MESTD4120 Kunst og kulturformidling til barn, unge og lærende Emneplan

Emnet retter blikket mot alternative formidlingsarenaer for kunst og kultur i samfunnet. Emnet åpner for diskusjon og refleksjon over hvordan barn, unge og andre lærende opplever, sanser, forstår og reflekterer over kunst- og kulturuttrykk. Aktuelle samfunnstematikker og inkludering av kulturelle perspektiver er vesentlig i emnet. Emnet retter seg primært mot barn og unge, men innholdet vil også inkludere andre målgrupper. Slike målgrupper kan være flyktninger, mennesker med funksjonshemninger, innvandrere, eldre eller ulike utsatte grupper og miljøer. Faginnholdet er basert både på teknikker, teorier, metoder og innganger til formidling, og på målgruppens resepsjon som mottakelse, forståelse og refleksjon.   

Ingen

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:    

Kunnskap  

Studenten 

• kan anvende didaktisk og pedagogisk forskning i analyse av ulike formidlingssituasjoner 
• har avansert forståelse og kunnskap om kunsten og kulturens betydning for samfunn og individ
• har spesialisert kunnskap om læringsteori og metodikker knyttet opp mot utvalgte målgrupper som barn, unge eller andre lærende 

Ferdigheter  

Studenten 

• kan anvende kvalitative formidlingsteknikker og visuelle fremstillinger i dialog med publikum 
• kan tilpasse formidling av kunst- og kulturmateriale til ulike krav og sammenhenger basert på eksisterende forskning og utviklingsarbeid, gjeldende lover og rammeverk
• kan utvikle, anvende og argumentere for nye formidlingsformer, metoder og verktøy 
• kan legge til rette for kritisk refleksjon hos utvalgte målgrupper om kunst, kultur og aktuelle samfunnskoblinger

 Generell kompetanse 

Studenten 

• kan aktivt og dialogisk samarbeide med andre fagpersoner i og utenfor eget fagfelt
• kan bidra til å gjøre kunst- og kultur tilgjengelig for utsatte grupper gjennom målrettet tilrettelegging og medvirkning 

Emnet kombinerer samlinger og relevant praksis. Undervisnings- og læringsmetoder inkluderer forelesninger, workshops, ferdighetstrening og veiledning av praksis. Emnet benytter varierte formidlingsbaserte, studentaktive læringsmetoder og direkte involvering av målgrupper gjennom samarbeid  

Mellom samlingene vil det være lagt opp til relevant utforskning og praksis på en ny læringsarena.  

Praksis   

Emnet inkluderer minst 10 timer praksisopplæring i form av kunst- og kulturformidling. Studenten skal være delaktig i aktiv formidling, deltakende observasjon eller ulike former for samarbeid. Praksissted skal foreslås av studenten og må godkjennes av institusjonen. Praksissted kan ikke være studentens eget arbeidssted. Praksisveiledning kan foregå digitalt. Praksis kan være individuell eller i gruppe.

Eksempler på praksisplasser kan være: bibliotek, kunstinstitusjoner, gallerier, museer, vitensentre, skaperverksteder. aktivitetssenter, prosjektbaserte kulturtilbud med flere. 

For å fremstille seg til eksamen må både arbeidskrav og praksis være godkjent:  

• minimum 80 % tilstedeværelse på samlinger 
• 9-10 timers gjennomført praksis
• En dokumentert og gjennomført formidling knyttet til en alternativ læringsarena

Manglende deltakelse grunnet sykdom og uforutsette hendelser må studenten selv ta ansvar for å få tatt igjen, før eksamen.  

Mappeeksamen

Skriftlig mappeeksamen på til sammen 2000-2500 ord med visuelt,auditivt eller audiovisuelt materiale.  

Mappeeksamen består av:

- En skriftlig redegjørelse for en gjennomført eller planlagt kunst- og kulturformidlingssituasjon med vedlagt visuelt, auditivt eller/og audiovisuelt materiale (på maks 10 minutter).

- En skriftlig refleksjon over gjennomført eller planlangt kunst- eller kulturformidlingssituasjon med relevant litteratur, forskning, og gjeldende lovverk.

Eksamen kan påklages.

Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger eksamen, eller som får vurderingen Ikke bestått, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Ved framstilling til ny/utsatt eksamen kan enten en bearbeidet versjon av samme eksamensprosjekt leveres på nytt, eller ny eksamensbesvarelse leveres.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges. Mappeeksamen leveres digitalt med tilhørende lenker til auditivt/audiovisuelt materiale på egnet tilgjengelig plattform. Det er studentens ansvar at lenkene til materiale er tilgjengelig for sensor i hele sensureringsperioden, og er gjengitt med tillatelse.

Gradert skala A-F.

Hver eksamen vurderes av to sensorer. Ekstern sensor benyttes jevnlig.

Programplanen for bachelor i barnehagelærerutdanning bygger på Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 04.06.2012, Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning av 17.10.2018, Lov om barnehager fastsatt av Kunnskapsdepartementet 17.06.2005, og Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15.12.2011.

Barnehagelærerutdanningen ved OsloMet skal utdanne ansvarlige, handlekraftige og reflekterte barnehagelærere. Barnehagelærerutdanningen skal være profesjonsrettet, praksisnær og bygge på forskningsbasert kunnskap. Utdanningen kvalifiserer for arbeid i dagens barnehage og videreutvikling av morgendagens barnehager.

Utdanningen skal ta hensyn til barnehagens rolle i barns danning, og hvordan barnehagen ivaretar barns allsidige utvikling. Utdanningen vektlegger det økte mangfoldet i barnehagen, og betydningen av samarbeid, forståelse og dialog med barnas hjem og andre instanser med ansvar for barns oppvekst.

Barnehagelærerutdanningen skal kvalifisere studentene til yrket som barnehagelærer ved å tilby en helhetlig utdanning som fremmer sammenhenger mellom pedagogikk, praksis, fagdidaktikk, kunnskapsområder, profesjonsdannelse og tverrgående profesjonsfaglige temaer. Pedagogikk er et sentralt og sammenbindende fag og har et særlig ansvar for progresjon og profesjonsretting av utdanningen. Pedagogikkfaget og profesjonsveiledning skal bidra til studentenes danningsprosesser, utvikling av ledelseskompetanse, samt integrering av teori og praksis. Det inngår tverrfaglig aktivitet i utdanningen, hvor pedagogikk som sammenbindende fag vil inngå.

I utdanningen inngår det også deltakelse i undervisningsopplegget INTERACT: «Det samme barnet - ulike arenaer». INTERACT inngår i en større satsing ved OsloMet der målet er å gi studentene kunnskaper og ferdigheter til å samhandle med andre yrkesgrupper som arbeider med barn og unge, som barnevernspedagoger og helsepersonell. Deltagelse i INTER1100, INTER1200 og INTER1300 fremgår av emneplanene.

Bestått studium fører frem til graden Bachelor i barnehagelærerutdanning og danner grunnlag for at kandidaten kan søke opptak til blant annet masterstudium i barnehagekunnskap ved OsloMet som videre kan kvalifisere til å søke opptak til ph.d. i utdanningsvitenskap for lærerutdanning.​

Generell studieinformasjon

Det skjer stadige endringer som påvirker studenters studiehverdag, og studentene ved OsloMet har selv ansvar for å holde seg oppdatert. Viktige informasjonskanaler er OsloMets nettsider, Studentweb og OsloMets digitale læringsplattform. Videre forventes det at studenter benytter sin student-epost.

Programplanen er det mest sentrale informasjonsdokumentet for alle som er tatt opp på barnehagelærerutdanningen og alle studenter er forpliktet til å gjøre seg godt kjent med programplanen for sitt studieprogram.