MERG4200 Komplekse intervensjoner i hverdags- og arbeidsliv Emneplan

Undervisningsspråk: Norsk

Emnet omhandler teorigrunnlaget for utvikling av komplekse intervensjoner for å fremme helse, aktivitet og samfunnsdeltakelse. Videre arbeider studentene med kritisk analyse av teoriene i sammenheng med egen problemstilling. Emnet bygger på MERG4100 og tar utgangspunkt i teorier om aktivitet, deltakelse og inkludering. Slike teorier kan bidra til forståelsen av aktuelle utfordringer som kan oppstå i folks hverdags- og arbeidsliv, og av hva som kan bidra til god helse og deltakelse. Studenten skal lære hvordan teori danner utgangspunkt for hvilke spørsmål de vil stille, hvilke metoder de vil bruke for å finne svar på spørsmålene og hvordan de kan fortolke svarene de finner. Studenten har mulighet til å arbeide videre med tematikk fra dette emnet i det valgbare emnet MAVIT5300 Kunnskapstranslasjon.

Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i ergoterapi

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan analysere hverdags- og arbeidslivet i relasjon til helse og samfunnsdeltakelse med utgangspunkt i ulike perspektiver og teorier
• kan vurdere fasiliterende faktorer og barrierer for arbeidsdeltakelse
• kan vurdere teknologi/velferdsteknologi i sammenheng med intervensjoner i hverdags- og arbeidsliv
• kan drøfte relasjoner mellom person, aktivitet og omgivelser slik de oppstår i hverdags- og arbeidsliv

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og anvende utvalgte teorier og modeller relatert til samspillet i hverdags- og arbeidsliv mellom person, aktivitet og omgivelser
• kan vurdere og bruke resultater fra primær og sekundær intervensjonsforskning for å fremme deltakelse i hverdags- og arbeidsliv
• kan utvikle kunnskap om enkeltintervensjoner og -programmer som bruker tilrettelegging, inkludert teknologi, for å fremme deltakelse i hverdags- eller arbeidsliv

Generell kompetanse

Studenten

• kan bruke teori til å reflektere over hvilken betydning aktivitetsmønster, livsstil, kultur, alder, sosial tilhørighet og kjønn har for deltakelse i hverdags- og arbeidsliv

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten:

• har kunnskap om ulike kunstformidlingsstrategier og hvordan de virker i ulike kontekster
• har kunnskap om praksisfeltet
• har kunnskap i kunstteori
• har kunnskap om ulike stadier i en utstillingsproduksjon
• har kunnskap om akademisk skriving og - forskningsdesign
• har kunnskap om problemstillinger knyttet til kjønn og flerkulturelle perspektiv

Ferdigheter

Studenten:

• kan synliggjøre teoretisk kunnskap og refleksjon, knyttet til fagområdet kunst og formidling, skriftlig, muntlig, visuelt og digitalt
• kan reflektere over og se eget arbeid i sammenheng med praksisfeltet
• kan undersøke og anvende relevant teori
• kan formulere, strukturere og gjennomføre et prosjekt i en gitt kontekst
• kan delta konstruktivt i praksisbedriftens virksomhet og; fungere som del av et arbeidsteam
• kan anvende undersøkende og eksperimenterende metoder i praktiske prosesser

Generell kompetanse

Studenten:

• kan anvende relevante metoder, kunst- og vitenskapsteori
• kjenner til undersøkende og eksperimenterende metoder for idéutvikling og problemløsning og kan presentere faglige problemstillinger og utprøvinger både skriftlig, muntlig og i andre relevante uttrykksformer
• har en oppøvet evne til kritisk tenkning
• kjenner til ulike innovasjonsprosesser
• kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekt i tråd med etiske og opphavsrettslige forhold

Emnet er organisert i form av praktisk arbeid og teoretiske studier som gjennomføres parallelt. Prosjektarbeid er en vesentlig del av studiet. Undervisningen foregår progresjonsbasert, fra felles grunnleggende oppgaver til selvstendig valgte tema.

I emnet vektlegges interaksjon mellom teoretisk forståelse og praktisk-estetisk skapende arbeid og refleksjon. Veiledning og vurdering er en viktig del av arbeidsprosessen.

Undervisningen i studiet er prosjekt- og samarbeidsbasert, slik arbeid i bedrifter, verksteder, museer, gallerier og samlinger også er. Arbeids- og undervisningsformer er forelesninger, seminarer, veiledning, faglige debatter, feltstudier og utstillinger. Dette har til hensikt å utvikle studentens kunnskaper, idéer, praktiske ferdigheter, faglige forståelse og uttrykksevne.

Emnet forutsetter tilstedeværelse i verksteder og aktiv deltakelse i undervisningen. Det forventes at studenten selv innhenter relevant fagstoff utover pensum i emnet, og det oppfordres til å bruke læringssentrene og de ressursene som tilbys der.

For å fremstille seg til eksamen må følgende obligatoriske arbeidskrav være utført og godkjent:;

Arbeidskrav, prosjekt 1. Praktisk arbeidstrening (individuelt arbeid)

• Konstruktiv deltakelse i praksisstedets virksomhet
• Ukentlige logger fra praksisperioden (leveres i Canvas)
• En skriftlig praksisrapport (om lag 3500-4000 ord) med en visuell profil der egne erfaringer fremgår og sees i sammenheng med kunstfeltet
• En muntlig og visuell presentasjon av studentens erfaringer fra praksisstedet (på grunnlag av praksisrapporten)

Arbeidskravet;vurderes til godkjent/ikke godkjent.

Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen:

Studenten kan ikke ha mer enn 20 prosent fravær i emnet.

Besvarelsen skal følge retningslinjer for oppgaveskriving og relevant pensum skal anvendes i besvarelsen.

Eksamen (prosjekt 2) består av følgende to deler:;

1. Et praktisk-estetisk arbeid med formidlingstekst på 200 ord (+/- 10 %)

2. En akademisk tekst på 2000 ord;(+/- 10 %) Eksamensoppgaven blir utlevert ved prosjektstart. De to delene vurderes samlet. Eksamenresultatet kan påklages.;

Fravær - ikke bestått; Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger eksamen, eller som får vurderingen ikke bestått, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen.

Ved framstilling til ny/utsatt eksamen kan enten en bearbeidet versjon av samme eksamensprosjekt leveres på nytt, eller ny eksamensbesvarelse leveres.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene sammen med en intern sensor. To interne sensorer vurderer de øvrige. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode.

Eksamen vurderes av to interne sensorer. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur.