Programplaner og emneplaner - Student
MEDK4000 Mediedesign, -produksjon og prosjektutvikling Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Media Design, Production and Project Development
- Studieprogram
-
Masterstudium i medieutviklingMasterstudium i medieutvikling, deltidEnkeltemner knyttet til masterstudium i journalistikk
- Omfang
- 10.0 stp.
- Studieår
- 2023/2024
- Pensum
-
VÅR 2024
- Timeplan
- Programplan
- Emnehistorikk
-
Innledning
Emnet mediedesign, -produksjon og prosjektutvikling er et praktisk-teoretisk emne på masternivå som fokuserer på ideutvikling og planlegging av prosjekt innen mediedesign og/eller medieproduksjon. Studentene kan utvikle ide og produksjonplan for prosjektet individuelt eller i grupper, men må skrive et individuelt refleksjonsnotat. Dette emnet fungerer som et forprosjekt til en praktisk masteroppgave.
Forkunnskapskrav
Ingen forkunnskapskrav.
Læringsutbytte
Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- har avansert kunnskap om prosjektutvikling og produksjonsplanlegging av ulike typer medieproduksjoner.
- har inngående teoretisk og praktisk kunnskap om ulike faser i designprosesser, konseptutvikling, prototyping og testing.
- har god innsikt i prosjektutvikling med fokus på, og/eller medvirkning av, en målgruppe.
Ferdigheter
Studenten
- kan utvikle forprosjekt til ulike medieproduksjoner
- kan delta aktivt i utviklingen av prosjekt- og designprosesser knyttet til ulike produksjoner.
- kan anvende teoretisk kunnskap om mediedesign- og produksjon i egen prosjektutvikling
Generell kompetanse
Studenten
- har innsikt i prosjektutvikling og styring av medieproduksjoner og designprosesser.
- har innsikt i fasilitering av medvirkning
- kan delta aktivt, praktisk-teoretisk i produksjoner innen fagfeltet i bransjen.
- kan reflektere kritisk over egen utviklingsprosess
Arbeids- og undervisningsformer
Emnet undervises over to gitte uker med undervisning ved OsloMet. Nærmere detaljer om tid og rom kommer i god tid før studiestart. Emnet er lagt opp som forelesninger, seminarer, kollokvie- og gruppearbeid og praktisk retta gruppeoppgaver.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Behavior analysis rests on two basic assumptions: a natural science of human behavior is possible, and such a science is desirable. Behavior analysis is the science of regularities in the relations between individual behavior and events in the individual’s environment. An important part of behavior analysis is developing a conceptual framework and a scientific methodology that allow the behavior analyst to precisely describe, correctly predict, and experimentally control behavior, given certain types of information about the history of the individual and the species. This methodology is demonstrably useful in promoting planned desired changes in behavior. The course places the behavior analytic approach in a context of history and philosophy of science, and introduces core topics that are relevant for complex human behavior.
Vurdering og eksamen
Eksamen består av en semesteroppgave som er en videreutvikling av arbeidskravene. Semesteroppgaven leveres individuelt og inneholder en omarbeidet prosjektskisse/produksjonsplan på 3-5 sider, samt et individuelt teoretisk refleksjonsnotat på 1200-1600 ord. Skrifttype Arial eller Calibri, størrelse 12pkt, linjeavstand: 1,5. Arbeidet skal dokumentere studentens arbeidsprosess og bruk av teori og metode i utviklingen av prosjektet.
Hjelpemidler ved eksamen
Coursework requirements from MALK4000-401 must be approved to participate and submit coursework requirements in MALK4000-403
Vurderingsuttrykk
On successful completion of the course, the student has the following learning outcomes classified as knowledge:
Knowledge
The student can
- discuss the arguments for and against a natural-science approach to human behavior
- explain a scientific position where the goals are description, prediction and control
- place behavioral analysis in a historical context
- explain the relationship between behavior analysis, evolutionary biology, and social anthropology
- describe the relation between a behavior-analytic approach and key philosophies of science, including positivism, empiricism and contextualism
- account for selection as explanation of behavior at the phylogenetic, ontogenetic and cultural level
- define the concept of category errors and discuss such errors in explaining behavior
- explain a functional account of verbal behavior, including discussing the role of consequences in establishing and maintaining verbal behavior; various elements of a verbal episode; the distinction between the terms;communication,;language;and;verbal behavior, and a behavior-analytic understanding of the "meaning" of verbal behavior
- give an account of methodological and radical behaviorism and the distinction between them
Sensorordning
In the BSCA specialisation, campus-based lectures and seminars are the main teaching methods. The lectures will partly be based on Interteaching sequences using readings from the curriculum. Texts used for Interteaching are announced in the digital learning platform of the university.Students read selected texts in advance for each day of class, and everyone is expected to participate in class through questions and through joining in discussion.;In the BSII specialisation, the main teaching method is digital course sequences, and feedback on details of course content, and supervised discussion groups will be available during pre-determined time periods. Feedback on written assignments is used in both specialisations.