EPN-V2

MED4000 Medieutvikling og medieforskning Emneplan

Engelsk emnenavn
Media Development and Media Research
Studieprogram
Masterstudium i medieutvikling
Masterstudium i medieutvikling, deltid
Omfang
10.0 stp.
Studieår
2022/2023
Timeplan
Emnehistorikk

Innledning

Det obligatoriske emnet Medieutvikling og medieforskning skal forberede studentene til forsknings- og utviklingsarbeid i mediefeltet. Med mediefeltet;menes i denne sammenheng journalistikk, sakprosa, andre former for medieproduksjon og mediebruk, samt kommunikasjonsarbeid. Emnet gir en breddeoversikt over sentrale medieteoretiske forskningsfelt- og tradisjoner, samt ferdigheter i å finne og anvende sentrale teorier og forskning. Slik gir emnet sammen med emnet MED4100 Innføring i forskningsmetode en felles plattform for alle masterstudentene på programmet før de spesialiserer seg i studieretningenes enkeltemner og arbeid med masteroppgaven.

Forkunnskapskrav

Ingen forkunnskapskrav.

Læringsutbytte

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:;

Kunnskap

Studenten;har

  • kunnskap om teorier og forskning knyttet til strukturelle rammevilkår for mediene med særlig vekt på økonomiske og teknologiske betingelser og forhold knyttet til mediebruk.
  • innsikt i sentrale utviklingstrekk og sentrale teoretiske perspektiver på mediefeltet både historisk og i nåtid, nasjonalt og internasjonalt. Dette omfatter kjønns- og mangfoldsperspektiver i medieforskningen.
  • kunnskap om utviklingen av forskjellige medieprofesjoner;og deres praksiser.

Ferdigheter;

Studenten;kan

  • orientere seg selvstendig og kritisk i faglitteraturen;
  • utforme en problemstilling for et masterprosjekt innenfor medieutvikling
  • designe et praksisnært teoretisk eller praktisk anlagt masterprosjekt

Generell kompetanse;

Studenten;

  • har utviklet kompetanse til å vurdere andres forskningsarbeid kritisk
  • har avansert forståelse av mediefeltets egenart og utfordringer
  • kan arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen består av forelesninger, skrivekurs og pensumseminarer. I skrivekurset vil studenten blant annet få trening i praktisk skriving. Emnet forutsetter høy grad av studentaktivitet.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

  • Arbeidskrav 1:;Utvikle en foreløpig skisse til et masterprosjekt som angir et teoretisk utgangspunkt og problemstilling. Lengde: 3-5 sider.

Formålet med oppgaven er å øve studentene i å omsette teoretisk kunnskap til en konkret problemstilling som igjen kan hjelpe dem i gang med et masterprosjekt. Oppgaven;er;knyttet til pensum og undervisning i dette spesifikke kurset og peker samtidig fremover mot det videre arbeidet i;masterløpet.

Arbeidskravet;må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom arbeidskravet ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon en gang innen angitt frist. Ved sykdom eller andre tungtveiende årsaker kan egen frist avtales med faglærer.

Skrivekurs er obligatorisk aktivitet i emnet. Skrivekurset har fokus på idéutvikling for et masterprosjekt.;Obligatorisk aktivitet må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen.

Vurdering og eksamen

Vurderingsformen er en individuell, skriftlig 4-dagers hjemmeeksamen. Lengde: ca. 10 sider (ekskludert forside og litteraturliste).;Skrifttype Arial eller Calibri, størrelse 12pkt, linjeavstand: 1,5.

Hjelpemidler ved eksamen

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Vurderingsuttrykk

Gradert skala A - F.

Sensorordning

Det benyttes to sensorer, og for et uttrekk på minst 25 prosent av besvarelsene skal den ene sensoren være ekstern. Karakterene på uttrekket danner grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.;

Emneansvarlig

Ragnhild Kristine Olsen