EPN

MGMH2100 Mat og helse 1, emne 1 Emneplan

Engelsk emnenavn
Health and Nutrition 1, Subject 1
Studieprogram
Grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 / Grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10
Kompletterende lærerutdanning
Omfang
30.0 stp.
Studieår
2021/2022
Emnehistorikk

Fagplan

Mat og helse 1 (30 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 14. november 2016

Gjeldende fra høstsemesteret 2017

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7 og trinn 5-10, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7 og trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 og trinn 5-10 ved OsloMet - storbyuniversitetet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

 

Mat og helse som lærerutdanningsfag

Mat og helse er et allmenndannende, praktisk og estetisk profesjonsfag og er det eneste skolefaget som har et innhold og arbeidsmåter der elevene kan lære å løse praktiske oppgaver og tilegne seg teori om mat og kosthold, ernæring, helse, hygiene, miljø og forbruk. Faget er satt sammen av naturfaglige, ernæringsfaglige, samfunnsfaglige og praktiske deler. Faget gir kunnskap om måltidet og hvordan måltidene er en del av vår danning. Fagdidaktikken gir kunnskap om og innsikt i mat og helse-faget som undervisningsfag og ulike sider ved det å legge til rette for at elever i grunnskolen skal lære faget. Gjennom studentaktive arbeidsformer gis det erfaring med å presentere og diskutere fagdidaktiske emner.

 

Studentene skal gjennom studiet utvikle kompetanse innenfor fagområdets helsefremmende (forebyggende), miljømessige og kulturelle dimensjoner (enkeltindivider og samfunn). Mat og helse skal fremme forståelse og respekt for norske, samiske og andre lands mattradisjoner og -kultur.

Gjennom faget kan studenten lære å foreta bevisste valg som gjelder egen helse og eget miljø samt å omsette dette i praktisk handling. Gjennom praktisk arbeid får studenten kompetanse i å lage trygg og ernæringsmessig god mat.

 

Grunnskolelærere må ha kjennskap til bærekraftig utvikling og kunnskaper om lokale og globale miljøutfordringer. Produksjon og omsetning av varer i vårt moderne samfunn gir mange valgmuligheter og stiller krav til forbrukernes kompetanse slik at en kan gjøre bevisste valg om egen helse og miljø.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 og trinn 5-10. Lærere som ønsker videreutdanning.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen og lærerutdanning for tospråklige lærere på OsloMet, i tråd med utdanningenes programplaner.

 

Eksterne søkere må ha bestått lærerutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen.

 

Søkere som Utdanningsdirektoratet har vurdert til å ha lærerutdanning fra utlandet, men som mangler fag/studiepoeng for å bli godkjent lærer i norsk grunnopplæring, kan også søke. Slike søkere må i tillegg oppfylle kravet til generell studiekompetanse.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.

 

Fagets innhold og oppbygging

Mat og helse (30 studiepoeng) består av ett emne på 30 studiepoeng. Minste kompetansegivende enhet for dette faget er 30 studiepoeng.

Fagovergripende tema

Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget

I mat og helse er teoretiske og praktiske/didaktiske arbeidsoppgaver nært knyttet sammen. Studentene vil derfor møte varierte arbeidsmåter og undervisningsmetoder som forelesninger, individuelle oppgaver og gruppeprosjekter, praktiske leksjoner, studentledete leksjoner, veiledning av praktiske og teoretiske oppgaver. Disse arbeidsformene, samt pensum, vil gi studentene kunnskap om klasseledelse knyttet til fagets egenart, samt kjennetegn ved lærerrollen i faget.

 

Begynneropplæring (gjelder trinn 1-7)

Studenten vil jobbe med begrepsforståelse knyttet til redskaper og måleenheter. Dette er viktige forutsetning i faget mat og helse og for arbeid i andre fag.

 

Tilpasset opplæring

Retten til tilpasset opplæring er forankret i opplæringsloven med forskrift. Tilpasset opplæring kjennetegnes av variasjon, for eksempel gjennom arbeidsoppgaver, lærestoff, intensitet i opplæringen, organisering av opplæringen, læremidler og arbeidsmåter. Denne praktiske tilnærmingen til lærestoffet, som kjennetegner mat og helse, kan styrke tilpasset opplæring og kan brukes flerfaglig.

Vurdering - kartleggingsverktøy og oppfølging

Vurdering i mat og helse omfatter blant annet hvordan et produkt lages og leseforståelse av en oppskrift. Studentene må kunne utvikle og kommunisere tydelige mål for opplæringen, vurdere elevenes læringsutbytte, gi elevene faglig relevante tilbakemeldinger og legge til rette for elevenes egenvurdering. Mat og helse skal gi opplæring i å analysere og vurdere elevenes læringsprosesser og resultat, og i å gi tilbakemeldinger som støtter deres læring.

 

Grunnleggende ferdigheter

De grunnleggende ferdigheter skriving, lesing og regning, samt bruke muntlige og digital ferdigheter, vektlegges. Studentene vil gjennom praktisk arbeid og skriftlige aktiviteter få kjennskap til hvordan faget kan bidra til en dypere forståelse av de grunnleggende ferdighetene.

 

Digital kompetanse

Studentenes digitale ferdigheter oppøves blant annet gjennom praktiske arbeidskrav knyttet til digitale ressurser som kostberegningsoppgave og ulike nettsteder. Videre er informasjonsinnhenting og kildekritikk viktig i faget. Studentene vil måtte utøve kildekritikk ved oppgaveskriving og vurdering av nettsteder (arbeidskrav).

 

Lærerarbeid i det mangfoldige klasserommet

Faget har den flerkulturelle skolen som fokus. Matvaner reflekterer valg, kulturelle uttrykk og religiøse overbevisninger. Det legges vekt på ulike matretter inkludert norsk mattradisjon, samisk mat, vegetar og matretter fra ulike deler av verden. Studentene vil få kjennskap til tilrettelegging av mat fra ulike kulturer og religioner og kunnskaper om tilrettelegging vedrørende helsemessige hensyn som allergier og som laktoseintoleranse.

 

Yrkesretting (gjelder trinn 5-10)

Gjennom undervisning i faget mat og helse kan framtidige lærere i faget motivere elevene i grunnskolen til ta videreutdanning, som for eksempel kokk- og servitørfag. Opplæringen skal bidra til å utvikle studentens forståelse av og ferdigheter innen tilberedning, anretning og servering av mat og drikke.

Overgangen mellom trinnene når det gjelder eget fag

Når det gjelder hovedområdene mat og livsstil, mat og forbruk og mat og kultur, kan studentene få en forståelse for at teoriundervisningen må være på et høyere nivå i høyere klassetrinn. På lavere trinn vektlegges mer teoriundervisning om matvarene mens næringsinnhold og næringsstoffer utdypes mer i de høyeste klassetrinnene.

 

 

Estetiske arbeidsmåter

Den estetiske dimensjonen består av tre hovedelementer: Estetisk opplevelse, estetisk erfaring/praksis og estetisk kritikk. Gjennom evne til å skape, sanse og kommunisere kan studentene få et reflektert forhold til den estetiske dimensjonen i faget. Gjennom praktiske leksjoner og arbeidskrav vil studentene arbeide med det estetisk. Studentledete leksjoner er et arbeidskrav hvor den estetiske dimensjon er vektlagt. Det skal holdes en forevisning eller demonstrasjon av en rett. Arbeidsmåte og sluttresultatet skal være estetisk også med hensyn til farge.

Internasjonale perspektiver

Undervisningen i ett eller flere av temaene i mat og helse kan bli gitt på engelsk, samt at noe pensum er engelskspråklig. Faget har den flerkulturelle sammensatte skolen som fokus. Matvaner reflekterer valg, kulturelle uttrykk og religiøse overbevisninger, og studentene vil få kunnskap om dette gjennom praktiske og teoretiske oppgaver.

 

Praksistilknytning

Mat og helse har et innhold og arbeidsmåter der studentene skal lære å løse praktiske oppgaver og tilegne seg teori om mat og kosthold, ernæring, helse, hygiene, miljø og forbruk. Praktiske leksjoner er en stor del av undervisningen og er lett overførbare til undervisning i skolen. Et nært samarbeid mellom praksislærere og faglærere er vesentlig for at den didaktiske og teoretiske forankringen i faget skal synliggjøres.

 

Forskningsforankring

Fagets stadige endring og utvikling krever kontinuerlig oppdatering innen forskning og videreutvikling av egenkompetanse. Forskningsforankringen er sikret ved oppdatert litteratur som er nært knyttet til forskning.

 

Psykososialt læringsmiljø

Trivsel er viktig for all læring, også i mat og helsefaget. Studentene lærer gjennom leksjoner å ha fokus på den enkelte elev. Studenten skal kunne legge til rette for praktiske mestringsopplevelser og bidra til at elevene føler seg trygge og får en opplevelse av å bli sett.

 

Samiske forhold og rettigheter

Faget mat og helse omhandler temaet samiske mattradisjoner. Studenten vil møte dette både i pensum og i praktiske leksjoner ved tilberedning av samiske retter.

Bærekraftig utvikling

Mat og helse skal kvalifisere studenten til å ivareta utdanning for bærekraftig utvikling som et tverrfaglig tema. Det flerfaglige arbeidet tar for seg bærekraftig utvikling, miljøetikk og livsstil. Utgangspunktet er lokale og globale ressurs- og miljøutfordringer som vi står overfor i dag, og sentrale temaer er produksjon, transport og konsum av mat.

 

Praksisopplæring

Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanene og i praksisplanene for trinn 1-7 og trinn 5-10.

 

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

 

Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er)og som går fram av emneplanene for mat og helse og fronter. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

 

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

 

Arbeidskrav omfatter også eventuelle krav om tilstedeværelse. Mat og helse er et fag der mye av kunnskapen vanskelig kan tilegnes på annen måte enn gjennom praktisk deltaking. Krav om deltakelse i det praktiske arbeidet er nødvendig for å kunne ha tilstrekkelige kunnskaper til å kunne utføre lærerrollen i mat og helse. Likeledes er det teoretiske leksjoner som omhandler fagdidaktikk og andre temaer som matvarekunnskap viktig for utføring av lærerrollen. Samhandling, drøfting, refleksjon og vurdering skjer i undervisningen. Det legges vekt på planlegging, gjennomføring og vurdering av praktiske undervisningsopplegg tilpasset grunnskolens pensum. Også ut fra en ressursmessig situasjon (utføring, planlegging og innkjøp av matvarer), er det nødvendig med krav om deltakelse. Det er derfor krav om deltakelse i alle praktiske leksjoner og flere teoretiske leksjoner. Dersom studentene ikke oppfyller kravet om deltaking (80 %), må de levere kompensasjonsoppgaver om sentrale temaer.

 

Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over, medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse.

 

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse er det krav til tilstedeværelse og andre arbeidskrav.

 

Aktiviteter med krav om deltakelse og informasjon om de ulike arbeidskravene er nærmere beskrevet i emneplanen.

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanen under punktet Vurderings-/eksamensformer.

Vurderingskriterier

A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F: Ikke bstått. Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Forkunnskapskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen og lærerutdanning for tospråklige lærere på HiOA, i tråd med utdanningenes programplaner.

 

Eksterne søkere må ha bestått lærerutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studentene følgende læringsutbytte i faget definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

 

Kunnskaper

Studenten

  • har kunnskap om hovedpunkter i fagets historie og om innholdet i de mest sentrale styringsdokumentene som regulerer læringsarbeidet i mat og helse i grunnskolen

  • har kunnskap om matvarer, bearbeiding av mat og kjøkkenhygiene.

  • har kunnskap om hva som kan fremme matdannelse og helsefremmende , bærekraftig og etisk matforbruk.

  • har kunnskap om kulturelle variasjoner i mat og måltider og også i et flerkulturelt perspektiv.

  • har kunnskap om viktige kostholdsutfordringer hos barn og unge og hvordan skolen kan tilrettelegge for et helsefremmende kosthold.

  • har kunnskap om hvordan didaktiske kategorier som mål, innhold, elevforutsetninger, rammebetingelser og vurdering inngår i planlegging, gjennomføring og vurdering av elevenes læringsarbeid i mat og helse

 

Ferdigheter

Studenten

  • kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i mat og helse med fokus på begynneropplæring, grunnleggende ferdigheter og elevers ulike behov og grunngi faglige og didaktiske valg

  • kan anvende ulike matlagingsmetoder til å lage mat med fokus på helse, kulturelt mangfold og bærekraftig forbruk

  • kan lage trygg mat og redusere matsvinn og smitte gjennom mat

  • kan bruke digitale verktøy og medier i undervisningen

  • kan kritisk vurdere kostholdsinnformasjon og undervisningsmateriellopp mot eksisterende forskning

  • kan bruke faggrep og finne fram til, anvende og vurdere forskningsbasert kunnskap med relevans for faget mat og helse

  • kan konkretisere og integrere mål i læreplanen i tverrfaglige emner (gjelder 1.-7. trinn)

  • kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakter, og begrunne vurderingene (gjelder 5.-10. trinn)

  • kan bruke fagspråk og veilede elevene i deres utvikling av fagspråk

 

Generell kompetanse

Studenten

  • kan se faget mat og helse i et samfunnsaktuelt perspektiv og forstå hvordan faget kan bidra til å utjevne sosial ulikhet i faget

  • kan forstå, utøve og utvikle egen profesjonalitet som lærer i mat og helse og har innsikt i relevante fag- og profesjonsetiske problemstillinger

  • kan anvende faget mat og helse som læringsmiljø og danningsarena

  • kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i mat og helse med fokus på begynneropplæring, grunnleggende ferdigheter og elevers ulike behov og begrunne faglige og didaktiske valg

  • kan lede læringsarbeidet i mat og helse ved å differensiere og variere undervisningen, og ved å gjennomføre en læringsorientert vurderingspraksis

kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, skapende evne og evne til å arbeide systematisk med faglige problemstillinger

Innhold

Dette emnet tar for seg mat satt i sammenheng med livsstil og forbruk. Didaktiske perspektiver knyttet til fagområdet er vesentlig i emnet. Alle temaene omfatter planlegging, gjennomføring og vurdering av læringsarbeid i faget. I tråd med de nasjonale retningslinjer for utdanningen legges det særlig vekt på mat og måltiders helsemessige dimensjon. Praktisk arbeid vil bli vektlagt og vil bli sett i lys av aktuell teori.

 

Tema 1 Mat og livsstil

  • Norsk ernæringspolitikk og ernæringskunnskap

  • Nasjonale kostanbefalinger og helsefremmende livsstil

  • Mattrygghet og matvarehygiene

  • Matallergi og matintoleranse

  • Ferdigheter, praktiske metoder og ferdigheter og bruk av redskaper

  • Vurdering og praktisering av ulike oppskrifter

  • Måltidets helhetlige presentasjon

 

Tema 2 Mat og forbruk

  • Varemerking, produksjon og valg av råvarer

  • Begrepet trygg mat

  • Produktinformasjon og reklame

  • Miljøbevissthet og bærekraftig utvikling

  • Viktige lover og forskrifter som gjelder forbrukerens rettigheter og plikter

  • Gjenbruk og gjenvinning

 

Tema 3 Mat og kultur

  • Måltidsskikker til hverdag, høytid og fest

  • Kunnskap om Norsk tradisjonsmat

  • Mat i ulike kulturer og religioner

  • Samisk mattradisjon

  • Hvordan matkultur skaper identitet

  • Fagets historie

  • endringer i arbeidsfordeling, arbeidsoppgaver og likestilling

  • endringer i redskaper, tillagingsmåter og matvaner frem til i dag

  • Naturen som ressurs i matlagingen

 

Tema 4 Fagdidaktikk

  • Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning i grunnskolen

  • Skole- hjemsamarbeid

  • Tilpasset opplæring

  • IKT - søke etter informasjon, presentere og sammenligne og vurdere næringsinnhold

  • LMS - felles læringsplattform

  • Entreprenørskap og/ eller produktutvikling

  • Flerkulturelle problemstillinger

  • Likestilling

Arbeids- og undervisningsformer

Mat og helse 1 er bygget opp rundt praktisk og teoretisk arbeid knyttet til temaene. Fagstoff tilrettelegges, presenteres og arbeides med også i form av forelesninger, praktiske leksjoner, gruppearbeid og selvstudier (både praktisk og teoretisk).

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Fordi det er vanskelig å tilegne seg praktisk/estetisk kunnskap på egen hånd, og fordi erfaringsdeling og respons krever tilstedeværelse, er det krav om 80 % deltakelse på følgende aktiviteter: Innføringer, øvelser, veiledning og framlegg. Deltakelse er viktig for utvikling av kunnskap og forståelse i fagets praktiske, estetiske, didaktiske og teoretiske grunnlag, og nødvendig for å kunne mestre arbeidskravene.

Da arbeidskravene omfatter både innlevering og deltakelse i gruppebaserte aktiviteter, skiller oversikten kravene i to kategorier. Nærmere spesifikasjon finnes i undervisningsplan. Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i mat og helse avlegges:

 

Arbeidskrav med krav til innlevering:

  1. Individuell kostberegningsoppgave (kostholdsplanleggeren.no). Formålet med arbeidskravet er å øke studentenes forståelse av kostberegning og vurdering av næringsstoffer (1200 ord +/- 10 %, figurer og tabeller kommer i tillegg).

  2. Fagoppgave i gruppe som består av en faglig og en didaktisk del. Omfanget blir avgjort ut fra gruppestørrelse (2500 ord +/- 10 % per student).

  3. Årsplan. Gruppeoppgave hvor studentene skal lage årsplan for valgt klasse innen 1-7. trinn (totalt for hele gruppen: 1200 ord +/- 10 %, tabell kommer i tillegg).

 

Arbeidskrav med krav til innlevering og deltakelse:

  1. Ledet praktisk leksjon av studenter (gruppearbeid) med ulike oppgitte temaer: Didaktisk opplegg og budsjett leveres 1 uke før leksjonen. Hensikten er å lage et metodisk undervisningsopplegg for medstudenter med forevisning (praktisk tilberedning av en rett) over et fastsatt emne. (Forberedelse og 4 timers gjennomføring).

  2. Frokost, skolemat og borddekking. Arbeidskravet er et gruppearbeid hvor studentens skal gjennomføre et didaktisk opplegg. Budsjett og didaktisk plan for arbeidet leveres 1 uke før leksjonen. Hensikten er å lage et metodisk undervisningsopplegg for medstudenter med studentforevisning over et fastsatt emne. (Forberedelse og 4 timers gjennomføring).

  3. Framlegg om pedagogisk programvare i faget som gjennomføres i teoretisk leksjon. Hensikten med arbeidskravet er at studenten skal få erfaring med å vurdere digitale ressurser ut fra et kildekritisk vinkling. (20 minutter per gruppe). Skriftlig oppgave er knyttet til fremlegget (800 ord).

  4. Mat og forbruk. Hensikten med arbeidskravet er å følge et produkt fra produksjon til butikk og vurdere priser i ulike butikker og vurdere merking av matvarer. Studentene skal i tillegg i grupper tilberede to retter til en lav fastsatt pris, og levere en skriftlig gruppeoppgave om temaet (totalt for hele gruppen: 800 ord +/- 10 %).

 

Det er i tillegg krav om at studenten må gjennomføre flerfaglige arbeidskrav for å få avlegge eksamen i emnet. Se programplanen for nærmere informasjon om arbeidskravene.

Vurdering og eksamen

Eksamensform

Eksamen består av to deleksamener. Karakterene fra deleksamen 1 og deleksamen 2 vektes likt ved samlet karakter.

 

Deleksamen 1:

Individuell praktisk/didaktisk eksamen. Et praktisk/didaktisk arbeid fremføres individuelt for en gruppe på fire-fem studenter. Hver student foreviser (praktisk tilberedning av en rett) individuelt for valgt målgruppe etter ulike tilberedningsmetoder og -prinsipper. Studenten trekker oppgaven minimum 48 timer før eksamenstidspunktet. Hver student har 15 minutter til rådighet ved den praktiske forevisningen.

 

Deleksamen 2:

Individuell muntlig eksamen med ca. 20 minutters varighet. Eksamen omfatter hele pensum.

 

Ny/utsatt eksamen

Ved gyldig fravær eller ikke bestått resultat, må kun den aktuelle eksamensdelen tas opp igjen.

 

Deleksamen 1:

Ved ny/utsatt eksamen vil det praktisk/didaktiske arbeidet fremføres uten gruppe tilstede.

 

Deleksamen 2:

Ny/utsatt eksamen foregår som ved ordinær eksamen.

Hjelpemidler ved eksamen

Se under Vurdering/eksamen.

Vurderingsuttrykk

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Sensorordning

Det benyttes en intern og en ekstern sensor.