EPN-V2

MGKP4201 Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk 2 Emneplan

Engelsk emnenavn
Physical Education Subject Pedagogy 2
Omfang
15.0 stp.
Studieår
2023/2024
Emnehistorikk
Timeplan
  • Innledning

    Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk 2 vil gi studentene inngående kunnskap om teoretiske perspektiver

    på bevegelse, fysisk aktivitet, kropp og læring. Emnet fokuserer på kroppslige læring, inkludering

    og mangfold.

  • Læringsutbytte

    Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell

    kompetanse:

     

    Kunnskap

    Studenten

    • har avansert kunnskap i kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk om elevers læring
    • har inngående kunnskap om sentrale teoretiske perspektiv som omhandler kropp, bevegelse, fysisk aktivitet og læring
    • har inngående kunnskap tilpasset opplæring og inkludering i kroppsøving

     

    Ferdigheter

    Studenten

    • kan analysere og forholde seg kritisk til nasjonal og internasjonal forskning på kropp, bevegelse, fysisk aktivitet og læring
    • kan analysere faglige problemstillinger basert på kunnskap om kroppsøvingsfagets egenart, verdigrunnlag og historie og bruke slik innsikt i planlegging av undervisning, forskings- og utviklingsarbeid
    • kan kritisk anvende forskningsbasert profesjonsretta kunnskap i kroppsøvingsfaget som grunnlag for utforsking av nye problemområder
    • kan planlegge og gjennomføre undervisning i kroppsøvingsfaget basert på vitenskapelige tenkemåter
    • kan analysere og drøfte forholdet mellom identitet, bevegelse, fysisk aktivitet og læring

     

    Generell kompetanse

    Studenten

    • kan på et avansert nivå formidle og kommunisere om faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen
    • kan analysere og vurdere relevante faglige og etiske problemstillinger i tilknytning til kropp, bevegelse, fysisk aktivitet og læring, og bidra til utvikling av faglig fellesskap på den enkelte skole
    • kan bidra til utviklingsarbeid som fremmer faglig og pedagogisk nytenkning i skolen
    • kan reflektere kritisk over hvilken rolle bevegelse, fysisk aktivitet og kropp har i et samfunn preget av mangfold
  • Innhold

    Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Å utvikle "inngående kunnskap" som læringsutbyttebeskrivelsene krever, forutsetter at man også har anledning til drøftinger, muntlig og skriftlig. På denne bakgrunn er det følgende arbeidskrav:

    • Studenten skal delta i drøfting av fagstoff i minst sju seminarøkter. I minst tre av disse skal studenten individuelt eller i gruppe legge fram og drøfte et oppgitt fagstoff, tidsramme om lag 20 minutter per gang.
    • En innleveringsoppgave i gruppe med et omfang på 5-10 sider knyttet til det matematikkfaglige innholdet i emnet.  

  • Arbeids- og undervisningsformer

    Undervisningen på emnet vil i hovedsak være i form av forelesninger, gruppearbeid, seminarer og

    veiledning. Emnet krever stor grad av selvstendig arbeid med å sette seg inn i pensum.

  • Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

    Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

    • 80 prosent deltakelse i undervisning som er tilrettelagt som seminar.
    • Studentene skal i grupper lage en presentasjon som bygger på utvalgte artikler eller kapitler i pensum og legge denne fram for medstudentene (ca. 20 minutter).
    • Studenten skal levere et refleksjonsnotat knyttet til praksis. Innholdet for refleksjonsnotat blir avgjort i samråd mellom studenter og emneansvarlig og kan ta opp tematikker fra begge emnene i kroppsøvingsdidaktikk på 4. studieår.

  • Vurdering og eksamen

    Individuell muntlig eksamen på ca. 30 minutter. Det legges vekt på evne til å kunne trekke linjer, få frem

    perspektiver og kontraster og å se sammenhenger mellom tematikkene i emnet.

     

     

    Ny/utsatt eksamen

    Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

  • Hjelpemidler ved eksamen

    Emnet Matematikk og matematikkdidaktikk 1 handler om hvordan matematisk kunnskap utvikles. På den ene siden ser vi på hvordan matematisk kunnskap er utviklet gjennom historien og på matematikkens egenart. Det legges vekt på matematikkens oppbygning ved hjelp av stringente beviser. Dette behandles med vekt på tallteori, og studentenes kompetanse innen tallteori skal også utvikles gjennom emnet. På den andre siden ser vi på hvordan elever tilegner seg matematisk kunnskap, gjennom arbeid med sentrale læringsteorier. Noe av undervisningen kan bli gitt på engelsk.

  • Vurderingsuttrykk

    Se fagplanen.

  • Sensorordning

    Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

    Kunnskap

    Studenten

    • har avansert kunnskap i tallteori med relevans for grunnskolen
    • har inngående kunnskap om matematikkdidaktisk forskning og teori relevant for læring i matematikk
    • har inngående kunnskap om elevers læring

    Ferdigheter

    Studenten

    • kan analysere faglige problemstillinger basert på kunnskap om matematikkfagets egenart, verdigrunnlag og historie og bruke slik innsikt i undervisning

     

    Generell kompetanse

    • Studenten
    • kan analysere og vurdere relevante faglige problemstillinger