MED4100 Innføring i forskningsmetode Emneplan

Det obligatoriske emnet Innføring i forskningsmetode skal forberede studentene til kritisk metodetenkning og forskningsarbeid innen medieutvikling. Emnet gir en breddeoversikt over sentrale forskningsmetoder, vitenskapsteori og forskningsetikk, samt ferdigheter i både kvantitative og kvalitative metoder. Slik gir det sammen med emnet MED4000 Medieutvikling og medieforskning en felles plattform for alle masterstudentene på programmet før de spesialiserer seg i enkeltemner og masteroppgavearbeid.

Ingen forkunnskapskrav

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten

• har inngående kunnskap om både samfunnsvitenskapelige og humanistiske metoder og analysemåter i journalistikk- medie-, kommunikasjons- og sakprosaforskningen
• har inngående kunnskap om vitenskapsteori og forskningsetikk
• forstår sammenhengen mellom forskningstema og valg av forskningsdesign

Ferdigheter

Studenten

• kan selvstendig planlegge og gjennomføre datainnsamling og analyse
• kan foreta forskningsetiske vurderinger
• kan utforme et prosjektdesign, som kan gå inn i en prosjektskisse for masteroppgave

Generell kompetanse

Studenten

• kan vurdere egen og andres forskningsmetode kritisk
• har forståelse for den vitenskapelige prosessen, inkludert forholdet mellom teori og empiri

Undervisningen består av forelesninger og seminarer. I seminarene vil studenten få praktisk trening i metoderefleksjon og akademisk skriving. Tilnærmingen er tverrvitenskapelig og det vil bli gitt eksempler på hvordan ulike metoder kan kombineres. Emnet forutsetter høy grad av studentaktivitet i form av presentasjoner, kritisk lesning av andres tekster, oppgaveløsing og studentarbeid.

Det er tre arbeidskrav relatert til emnet. For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• Arbeidskrav I: Deltakelse på seminarene. Formålet med arbeidskravet er å få studentene i gang med metodefaglig og etisk refleksjon gjennom individuell skriving og gruppearbeid. For at dette arbeidskravet skal godkjennes, aksepteres fravær på kun ett seminar.
• Arbeidskrav II: En foreløpig skisse til forskningsdesign og metodevalg til et mulig masterprosjekt. Formålet med arbeidskravet er å bruke pensum i planlegging av eget prosjekt. Dette arbeidskravet kan gjerne bygge videre på arbeidskrav 2 i emnet MED4000 Medieutvikling og medieforskning. Lengde: 3-5 sider.
• Arbeidskrav III: Kritisk vurdering av andre masterstudenters metodevalg, forskningsdesign og etiske vurderinger (gruppearbeid) Formålet med arbeidskravet er at studentene skal blir kjent med masteroppgaveformatet og lære å diskutere andres metodevalg kritisk, gjennom å bruke pensum. Gruppene leverer en kort felles redegjørelse. Lengde: 3-5 sider.

Arbeidskravene må godkjennes før studenten kan gå opp til eksamen. Ved ikke godkjente arbeidskrav, kan studenten levere en ny og forbedret utgave innen angitt frist. Ved sykdom eller annen dokumentert tvingende grunn kan det avtales egen frist med faglærer. Hvis studenten ikke overholder fristen som er gitt i kursplanen, eller fristen som er avtalt med faglærer, får studenten ikke levere oppgaven, og mister dermed retten til å gå opp til eksamen. Ved fravær på mer enn ett seminar uten gyldig grunn (sykdom eller annen dokumentert tvingende grunn) mister studenten retten til å gå opp til eksamen.

No prerequisite knowledge required.

Opptak skjer direkte til ønsket spesialisering. Opptak til masterstudiet i helsevitenskap krever en bachelorgrad eller tilsvarende innen nærmere angitt bakgrunn, med gjennomsnittskarakter på minst C. Gjennomsnittskarakter på C er imidlertid ingen garanti for opptak. Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser, vil de kvalifiserte søkerne bli rangert etter de gjeldende rangeringsreglene.

Opptak til enkeltemner

Ved opptak til enkeltemner beskrives opptakskravene i emnebeskrivelsen. For enkeltemneopptak stilles ikke karakterkrav C. Nærmere informasjon om opptak til enkeltemner finnes på studiets nettside

Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet. Oppstart av den enkelte spesialisering forutsetter et tilstrekkelig antall kvalifiserte søkere.

Følgende opptakskrav gjelder til spesialisering Empowerment og helsefremmende arbeid:

Bachelorgrad eller tilsvarende innen helse- og sosialfag, folkehelse og idrettsfag.

Masterprogrammet skal fremstå som helhetlig ved at faglig innhold og pedagogiske virkemidler kobles sammen, slik at det er tydelig sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser, læringsaktiviteter og vurderingsformer.

Masterstudiet i helsevitenskap omfatter 3-4 obligatoriske fellesemner, avhengig av valgt spesialisering. I tillegg kommer minimum 2 obligatoriske spesialiseringsemner for den enkelte spesialisering, samt masteroppgave på enten 30 eller 50 studiepoeng, avhengig av spesialisering. Videre kan studentene velge ett eller flere valgfrie emner, avhengig av spesialisering. Unntak fra dette er kreftsykepleie, helsesykepleie og psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeidsom kun har obligatoriske emner i sitt studieløp.

Emnene i studieprogrammet bygger delvis på hverandre og gir faglig progresjon med stigende krav til kompetanse og forståelse innenfor hver spesialisering. Emnene går i hovedsak som langsgående emner gjennom semesteret, med emnestart i begynnelsen av semesteret og eksamen ved semesterslutt. Unntakene er enkelte obligatoriske spesialiseringsemner hvor ekstern, veiledet praksis inngår. For samlet oversikt, se tabellene nedenfor som viser de normerte studieløpene for spesialisering.

Studieåret er på 40 uker, og for en fulltidsstudent forventes det en arbeidsinnsats på normalt 40 timer per uke. Dette inkluderer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet og eksamen. Emneplanene gir en nærmere beskrivelse av læringsutbytter, arbeidsformer, arbeidskrav og eksamen.

Innhold i obligatoriske fellesemner

I programmet inngår et obligatorisk fellesemne MAVIT4100 Kvalitetsforbedring og implementering av kunnskapsbasert praksis, 10 stp. Formålet med dette emnet er å gjøre studentene i stand til å bidra aktivt i arbeid med å fremme helse- og omsorgstjenester som er trygge og av god kvalitet. Med helse- og omsorgstjenestene menes både offentlige og godkjente private tjenester, samt helsefremmende arbeid innen offentlig og privat sektor. Emnet gir en innføring i organisering og ledelse av helse- og omsorgstjenestene, og forbereder til tverrprofesjonelt kvalitetsforbedrende arbeid. Gjennom emnet vil studentene lære om ulike modeller innen kvalitetsforbedring, og om samspillet mellom brukerkunnskap, erfaringsbasert kunnskap og forskningsbasert kunnskap i kliniske beslutningsprosesser.

Videre inngår tre fellesemner innen vitenskapsteori og forskningsmetode: MAVIT4050 Vitenskapsteori og forskningsmetode, 10 stp., MAVIT4060Kvalitative og kvantitative forskningsmetoder, 10 stp. og MAVIT4070 Forskningsdesign og prosjektbeskrivelse, 10 stp. Disse emnene skal gjøre studenten i stand til å lese, forstå og kritisk vurdere forskningslitteratur, kritisk vurdere ulike kunnskapskilder som inngår i kliniske beslutningsprosesser, tilegne seg dybdekunnskap om kvalitative og kvantitative forskningsmetoder samt lede til utarbeidelse av en prosjektbeskrivelse for masteroppgaven.

I det første emnet, MAVIT4050, gis studenten en innføring i vitenskapsteori og forskningsmetoder, og forskningsetikk.

I det andre emnet, MAVIT4060, skal studenten få en dypere forståelse for kvalitative og kvantitative forskningsmetoder.

I det tredje emnet, MAVIT4070, fordyper studentene seg ytterligere i sin valgte metode og utarbeider prosjektbeskrivelse for sin masteroppgave. Slik sikres det at studenten kommer tidlig i gang med arbeidet knyttet til masteroppgaven.

Masteroppgave – 30 og 50 studiepoeng

Programmet har masteroppgave på henholdsvis 50 studiepoeng (MAVIT5900/MAVITD5900) eller 30 studiepoeng (MAVIT5910/MAVITD5910/MAVITD5920). I hvilken grad studentene har anledning til å velge omfang på masteroppgaven avhenger av hvilken spesialisering de er tatt opp på. Studentene utarbeider normalt prosjektbeskrivelsen som del av emnet MAVIT4070 Forskningsdesign og prosjektbeskrivelse, 10 stp. Prosjektbeskrivelsen utarbeides med støtte fra faglærer som kvalitetssikrer prosjektet med tanke på omfang og vanskelighetsgrad.

Uansett lengde på oppgaven, ligger de samme rammene for vitenskapelig arbeid og forskningsmessig håndverk til grunn. Studentene kan velge om de vil skrive masteroppgaven individuelt eller i gruppe på to. Studenter på tvers av spesialiseringer kan søke om å skrive masteroppgaven sammen, forutsatt at de skriver masteroppgave av likt omfang. Ved tverrfaglige innovasjonsprosjekter kan inntil 4 studenter søke om å skrive masteroppgave sammen. Studentene oppfordres til å oppsøke potensielle veiledere om mulige prosjektideer.

Valgfrie emner

I løpet av masterprogrammet kan studentene velge ett eller flere valgfrie emner, avhengig av spesialisering. Dette gjelder ikke kreftsykepleie, psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid og helsesykepleie som kun har obligatoriske emner i sitt studieløp. Hvilke valgfrie emner som tilbys hvert semester vil variere. Valgemnene dekker et bredt spekter innen det helsevitenskapelige området. Studentene søker plass på sine valgfrie emner senest semesteret før, etter nærmere angitte frister. Se nærmere informasjon om valgfrie emner her: https://student.oslomet.no/valgemner-master-helsevitenskap

Det vil være en øvre grense for hvor mange studenter det er plass til på hvert valgfritt emne. Gjennomføring av valgfrie emne forutsetter et visst minimum av studenter. Ved færre enn 10 påmeldte studenter, kan fakultetet velge å ikke tilby emnet.

Følgende emner er valgfrie for alle studenter på masterstudiet i helsevitenskap

• MAFAR4100 Innovasjon i helse, 10 stp.
• MAVIT4600 Veiledning, 10 stp.
• MAVIT4700 Mat, helse og bærekraft, 10 stp.
• MAVIT4800 Persontilpasset ernæring, 10 stp.
• MAVIT4900 Livskvalitet, 10 stp.
• MAVIT5100 Helsekommunikasjon, 10 stp.
• MAVIT5300 Kunnskapstranslasjon, 10 stp.
• MAVIT5500 Ungdom og helse, 10 stp. (
• MAVIT5600 Fysisk aktivitet og trening i et livsløp med spesielt fokus på aldring, 10 stp.
• MAVIT5700 Smerte – multidimensjonal vurdering og helsefaglige tiltak, 10 stp.
• MAVIT5800 Innføring i kliniske studier for helsepersonell, 10 stp.
• MAPSY4400 Psykisk helse for migranter og minoriteter, 10stp
• MSLV4200 Samarbeid og samarbeidsledelse, 10 stp.
• MAVIT4400 Klinisk nevrofysiologi, 10 stp.

I tillegg gis det mulighet for at enkelte obligatoriske spesialiseringsemner kan velges som valgfrie emner av studenter på øvrige spesialiseringer. Forutsetningen er at studenten fyller forkunnskapskravene som er angitt i den aktuelle emneplanen, og med forbehold om ledig plass. Dette gjelder:

Studenten må være tatt opp på masterstudiet i helsevitenskap.

• MAEMP4100 Folkehelse, empowerment og helsefremmende arbeid, 10 stp.
• MAEMP4200 Helsepedagogikk, 10 stp. (VÅR)
• MAHAB4100 Mestring og medvirkning i (re)habiliteringsprosessen, 10 stp.

Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helsevitenskap og ha autorisasjon som helsepersonell.

• MAERN4100 Energi og næringsstoffer, 10 stp.

Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helsevitenskap og ha autorisasjon som sykepleier.

• MAKLI4200 Praktisk etikk
• MAKRE4100 Teoretiske studier i kreftsykepleierens funksjons- og ansvarsområder 1

Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helsevitenskap og ha autorisasjon som ergoterapeut.

• MERG4100 Kunnskapsgrunnlaget for aktivitet og deltakelse, 10 stp.

Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helsevitenskap og ha autorisasjon som fysioterapeut.

• MABU4100 Fysioterapi for barn og unge – Del 1, 10 stp.
• MAELD4100 Fysioterapi for hjemmeboende eldre personer 10 stp.
• MAELD4200 Fysioterapi for eldre personer med redusert funksjon, 10 stp.
• MAMUS4100 Fysioterapi for muskelskjelettskader, sykdommer og plager – del 1, 10 stp.
• MAMUS4200 Fysioterapi for muskelskjelettskader, sykdommer og plager (MUSSP) i fysioterapi – del 2,10 stp.

Progresjon i studiet

Følgende progresjonskrav gjelder i studiet:

• Alle emner i studiet må være bestått før innlevering av masteroppgaven til sensur
• Enkelte emner kan ha særskilte progresjonskrav. Se den enkelte emneplan.

Se emneplanene for MAEMP4100 og MAEMP4200 for nærmere beskrivelse av innholdet i spesialiseringsemnene.

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan.

Hensikten med arbeidskrav er primært å fremme studentens progresjon og faglige utvikling, og stimulere studenten til å tilegne seg ny kunnskap. Studiet har hovedsakelig arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse, skriftlige arbeider og tester.

Obligatorisk tilstedeværelse

Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder hvor studenten ikke kan tilegne seg kunnskap og ferdigheter gjennom litteraturstudier alene.

Dersom studenten ikke deltar på gruppepresentasjon, må han/hun gjennomføre en individuell presentasjon for faglærer.

Dersom studenten overskrider øvrig fraværsgrense gitt i emneplanen, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Dersom fraværet ikke kan kompenseres må studenten følge neste gjennomføring av emnet. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på.

Skriftlige arbeider

Flere emner har obligatoriske skriftlige oppgaver eller rapporter som arbeidskrav. Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering.

Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Dersom tredje gangs innlevering ikke godkjennes må studenten gjennomføre emnet med neste kull.

I studiet benyttes ulike vurderingsformer som er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetansenivå med utgangspunkt i forventet læringsutbytte. Alle avlagte emner som inngår i spesialiseringen vil framkomme på vitnemålet med et omfang på totalt 120 studiepoeng, samt tittelen på studentens masteroppgave. Studenter som avlegger flere valgfrie emner utover 120 studiepoeng får disse på karakterutskrift, og må selv velge hvilke valgfrie emner som skal inngå på vitnemål og karakterutskriften. I dette studiet brukes i hovedsak følgende eksamensformer:

Skriftlig eksamen under tilsyn

Gjennomføres ved universitets eksamenslokaler over et gitt antall timer.

Hjemmeeksamen

Går over en tidsbegrenset periode avslutningsvis i emnet, normalt med oppgitt problemstilling/oppgavesett dersom ikke annet er angitt i emneplanen.

Prosjekteksamen

Går over hele eller store deler av emnet, normalt med egendefinert problemstilling dersom ikke annet er angitt i emneplanen.

Muntlig eksamen

Gjennomføres individuelt eller i gruppe. Kan være selvstendig vurdering eller justerende til annen eksamen.

Praktisk eksamen

Vurdering av spesifikke praktiske ferdigheter gjennomføres ved universitet eller i praksisfeltet.

Vurderte praksisstudier

Veiledede praksisstudier, som vurderes i tråd med forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Vurdering av eksamen og praktiske studier gjennomføres etter gjeldene regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet. Vurderingsformer og -kriterier er beskrevet i hver emneplan.

Eksamen

Hvert emne avsluttes med en eksamen. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer i hvilken grad studenten har oppnådd det angitte læringsutbyttet. I de teoretiske emnene benyttes enten vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått. Ved vurdering av praksisstudier brukes karakteren bestått/ikke bestått.

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppeeksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Ved eksamener der det foretas uttrekk av en prosentandel av besvarelsene for vurdering av ekstern sensor, skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode. Ekstern og intern sensor sensurerer i slike tilfeller først besvarelsene som er trukket ut. Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Vurderingene fra første del oppsummeres og er retningsgivende for de to interne sensorenes vurdering.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3 og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamen vil resultatet av klagen bare ha konsekvenser for den eller de som har klaget. Øvrige studenter i gruppen beholder sin opprinnelige karakter.

Tilsynssensor

Det er tilknyttet tilsynssensor til enkelte emner i studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.