EPN-V2

MED4000 Medieutvikling og medieforskning Emneplan

Engelsk emnenavn
Media Development and Media Research
Studieprogram
Masterstudium i medieutvikling
Masterstudium i medieutvikling, deltid
Omfang
10.0 stp.
Studieår
2022/2023
Timeplan
Emnehistorikk

Innledning

Det obligatoriske emnet Medieutvikling og medieforskning skal forberede studentene til forsknings- og utviklingsarbeid i mediefeltet. Med mediefeltet menes i denne sammenheng journalistikk, sakprosa, andre former for medieproduksjon og mediebruk, samt kommunikasjonsarbeid. Emnet gir en breddeoversikt over sentrale medieteoretiske forskningsfelt- og tradisjoner, samt ferdigheter i å finne og anvende sentrale teorier og forskning. Slik gir emnet sammen med emnet MED4100 Innføring i forskningsmetode en felles plattform for alle masterstudentene på programmet før de spesialiserer seg i studieretningenes enkeltemner og arbeid med masteroppgaven.

Forkunnskapskrav

Ingen forkunnskapskrav.

Læringsutbytte

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: 

Kunnskap

Studenten har

  • kunnskap om teorier og forskning knyttet til strukturelle rammevilkår for mediene med særlig vekt på økonomiske og teknologiske betingelser og forhold knyttet til mediebruk.
  • innsikt i sentrale utviklingstrekk og sentrale teoretiske perspektiver på mediefeltet både historisk og i nåtid, nasjonalt og internasjonalt. Dette omfatter kjønns- og mangfoldsperspektiver i medieforskningen.
  • kunnskap om utviklingen av forskjellige medieprofesjoner og deres praksiser.

Ferdigheter 

Studenten kan

  • orientere seg selvstendig og kritisk i faglitteraturen 
  • utforme en problemstilling for et masterprosjekt innenfor medieutvikling
  • designe et praksisnært teoretisk eller praktisk anlagt masterprosjekt

Generell kompetanse 

Studenten 

  • har utviklet kompetanse til å vurdere andres forskningsarbeid kritisk
  • har avansert forståelse av mediefeltets egenart og utfordringer
  • kan arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen består av forelesninger, skrivekurs og pensumseminarer. I skrivekurset vil studenten blant annet få trening i praktisk skriving. Emnet forutsetter høy grad av studentaktivitet.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

  • Arbeidskrav 1: Utvikle en foreløpig skisse til et masterprosjekt som angir et teoretisk utgangspunkt og problemstilling. Lengde: 3-5 sider.

Formålet med oppgaven er å øve studentene i å omsette teoretisk kunnskap til en konkret problemstilling som igjen kan hjelpe dem i gang med et masterprosjekt. Oppgaven er knyttet til pensum og undervisning i dette spesifikke kurset og peker samtidig fremover mot det videre arbeidet i masterløpet.

Arbeidskravet må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom arbeidskravet ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon en gang innen angitt frist. Ved sykdom eller andre tungtveiende årsaker kan egen frist avtales med faglærer.

Skrivekurs er obligatorisk aktivitet i emnet. Skrivekurset har fokus på idéutvikling for et masterprosjekt. Obligatorisk aktivitet må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen.

Vurdering og eksamen

Vurderingsformen er en individuell, skriftlig 4-dagers hjemmeeksamen. Lengde: ca. 10 sider (ekskludert forside og litteraturliste). Skrifttype Arial eller Calibri, størrelse 12pkt, linjeavstand: 1,5.

Hjelpemidler ved eksamen

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Vurderingsuttrykk

Emnet handler om å gjøre seg kjent med grunnleggende problemstillinger knyttet til skapende arbeid slik det kommer til uttrykk i skoleverkets læreplaner. Dette omfatter å opparbeide innsikt i fagets egenart og tilegne seg erfaring med ulike teknikker, materialer og redskaper. Det legges vekt på å øve opp evnen i frihåndstegning fra observasjon, til å formidle og bruke fagspråk i eget arbeid og i undervisning. Fagdidaktikk inngår i emnet. I tillegg er emnet også nært knyttet til de øvrige emnene på studiet.

Sensorordning

Opptak til studiet.

Emneansvarlig

Etter gjennomført emne beskrives studentens kunnskap, ferdigheter og generelle kompetanse slik:

Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om materialer, teknikker og redskaper innen tegning
  • har grunnleggende kunnskap om ulike visuelle virkemidler
  • har kunnskap om kreative prosesser, og fagteori
  • har kunnskap om etikk, bærekraft og HMS relevant for arbeid med tegning
  • har innsikt i forskning og utviklingsarbeid som er relevant innen kunst og håndverk i skole og samfunn
  • har kunnskap om ulike kulturelle særpreg og samtidsuttrykk

Ferdigheter

Studenten

  • kan arbeide utforskende, kreativt og systematisk i en skapende prosess
  • kan utvikle en idé, anvende visuelle virkemidler og gjennomføre en prosess fram til ferdig produkt
  • kan anvende egnede teknikker, materiale og redskaper i visuelle uttrykk og kommunikasjon
  • kan dokumentere, reflektere over og formidle egen utøvende prosess
  • kan finne relevant faglitteratur og anvende fagspråk i arbeidet med tegning
  • kan reflektere over og diskutere ulike kulturuttrykk og etikk knyttet til skapende arbeid
  • kan reflektere rundt HMS utfordringer i verksteder

Generell kompetanse

Studenten

  • har kjennskap til relevante etiske problemstillinger for fagområdet
  • har evne til og viser interesse for ulike visuelle ytringer, meningsinnhold og faglig egenutvikling innen tegning
  • har kommunikasjonskompetanse og kan bruke fagterminologi både skriftlig og muntlig
  • har generell verkstedkompetanse knyttet til tegning