MEK2000 Matematikk 2000 Emneplan

Dette emnet skal sammen med Matematikk 1000 gi studenten forståelse for matematiske begreper, problemstillinger og løsningsmetoder med sikte på anvendelser, spesielt innen ingeniørfaglige problemstillinger.

Emnet bygger på ELFE/MAFE/KJFE1000 Matematikk 1000 eller MEK1000

Der er ingen forkunnskapskrav.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten kan:

• gjøre rede for hvordan funksjoner kan approksimeres ved Taylor-polynom og trunkerte Fourier-rekker.,
• forklare hva det vil si at rekker konvergerer, med spesielt fokus på konvergens av Taylor- og Fourier-rekker.
• funne derivere og integrere potensrekker leddvis
• forklare hva som menes med et frekvensspekter og forklare prinsippet med filtrering i frekvensdomenet
• beskrive og forklare hvordan tallfølger kan framkomme ved sampling (måling), ved bruk av formler, og som løsning av differenslikninger
• gjøre rede for interpolasjon av samplede data
• gjøre rede for partiell derivasjon, og bruke ulike grafiske måter å beskrive og visualisere funksjoner av to variable
• beregne egenverdier og egenvektorer til matriser og gi en geometrisk tolkning av disse størrelsene

Ferdigheter

Studenten kan:

• drøfte overgangen fra Fourier-rekker til Fourier-transformasjon
• drøfte fordeler og ulemper ved å bruke interpolerende polynom og spliner til å interpolere samplede data
• forklare hvordan man ved hjelp av minste kvadraters metode kan tilpasse en lineær funksjon til samplede data
• drøfte feilskranker når Taylor-polynomer brukes til å approksimere funksjoner
• anvende enkle tester som for eksempel forholdstesten for å avgjøre konvergens av rekker
• tolke gradient og retningsderivert geometrisk og anvende lineær tilnærming og totalt differensial for funksjoner i to variable til å beregne usikkerhet
• anvende partiell derivasjon til å optimere funksjoner av to variable
• anvende egenverdimetoden til å løse lineære systemer av differensiallikninger med konstante koeffisienter

Generell kompetanse

Studenten kan

• vurdere resultater fra analytiske og numeriske matematiske beregninger
• skrive presise forklaringer og begrunnelser til framgangsmåter og demonstrere korrekt bruk av matematisk notasjon
• vurdere egne og andre studenters faglige arbeider, og formulere skriftlige og muntlige vurderinger av disse arbeidene på en faglig korrekt og presis måte
• bruke matematiske metoder og verktøy som er relevante for eget fagfelt
• bruke matematikk til å kommunisere om ingeniørfaglige problemstillinger

Undervisningen organiseres i timeplanlagte arbeidsøkter. I arbeidsøktene skal studentene øve på fagstoff som blir introdusert. Innholdet i øvingene omfatter diskusjoner i grupper, individuell øving i å løse oppgaver, øvelser i problemformulering og problemløsing, og vurdering av egne og andres besvarelse av oppgaver.

I periodene mellom arbeidsøktene må studentene løse oppgaver. Øvingsoppgavene som blir foreslått er knyttet direkte opp mot læringsutbyttet i emnet. Egenvurdering av besvarelsene vil gi studentene innsikt i hvor stor grad målene er nådd

Videre vil studentene få mulighet til å levere inn svar på gitte oppgavesett gjennom semesteret - og få tilbakemelding på disse.

Ingen arbeidskrav.

Individuell skriftlig eksamen under tilsyn på 3 timer.

Eksamensresultat kan påklages.

Alle trykte og skrevne hjelpemidler.

Kalkulator.

Gradert skala A-F.

En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig.

Mediefeltet utvikler seg i et raskt tempo. Nye medier, plattformer og kommunikasjonsformer kommer til, gamle endres eller forsvinner. Nye arbeidsområder blir relevante og de strukturelle rammebetingelsene for mediepraksiser som journalistikk, kommunikasjonsarbeid, sakprosa og annen medieproduksjon endres, særlig på grunn av den teknologiske og økonomiske utviklingen.

Masterstudiet i medieutvikling gir nødvendige dybdekunnskaper, spesifikke ferdigheter og nye kompetanser for bedre å kunne forstå, analysere og praktisere de ulike arbeidsområdene og yrkene i mediefeltet og hvordan de utvikler seg. Med «mediefeltet» menes journalistikk, kommunikasjon, sakprosa og annen medieproduksjon.

Programmet har tre studieretninger: journalistikk, medier og kommunikasjon, og sakprosa. Studieretningene har felles innretning mot utvikling, som forstår som:

· Utvikling i mediefeltet på et strukturelt nivå, inkludert politiske, økonomiske, sosiale, kulturelle og teknologiske utviklingstrekk (historisk og i nåtid/framtid, nasjonalt og internasjonalt)

· Utvikling av nye sjangre, formater, arbeidsområder og arbeidsmetoder i mediefeltets profesjoner og praksiser (historisk og i nåtid/framtid).

· Utvikling i pedagogisk forstand: studentene utvikler egne medieproduksjoner og faglige prosjekter der det er selve utviklingsprosessen som gir læring (prosessorientert læring/prosjektbasert pedagogikk)

Programmet legger vekt på praktisk produksjon og legger til rette for samarbeid med arbeidslivet. Studentene oppfordres til å utvikle praktiske og/eller analytiske prosjekter sammen med partnere i mediefeltets bransjer, både i enkeltemner og i forbindelse med masteroppgaven, som utgjør størstedelen av spesialiseringen i studieretningen. Samtidig gir programmet spesialisert innsikt i vitenskapelige metoder, samt avansert kunnskap om vitenskapsfilosofi og forskningsetikk.

Masterstudiet er tverrfaglig, og bygger på humanistiske og samfunnsvitenskapelige tilnærmingsmåter.

Studentene oppnår graden Master i medieutvikling, på engelsk Master of Media Development. Det vil fremkomme av vitnemålet hvilken studieretning kandidaten har valgt.

Spesifikt om studieretning journalistikk

Internasjonalt har journalistfaget de siste tiårene gått gjennom en utvikling og akademisering som kommer til uttrykk i mediebransjen, i forskning og i nye utdanningstilbud på master- og ph.d.-nivå. Studieretningen journalistikk er både praksisnær og forskningsrettet, og representerer et viktig bidrag til bransjen og til journalistikkforskningen gjennom vekt på nytenkning, utvikling og kombinasjon av teoretisk og praktisk kunnskap.

Studieretningen gir studentene tilbud om undervisning i mer spesialiserte emner innen faget, med vekt på utvikling, digitalisering, globalisering, etikk og journalistikkens betydning i samfunnet.

Spesifikt om studieretning medier og kommunikasjon

Medier, informasjons- og kommunikasjonsteknologi utgjør vesentlige kulturelle, sosiale og politiske ressurser i samfunnet og er viktige rammer for utøvelse av mange ulike profesjons- og yrkesfunksjoner. Innen medier og kommunikasjon er det en stor teknologisk utvikling og det er et felt i stadig endring. Studieretningen er både praksisnær og forskningsrettet, og representerer et viktig bidrag til bransjen gjennom vekt på nytenkning og kombinasjon av teoretisk og praktisk kunnskap tog til forskningen innen medier- og kommunikasjonsfaget.

Studieretningen omfatter teoretiske, analytiske og praktisk-estetiske tilnærmingsmåter til fagområde medier og kommunikasjon. Studiet gir mulighet til fordypning i kulturelle, sosiale, teknologiske og politiske aspekter ved nye og tradisjonelle medieuttrykk, der det legges vekt på at studentene tilegner seg kunnskaper om og evne til refleksjon over ulike mediers egenart, bruk og samfunnsbetydning. Det legges gjennom studieløpet vekt på kreativitet, innovasjon og utvikling.

Studieretningen gir tilbud om undervisning i mer spesialiserte emner innen faget, med vekt på mediedesign, medieproduksjon og prosjektutvikling, strategisk ledelse av organisasjonskommunikasjon, mediebruk, brukermedvirkning, digitalisering og medier og kommunikasjonsfeltets betydning i samfunnet.

Spesifikt om studieretning sakprosa

Kvalitetssikret sakprosa er en grunnpilar i den demokratiske offentligheten. Den inneholder en mengde sjangrer og publikasjonskanaler, fra journalistikk til forskningsmonografien, fra essayet til hjemmesiden. Studieretningen skal gi studentene kunnskaper om sakprosafeltet og dets utvikling i norsk og internasjonal sammenheng. Studenten utvikler kunnskaper og ferdigheter innen faglig skriving, samt om de mest relevante metodene i faget, både for forskningsoppgaver og produksjonsoppgaver. Metodene skal kunne anvendes aktivt både i eget sakprosaarbeid og i forskning om sakprosa.

I løpet av studiet skal studentene ha tilegnet seg brede kunnskaper om sakprosafeltet både i Norge og internasjonalt, herunder sjangerlære, som er svært sentralt både teoretisk og som ferdighet. De skal videre ha solide ferdigheter i kildekritikk og relevante kvalitative og kvantitative metoder, og de skal kunne utarbeide lengre tekster innenfor de emnene studiet gir. Etter endt studium skal studentene ha bred kompetanse om sakprosa og i utvikling av sakprosa.

Relevans for arbeidsliv og videre studier

Arbeidslivet i mediefeltet er preget av lite stabilitet, løse grenser mellom ulike profesjoner, stor grad av tverrfaglighet og et stadig behov for nye kunnskaper, ferdigheter og kompetanser i takt med den teknologiske og økonomiske utviklingen av feltet. Behovet for utdanning på masternivå er derfor økende, og inngående kunnskaper og ferdigheter i og om utvikling er sentrale.

Utviklingen i mediefeltet skaper også behov for utforming av ny politikk og for ny kompetanse i offentlig forvaltning knyttet til medieregulering, medieopplysning, medieanalyse, mediebruk og andre relevante områder. Masterstudiet i medieutvikling vil utdanne studenter som er godt egnet for arbeid i offentlig forvaltning knyttet til slike områder.

De store endringene av og i mediefeltet kombinert med medienes betydning for offentligheten og dermed for utviklingen av demokratiet og samfunnet, skaper et økt behov for forskning på endringer i mediefeltets samfunnsmessige betydning. Masterstudiet i medieutvikling er også relevant for videre studier på ph.d.-nivå i medievitenskap og andre, relevante fagområder.