EPN

MGMO5900 Masteroppgave Emneplan

Engelsk emnenavn
Master Thesis
Studieprogram
Grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 / Grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10
Omfang
30.0 stp.
Studieår
2020/2021
Timeplan
Emnehistorikk

Fagplan

Masteroppgave

(30 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 14. november 2016

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 17. februar 2020

Gjeldende fra høstsemesteret 2020

 

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7/trinn 5-10 trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7/trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10 ved Høgskolen i Oslo og Akershus, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

 

Gjennom masteroppgaven demonstrerer studenten sin profesjonsrettede og forskningsforankrede kompetanse i masterfaget gjennom å gjennomføre et forsknings- og utviklingsprosjekt. Studenten videreutvikler sin kompetanse innen et avgrenset fagområde og bruker teori og forskningsmetoder på en etisk bevisst måte til å utvikle ny kunnskap innenfor fagfeltet. Gjennom arbeidet med prosjektet videreutvikles studentens kompetanse til å lese og formidle faglige problemstillinger på et avansert nivå.

 

Målgruppe

Aktive studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 og trinn 5-10, i tråd med programplanene for grunnskolelærerutdanningene.

 

Forkunnskapskrav

For å kunne levere masteroppgaven til sensur må følgende være bestått:

  • FOU-oppgaven

  • Emnet Vitenskapsteori og metode

 

Progresjonskravene for grunnskolelærerutdanningene er nærmere beskrevet i programplanen.

 

Læringsutbytte

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanen.

 

Fagets innhold og oppbygging

Faget består av ett emne på 30 studiepoeng.

 

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

 

Se høgskolens nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

 

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

 

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk..

 

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanen under punktet Vurderings-/eksamensformer.

 

Vurderingskriterier

A: Fremragende. Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Svært høyt kunnskapsnivå. Svært god analytisk evne og stor grad av selvstendighet. Kandidaten viser solid analytisk forståelse. Kandidaten viser særdeles god kunnskap og særdeles god oversikt over eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser svært gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen.

 

B: Meget god. Meget god prestasjon. Meget god oversikt over kunnskapsfeltet. Kan bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser meget god analytisk forståelse. Kandidaten viser meget god kunnskap og oversikt over eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser meget gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen.

 

C: God. Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kan gjøre greie for de viktigste elementene i fagfeltet. Viser god selvstendighet på de viktigste områdene. Kandidaten viser analytisk evne og forståelse. Kandidater viser god innsikt i de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten behersker bruken av disse kunnskapselementene.

 

D: Nokså god. En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kan til en viss grad bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser i en viss grad analytisk evne og forståelse. Kandidaten viser en del innsikt i de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i eksamensemnets faglige innhold, men oversikt over de viktigste kunnskapselementene mangler. Kandidaten behersker i en viss grad bruken av disse kunnskapselementene.

 

E: Tilstrekkelig. En prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene gitt som læringsutbyttebeskrivelser. Kandidaten viser begrenset, men tilstrekkelig, analytisk evne, forståelse og selvstendighet. Kandidaten har tilstrekkelig oversikt over viktige kunnskapselement i eksamensemnets faglige innhold, men kandidatens kunnskap er ufullstendig og preget av begrenset innsikt i sammenhengene i emnet. Kandidaten behersker i begrenset grad bruken av disse kunnskapselementene.

 

F: Ikke bestått. Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Mangler både detaljkunnskap og oversikt. Kandidaten viser svært liten analytisk evne og forståelse. Kandidaten viser store og åpenbare kunnskapsmangler i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser liten innsikt i sammenhengene..

 

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved Oslomet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Forkunnskapskrav

Se fagplanen.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • har avansert kunnskap enten i et valgt undervisningsfag og fagets didaktikk eller i valgt pedagogisk fordypning  
  • har spesialisert innsikt i et avgrenset fagområde med klar relevans for lærerarbeid i grunnskolen
  • har inngående kunnskap om relevant nasjonal og internasjonal forskning og utviklingsarbeid
  • har inngående kunnskap om teori og vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetoder og etikk

Ferdigheter

Studenten

  • kan analysere og forholde seg kritisk til nasjonal og internasjonal forskning
  • kan analysere faglige problemstillinger basert på kunnskap om masterfagets egenart, verdigrunnlag og historie og bruke slik innsikt i forsknings- og utviklingsarbeid
  • kan kritisk anvende forskningsbasert profesjonsretta kunnskap i masterfaget til utforskning av nye problemområder

Generell kompetanse

Studenten

  • kan analysere og vurdere relevante faglige og etiske problemstillinger i et konkret forsknings- og utviklingsprosjekt
  • kan på et avansert nivå formidle og kommunisere om faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen

Innhold

Masteroppgaven skal være et selvstendig, vitenskapelig arbeid der studenten demonstrerer innsikt i aktuell forskning og teorier, metoder og tilnærminger som er relevante for oppgavens tema og problemstilling. Masteroppgaven skal være profesjonsrettet og praksisorientert. Masteroppgaven i undervisningsfag skal ha solid forankring i fag og fagdidaktikk, og kan i tillegg omfatte elementer fra pedagogikk. Masteroppgave i en av pedagogikkfordypningene, profesjonsrettet pedagogikk, digital pedagogikk eller spesialpedagogikk skal være orientert mot arbeid i klasserommet og bør knyttes til undervisning og læring i fag.

På grunnlag av godkjent skisse for masteroppgaven får hver student utnevnt veileder, eventuelt to veiledere (hovedveileder og biveileder).  Veileder oppnevnes av faglig leder for studiet etter samråd med studenten. Det gis inntil 14 timer veiledning på masteroppgaven.

Arbeids- og undervisningsformer

Arbeidet med masteroppgaven er i hovedsak et selvstendig arbeid, supplert med veiledning og seminarer hvor studentene legger fram sitt arbeid for hverandre.

Delingskonferanse

Etter fristen for innlevering av masteroppgaven blir det arrangert en delingskonferanse der studentene legger fram tema og funn fra egen masteroppgave. Hensikten med konferansen er å utvikle kompetansen til å formidle egen og andres forskning på en forsvarlig måte. Dette forutsetter en kompetanse til å forholde seg kritisk og konstruktivt til forskningsarbeid.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Retten til å avlegge eksamen forutsetter at følgende arbeidskrav er godkjent:

  • Deltakelse på oppstartsseminar: hver student presenterer tema og metode for masteroppgaven på et seminar, normalt tidlig i 10. semester. På seminaret presenteres og drøftes relevante sider ved det tidlige arbeidet med masteroppgaven. Studenten må også delta som diskusjonspartner for medstudentene i gruppa. Presentasjonen skal være på om lag 15 minutter
  • Delta i samtaler med veileder etter oppsatt plan

Formålet med arbeidskravene er fundert på læringsutbyttebeskrivelsene som krever at studenten, på et avansert nivå, kan formidle og kommunisere om faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen. Å utvikle slik kompetanse krever at man har mulighet til å formidle og diskutere problemstillinger.

Vurdering og eksamen

Masteroppgaven kan skrives individuelt eller i gruppe på inntil 3 studenter, omfang ved individuell innlevering 20.000 ord +/-), dersom to studenter skiver sammen er omfanget 30 000 ord +/- 10 %, dersom tre studenter skriver sammen er omfanget 40 000 ord +/- 10 %. 

Merknader:

  • For studenter som skriver masteroppgave i norsk og norskdidaktikk, må oppgaven skrives på motsatt målform som eksamen i (sett inn emne og kode når det er klart), se emneplanen for …
  • For studenter som skriver masteroppgave i begynneropplæring må oppgaven være flerfaglig og inneholde fagstoff og perspektiver fra minst to av fagene matematikk, norsk eller pedagogikk
  • For noen fagfordypninger kan det bli tilbud om å skrive masteroppgaver i andre formater

Ny/utsatt eksamen

Det er ikke adgang til å få vurdert en ny masteroppgave i samme studieprogram når studenten tidligere har fått vurdert sin oppgave med bestått resultat. Dersom masteroppgaven vurderes til ikke bestått, kan studenten levere ny eller revidert oppgave én gang, jf. § 5-6 i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Hjelpemidler ved eksamen

Alle hjelpemidler er tillatt

Vurderingsuttrykk

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Sensorordning

En intern og en ekstern sensor vurderer masteroppgaven. Veileder er sekretær for eksamenskommisjonen og deltar på sensurmøtet, men skal ikke være med på karaktersettingen.

Bruk av sensorer er nedfelt i retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet.