EPN-V2

MERG4200 Komplekse intervensjoner i hverdags- og arbeidsliv Emneplan

Engelsk emnenavn
Complex Interventions in Work and Everyday Life
Omfang
10.0 stp.
Studieår
2022/2023
Emnehistorikk
Pensum
VÅR 2023
Timeplan
Programplan

  • Innledning

    Undervisningsspråk: Norsk

    Emnet omhandler teorigrunnlaget for utvikling av komplekse intervensjoner for å fremme helse, aktivitet og samfunnsdeltakelse. Videre arbeider studentene med kritisk analyse av teoriene i sammenheng med egen problemstilling. Emnet bygger på MERG4100 og tar utgangspunkt i teorier om aktivitet, deltakelse og inkludering. Slike teorier kan bidra til forståelsen av aktuelle utfordringer som kan oppstå i folks hverdags- og arbeidsliv, og av hva som kan bidra til god helse og deltakelse. Studenten skal lære hvordan teori danner utgangspunkt for hvilke spørsmål de vil stille, hvilke metoder de vil bruke for å finne svar på spørsmålene og hvordan de kan fortolke svarene de finner. Studenten har mulighet til å arbeide videre med tematikk fra dette emnet i det valgbare emnet MAVIT5300 Kunnskapstranslasjon.

  • Forkunnskapskrav

    Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i ergoterapi

  • Læringsutbytte

    Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

    Kunnskap

    Studenten

    • kan,;med utgangspunkt i ulike perspektiver og teorier analysere hverdags- og arbeidsliv i relasjon til helse og samfunnsdeltakelse;
    • kan vurdere fasiliterende faktorer og barrierer for arbeidsdeltakelse
    • kan vurdere teknologi og velferdsteknologi i sammenheng med intervensjoner i hverdags- og arbeidsliv
    • kan drøfte relasjoner mellom person, aktivitet og omgivelser i hverdags- og arbeidsliv

    Ferdigheter

    Studenten

    • kan analysere og anvende utvalgte teorier og modeller relatert til samspillet i hverdags- og arbeidsliv mellom person, aktivitet og omgivelser
    • kan drøfte hvordan rammeverk for utvikling og evaluering av komplekse intervensjoner kan anvendes for å fremme deltakelse i hverdags- og arbeidsliv
    • kan kritisk vurdere kvaliteten av intervensjoner og -programmer som har til hensikt å fremme deltakelse i hverdags- eller arbeidsliv; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ;

    ;Generell kompetanse

    Studenten

    • kan anvende ulike typer kunnskap for å reflektere over hvilken betydning;sammenhengen mellom person, aktivitet og omgivelser har for deltakelse i hverdags- og arbeidsliv ;

  • Arbeids- og undervisningsformer

    Studenten skal gjennomføre praksisstudier ved operasjonsavdelinger eller dagkirurgiske enheter. Studenten skal under veiledning ivareta operasjonssykepleiers funksjons- og ansvarsområder ved kirurgisk undersøkelse og/eller behandling til akutt og/eller kritisk syke pasienter. Det forventes at studenten viser klar faglig fremgang, tar ansvar og i økende grad viser evne til å gjøre selvstendige vurderinger i utøvelsen av operasjonssykepleie.

  • Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

    Opptak til studiet.

  • Vurdering og eksamen

    Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

    Kunnskap

    Studenten

    • har kunnskap om komplikasjoner ved akutt og/eller kritisk sykdom, avansert medisinsk behandling og operasjonssykepleie
    • har kunnskap om det å møte akutt og/eller kritisk syke pasienters behov i en sårbar, kritisk og livstruende fase
    • har kunnskap om infeksjonsforebyggende arbeid
    • har kunnskap om lover og forskrifter som regulerer medisinsk utstyr, for å kunne bruke utstyret på en sikker og forsvarlig måte og forebygge pasientskade
    • har kunnskap om lover og forskrifter som regulerer infeksjonsforebyggende tiltak
    • har kunnskap om klargjøring, anvendelse og risikomomenter ved bruk av medisinsk utstyr
    • har kunnskap om ulike kirurgiske operasjonsmetoder, sårvurdering og sårbehandling

    Ferdigheter

    Studenten

    • kan, under veiledning, analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori og metoder innenfor operasjonssykepleie
    • kan, under veiledning, gjennomføre observasjoner og praktiske vurderinger i den tiden pasienten er under kirurgisk undersøkelse og/eller behandling

    Studenten kan, under veiledning, arbeide med praktiske og teoretiske problemstillinger relatert til operasjonssykepleierens funksjons- og ansvarsområder, og

    • kan observere, vurdere og identifisere pasientens generelle og spesielle behov, ressurser og problemer gjennom kommunikasjon og samhandling med pasienten og pårørende
    • kan forebygge komplikasjoner ved kirurgisk undersøkelse og/eller behandling, og prioriterer pasientens sikkerhet
    • kan forebygge og iverksette infeksjonsforebyggende tiltak
    • kan forebygge at det oppstår skader ved leiring
    • kan forebygge og behandle utilsiktet hypotermi
    • kan kontrollere, klargjøre og anvende avansert medisinsk utstyr, kirurgiske instrumenter og operasjonsmateriell
    • kan reflektere kritisk i valgsituasjoner og handle etisk og juridisk forsvarlig
    • kan sikre kontinuitet i pasientens behandling ved skriftlig og muntlig dokumentasjon
    • kan samhandle med egen faggruppe og på tvers av faggrupper i behandlingen av pasienten

    Generell kompetanse

    Studenten

    • kan, under veiledning, analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger innen operasjonssykepleie med utgangspunkt i relevant fag-, forsknings-, erfarings- og pasientkunnskap
    • kan, under veiledning, ta initiativ til og igangsette behandling i prioritert rekkefølge, i samsvar med egen kompetanse og innenfor rammen av lover og bestemmelser

  • Hjelpemidler ved eksamen

    Simulering og praksisstudier med veiledning.

  • Vurderingsuttrykk

    For å kunne fremstille seg til vurdering i emnet må følgende være godkjent:

    • Studentens konkretisering av læringsutbyttet for emnet.

  • Sensorordning

    Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, studentens konkretisering av læringsutbyttet og den formative vurderingen som er gjort av studenten i løpet av praksisperioden.

    Det er obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudier. For at et praksisemne skal kunne vurderes til bestått, må studenten ha vært til stede minimum 90 % av den planlagte tiden i hvert praksisemneemne. Fravær utover 10 % må tas igjen etter avtale med faglærer og praksisstedet. Fravær utover 20 % medfører at praksisemnet vurderes til ikke bestått. Ved ikke bestått skal hele praksisperioden tas om igjen.

  • Emneoverlapp

    Bestått/ikke bestått.