MEDK4200 Mediebruk og brukerinvolvering: Metodiske perspektiver Emneplan

Våre mediebruksmønstre er i dramatisk og rask endring. MEDK4200 Mediebruk og brukerinvolvering er et praktisk-teoretisk emne i metoder for å studere mediebruk og brukerinvolvering i et sammensatt medielandskap. Studenten får innsikt i resepsjonsstudier, medvirkningsstudier og deltakelsesstudier og skal ta i bruk nye metoder for å forstå og involvere en brukergruppe knyttet til et definert medium, en kampanje, eller eget prosjekt.

Undervisningsspråk er norsk.

Ingen forkunnskapskrav

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• inngående kunnskap om metoder for studier av mediebruk i dagens hybride medielandskap, med vekt på fragmentering, digitalisering og opplevde fellesskap
• avanserte innsikter i resepsjonsteori og -studier, som publikums mediekritikk, mediemotstand, offentlig tilknytning og deltakelse
• innsikt i ulike teknikker og metoder i medieproduksjoners brukerinvolvering og målgruppeplanlegging, som for eksempel brukermedvirkende metoder med lokal tilpasning, brukermedvirkende metoder med fremtidsperspektiv, scenarieskriving og visualiseringsteknikker for involvering av brukere.

Ferdigheter

Studenten kan

• gjøre grundige og selvstendige analyser av mediebruk og resepsjon hos ulike publikum- og brukergrupper
• gjennomføre en brukerinvolverende prosess og ta valg mellom ulike brukerinvolveringsteknikker og -metoder for best å møte målgruppen, tilrettelegge prosessen og artikulere resultat.

Generell kompetanse

Studenten har

• inngående kjennskap til hvordan forholdet mellom produksjon og bruk av medieinnhold har utviklet seg
• erfaring med brukermedvirkende forskningsmetoder, som gir innsikt i mediebruk

Undervisningsspråk: Norsk

I dette emnet lærer studenten om omsetning av energi og næringsstoffer. Emnet tar for seg kilder og funksjon av viktige makro- og mikronæringsstoffer. Videre vektlegges grunnlaget for anbefalinger for inntak av næringsstoffer, samt matvaregrupper og deres innhold av næringsstoffer. I emnet inngår også beregning av innhold av næringsstoff i et eksempelkosthold ved hjelp av hensiktsmessig verktøy.

Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helsevitenskap og ha autorisasjon som helsepersonell.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap og ferdigheter:

Kunnskap

Studenten

• kan drøfte energiomsetningen og reguleringsmekanismer for denne
• kan forklare funksjon, omsetning av og behov for makro- og mikronæringsstoffer
• kan drøfte vanlige ernæringsutfordringer i forskjellige grupper i befolkningen
• kan drøfte fordeler og ulemper ved metoder som benyttes innen kostforskning
• har kjennskap til trygg, kritisk og ansvarlig bruk av generativ kunstig intelligens

Ferdigheter

Studenten

• kan vurdere næringsinnhold i matvarer og sammenligne ulike matvaregruppers bidrag til det totale kostholdet
• kan beregne og vurdere innholdet av næringsstoffer og energi i forhold til behov ved hjelp av egnet verktøy

Generell kompetanse

• kan vurdere og presentere problemstillinger, resonnementer og konklusjoner knyttet til omsetning av energi og næringsstoffer

Emnet vil i hovedsak gjennomføres nettbasert, med unntak av en dags samling på campus i starten av emnet. Den nettbaserte undervisningen inkluderer synkrone i tillegg til asynkron selvstudium. Emnet legger vekt på varierte studentaktive læringsformer, som foregår både individuelt og i grupper. Det forventes at studenten tar ansvar for å være oppdatert på aktiviteter og faglig innhold i læringsplattformen.

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:

• Individuell skriftlig rapport etter oppgitt mal, i form av en kasusoppgave; Omfang: 1000 ord +/- 10%, hverandrevurdering;

Individuell hjemmeeksamen 2 timer, i form av flervalgsoppgave.