MED4000 Medieutvikling og medieforskning Emneplan

Det obligatoriske emnet medieutvikling og medieforskning skal forberede studentene til forsknings- og utviklingsarbeid i mediefeltet. Med «mediefeltet» menes i denne sammenheng journalistikk, sakprosa, andre former for medieproduksjon og mediebruk, samt kommunikasjonsarbeid. Emnet gir en breddeoversikt over sentrale forskningsfelt- og tradisjoner knyttet til de ulike forskningsområdene og yrkene i mediefeltet, samt ferdigheter i å finne og anvende sentrale teorier og forskning. Slik gir emnet sammen med emnet MED4100 Innføring i forskningsmetode en felles plattform for alle masterstudentene på programmet før de spesialiserer seg i studieretningenes enkeltemner og arbeid med masteroppgaven.

Ingen forkunnskapskrav.

Etter gjennomført emne skal studenten ha oppnådd følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

Studenten har

• inngående kunnskap om teorier og forskning knyttet til strukturelle rammevilkår for mediebransjene av politisk, økonomisk, teknologiske, kulturell og sosial art (inkludert kjønn- og mangfoldsperspektiver)
• innsikt i sentrale utviklingstrekk i og sentrale teoretiske perspektiver på mediefeltet både historisk og i nåtid/framtid, nasjonalt og internasjonalt
• kunnskap om utviklingen av de forskjellige medieprofesjonene og deres praksiser

Ferdigheter

Studenten kan

• orientere seg selvstendig og kritisk i faglitteraturen
• utforme en problemstilling for et forskningsprosjekt innenfor medieutvikling
• designe et praksisnært teoretisk eller praktisk anlagt forskningsprosjekt

Generell kompetanse

Studenten

• har utviklet kompetanse til å vurdere andres forskningsarbeid kritisk
• har avansert forståelse av mediefeltets egenart og utfordringer
• kan arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning

Undervisningen består av forelesninger og seminarer. På seminarene vil studenten blant annet få trening i praktisk skriving. Emnet forutsetter høy grad av studentaktivitet i form av presentasjoner, kritisk lesning av andres tekster, oppgaveløsing og studentarbeid.

Det er tre arbeidskrav knyttet til emnet:

• Deltakelse på seminarene. For at dette arbeidskravet skal godkjennes, aksepteres fravær på kun ett seminar.
• En foreløpig skisse til teoretisk utgangspunkt og problemstilling til et masterprosjekt. Lengde: 3-5 sider.
• Muntlig presentasjon av en pensumtekst for gruppen.

Arbeidskravene må godkjennes før studenten kan gå opp til eksamen. Ved ikke godkjent skisse, kan studenten levere en ny og forbedret utgave innen angitt frist. Ved ikke godkjent muntlig presentasjon, kan studenten holde en ny, forbedret presentasjon innen angitt frist. Ved sykdom eller annen dokumentert tvingende grunn kan det avtales egen frist med faglærer. Hvis studenten ikke overholder fristen som er gitt i kursplanen, eller fristen som er avtalt med faglærer, får studenten ikke levere oppgaven, og mister dermed retten til å gå opp til eksamen. Ved fravær på mer enn ett seminar uten gyldig grunn (sykdom eller annen dokumentert tvingende grunn) mister studenten retten til å gå opp til eksamen.

Vurderingsformen er en individuell, skriftlig 5-dagers hjemmeeksamen. Lengde: ca 8-10 sider.

Alle hjelpemidler tillatt så lenge kildehenvisning følges.

Gradert skala A - F.

Det benyttes to sensorer, og for minst 25 prosent av besvarelsene skal den ene sensoren være ekstern. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Interne sensorer skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensoppgaver.

Ragnhild Kristine Olsen