer sammenhengen mellom temaet “Inkludering og klassen som fellesskap” og fagfordypningen. Studenten utvikler selv tema, tittel og problemstilling. Fagteksten skal ha et omfang på 2000 ord +/- 10 %.
• Individuell fagtekst for å få innsikt i fagområdets egenart: Studentene skal skrive et fagnotat om digital kompetanse knyttet til et skolefag eller begynneropplæring. Formålet med arbeidskravet er å stimulere refleksjon mellom forskningsfeltet og praksis. Omfang: 1500 ord +/- 10 %.

• Utvikling og vurdering av en digital læringsressurs.

  • Del 1 gruppeoppgave: Utvikling av en digital læringsressurs for å fremme aktive læringsformer innen et skolefag eller begynneropplæring. Formålet med arbeidskravet er å få erfaring med å utvikle en digitale læringsressurser. Omfang: 5 til 10 arbeidstimer per student. Grupperapport 1500 ord +/- 10 %.
  • Del 2 individuell oppgave: Vurdering av og tilbakemelding til en gruppes digitale læringsressurs, Omfang per tilbakemelding: 500 ord +/- 10 %.

Faglige aktiviteter med krav om deltakelse

Krav om deltakelse skal bidra til å kvalifisere for eksamen og knytte studiet til profesjonsfeltet. Det er krav om deltakelse i følgende aktiviteter:

• Introduksjonsuka. Her presenteres fagets innhold, og studenten får dypere innsikt i både fellesdelen og fagfordypningen
• Deltakelse i tre seminarer, ett for hver av arbeidskravene. Studenten skal trekke på kunnskaper fra både fellestema og fordypningstema og vurdere sammenhenger

Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over medfører at studenten ikke får avlegge eksamen i emnet. Sykdom fritar ikke fra kravet om deltakelse. For studenter med gyldig fravær vil det bli utformet en kompensatorisk oppgave/alternativ gjennomføring. Form og omfang avtales med faglærer.

Alle hjelpemidler tillatt.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Intern og ekstern sensor.

Pedagogikk fordypning 1:

Digitalt støttet pedagogikk

(30 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 14. november 2016

Redaksjonelle endringer foretatt 12. desember 2019

Gjeldende fra høstsemesteret 2020

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7/trinn 5-10 trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7/trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10 ved OsloMet – storbyuniversitetet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Digitalt støttet pedagogikk omfatter et fellestema for fordypningene i profesjonsrettet pedagogikk, spesialpedagogikk og digitalt støttet pedagogikk, og et fordypningstema i digitalt støttet pedagogikk. Faget danner samtidig grunnlag for en pedagogisk mastergrad innen grunnskolelærerutdanningene.

Økt bruk av digitale verktøy i skolen fører til at lærerens undervisningspraksis er i stadig endring. Gjennom dette emnet skal studenten oppnå en grunnleggende forståelse av hvordan pedagogisk bruk av digitale verktøy kan bidra til nye didaktiske arbeidsformer, samt problemstillinger som kan gi perspektiver på muligheter og begrensninger ved integrering av digitale verktøy i undervisning. Det blir lagt vekt på teoretisk og praktisk innføring i å mestre disse nye didaktiske arbeidsformene.

Faget kvalifiserer for ledelse av læringsprosesser blant elever og kollegaer i en utdanning som skal bidra til læring og danning for alle. Studentene får utvidet kunnskap og kyndighet til å håndtere undervisningsrelaterte oppgaver i grunnskolen, og utvikle egen yrkespraksis som del av et profesjonelt fellesskap.

Faget har oppmerksomhet mot sentrale pedagogiske temaer som skal realiseres arbeid med skolefag. Fordypningen inviterer derfor studenten til refleksjon over hvordan disse utfordringene kan håndteres i grunnopplæringen. Disse utfordringene kommer til uttrykk på forskjellig måte i ulike fag og på ulike alderstrinn. Faget er utformet for å støtte studentenes videreutvikling av et bredt yrkesrepertoar for å arbeide profesjonelt med inkludering og forsterket opplæring i grunnskolen, ta ansvar for den profesjonelle samtale og kunne bidra til å utvikle egen yrkespraksis i det kollegiale fellesskapet.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen.

Læringsutbytte

Læringsutbytte er nærmere beskrevet i emneplanen.

Fagets innhold og oppbygging

Digitalt støttet pedagogikk (30 studiepoeng) består av ett emne, med temaene «et klasserom for alle» og «digitalt støttet pedagogikk», og gjennomføres i sjette semester.

Fagets arbeids- og undervisningsformer

Faget er utformet for å støtte studentenes videreutvikling av et bredt yrkesrepertoar for å arbeide profesjonelt med inkludering og forsterket opplæring i grunnskolen. Det vil derfor bli vektlagt variasjon i organiserings- og arbeidsformer, som individuelt studiearbeid, gruppe- og kollokviearbeid, fagadministrativ bruk av LMS, seminardeltakelse, presentasjoner og vurderingsarbeid. Deler av undervisningen blir organisert som seminar med aktiv studentdeltakelse, der studentene presenterer og drøfter sentrale faglige begreper og perspektiver for hverandre. Videre drøfter de mulig håndtering av caser fra klasserommet i lys av slike begreper og perspektiver og analyserer dialogiske kvaliteter i egen faglig kommunikasjon. Studiefagsevaluering gjennomføres av studenter og lærere i fellesskap.

Det forventes aktiv deltagelse gjennom hele emnet.

Praksisopplæring

Studentene, faglærere og praksislærere samarbeider om å planlegge og oppsummere praksisperioder. Oppgaver studenter utfører i praksis vil kunne knyttes til undervisningen.

Praksisopplæringen er nærmere beskrevet i programplanen og i en egen fagplan for praksis.

Praksisrelaterte oppgaver

Praksisrelaterte oppgaver inngår som arbeidskrav i studiet. Oppgavene innpasses i den enkelte students interessefelt og utdanningsløp. Praksisrelaterte oppgaver kan for eksempel omfatte observasjon, intervju eller refleksjonsbaserte samhandlingsaktiviteter med fagpersoner i praksisfeltet, ved den pedagogisk-psykologisk tjenesten eller ved pedagogiske fagsentra mv. Deler av de praksisrelaterte oppgavene kan utføres som del av et utenlandsopphold.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til ”Godkjent” eller ”Ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ”Ikke godkjent”, har anledning til en eller to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Læring i faget forutsetter samhandling med medstudenter og faglærere om sentrale kunnskapsområder. Emnet skal bidra til kritisk tenkning, selvstendighet og refleksjon hos studenten. Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanen under punktet Vurderings-/eksamensformer.

Vurderingskriterier

A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende oversikt over emnet og en analytisk evne til selvstendig bruk av relevante kunnskaper. Viser høyt faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god oversikt over emnet og en analytisk evne til selvstendig bruk av relevant kunnskap. Viser høyt faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god oversikt over emnet og en analytisk evne til selvstendig bruk av relevant kunnskap. Viser et tilfredsstillende faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå, samt og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset over emnet og en analytisk evne til selvstendig bruk av relevant kunnskap. Viser et tilfredsstillende faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå, samt selvstendig refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F: Ikke bestått. Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved Oslomet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

En intern og en ekstern sensor vurderer masteroppgaven. Intern sensor leder kommisjonen. Veileder skal ikke delta på sensurmøtet.

Bruk av sensorer er nedfelt i retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet.