EPN-V2

MBP-BKK11 Barn, kunst og kultur Emneplan

Engelsk emnenavn
Children, Arts and Culture
Studieprogram
Masterstudium i barnehagekunnskap
Masterstudium i barnehagekunnskap
Omfang
10.0 stp.
Studieår
2016/2017
Emnehistorikk

Læringsutbytte

Etter fullført studieemne har studenten følgende kompetanse definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om barn og estetikk
  • har forståelse for ulike estetiske praksiser og estetiske prosesser
  • kan forholde seg til og reflektere over den voksnes samspill med barn i forbindelse med kunst- og kulturformidling

Ferdigheter

Studenten kan

  • identifisere ulike estetiske tilnærminger til barns estetiske væremåte
  • analysere ulike kunstprosesser og reflektere over ulike sammenhenger i estetiske prosesser
  • formulere og reflektere over barns egen estetiske kultur
  • utvikle kompetanse til, gjennom teori og feltarbeid om kunst og kultur, å kunne skape forskningsmessige spørsmål

Generell kompetanse

Studenten kan

  • artikulere og skrive essay med basis i teori og en praktisk forståelse av estetiske prosesser
  • kommunisere generelle betraktninger vedrørende barns forutsetninger for estetiske prosesser

Innhold

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • har forståelse av hva ikonisitet, spatialitet, simultanitet og seksvensialitet betyr
  • har kjennskap til hva som kjennetegner ulike setningstyper
  • har kjennskap til blandingsformer mellom tegnspråk og talespråk
  • har kunnskap om tegnspråkgrammatikk og om døves kultur og historie

Ferdigheter

Studenten

  • kan redegjøre for forskjellene mellom de ulike setningstypene
  • kan forklare de nødvendige strategier for å sikre kommunikasjon og unngå misforståelser

Generell kompetanse

Studenten

  • har kompetanse om hvordan tegnspråk har fått status som eget språk i storsamfunnet, samt kommunikasjonssituasjonen til ulike grupper av døve, tunghørte og døvblitte.

Vurdering og eksamen

Eksamen består av

  • et individuelt skriftlig arbeid (ca. 3000 ord) som omhandler tematikk innen Barn, kunst og kultur - hjemmeeksamen

Det benyttes to interne sensorer.

Karakterskala

Det gis karakteren bestått/ ikke bestått.

Vurderingskriterier

For å oppnå karakteren bestått må studenten

  • ha avgrenset og presisert sin tolkning av oppgavene
  • ha dokumentert fagkunnskap om emnet gjennom å ta utgangspunkt i pensumlitteratur, ev. annen relevant teori
  • vist evne til sjølstendig faglig refleksjon
  • vist at hun/han har tilegnet seg kunnskap om bruk av referanser i en vitenskapelig tekst

Ny/utsatt eksamen

Ved stryk eller gyldig forfall til eksamen kan studentene gå opp til ny/utsatt eksamen neste studieår/semester i den/de delen(e) kandidaten ikke består. Prøven arrangeres som ved ordinær eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til ny/utsatt eksamen innen fristen.

Pensumliste

Ingold, T. (2007). Materials against materiality. In: Archaeological Dialogues 14 (1) 1-16. Cambridge University Press (15 s.)http://home.zcu.cz/~dsosna/SASCI-papers/Ingold%202007-materiality.pdf

Corsaro, W. A. (1990). Children's peer Cultures. Annual Review of Sociology, 16(1), 197- 220. (23 s.)jstor.org/stable/2083268?seq=24#page_scan_tab_contents

Bell, C. (1913/1969). Significant form. In J. Hospers (Ed.), Introductory in Readings in Aesthetics. New York: The Free Press, s. 87-99.(12 sider)

Bamford, Anne (2012) Arts and Culture Education in Norway 2010/11 kunstkultursenteret.no/sites/k/kunstkultursenteret.no/files/1f0ba571783fe8dc31a13ac76d5f196a.pdf (90 sider)

Blehr, B. (2001). Stas for barna - Om barnemobilisering og barneperspektiver på 17. mai. Dugnad - Tidsskrift for etnologi, 27(1), s. 5-18.(13 sider)

Bowman, Wayne.(1993). The problem of aesthetics and multiculturalism in music education. The Canadian music educator, 34(5), s. 23-30.(7 sider)

Blume, M. "Ah, oh, nejjjj!" om eksperimentelle processer i æstetisk pædagogisk praksis. I: Nordisk Barnehageforskning. Vol. 9( 2 ) s. 1-19. (18 s.)https://journals.hioa.no/index.php/nbf/article/download/863/1172

Countryman, June, Gabriel, Martha & Thompson, Katherine (2015). Children's spontaneous vocalisations during play: aesthetic dimensions. Music Education Research. 1-19 (18 s.)tandfonline.com/doi/pdf/10.1080/14613808.2015.1019440

Davies, S. (2000). Non-Western Art and Art¿s Definition. I Caroll, N. (Red.) Theories of Art Today. Wisconsin: The University of Wisconsin Press, s. 199-216.(17 sider)

Dewey, J. (1987). Å gjøre en erfaring. I Bale, K. og Bø-Rygg (Red.). Estetisk teori - en antologi. Oslo. Universitetsforlaget, s. 196-214.(18 sider)

Enerstvedt, Å. (1993). Kommentar til Qvortrups foredrag. I Selmer-Olsen (red.), Børns kultur: Rapport fra en Nordisk konference 2. Aarhus: Tidsskrift for børne- og ungdomskultur (23), s. 85-90. <http://www.buks.dk/>(5 sider)

Gryte, M. A. E. (2012). Finnes det øyeblikk som aldri tar slutt? I: M. Alvestad & T. Vist (Red.), Læringskulturer i barnehagen flerfaglige forskningsperspektiver (s. 163-187). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.(22 sider)

Guss, F., G. (2005a). Dramatic Playing beyond the Theory of Multiple Intelligences. Oxford: International Journal for Research in Drama Education, (1), s. 43-54.(11 sider)

Guss, F., G. (2006). Dramaturgi som søken etter form og mening. Kompendiet Barn, kunst og kultur.(9 sider)

Guss, F., G. (2005b).Reconceptualizing Play: aesthetic self-definitions. Contemporary Issues in Early Childhood, 6(3) s. 233- 243. < http://www.wwwords.co.uk/ciec/>.(10 sider)

Halvorsen, E. M. (2004). Kultur og individ: Kulturpedagogiske perspektiv på kulturforståelse, kulturprosesser og identitet. Oslo: Universitetsforlaget, s. 15-80 og 169-192.(88 sider)

Ingold, T. (2007). Materials against materiality. In: Archaeological Dialogues 14 (1) 1-16. Cambridge University Press (15 s.)http://home.zcu.cz/~dsosna/SASCI-papers/Ingold%202007-materiality.pdf

Juncker, B. (2001). Tanker om det æstetiskes betydning i hverdagen. Det unyttiges nødvendighed. Kunst for barn under tre år. (Oppsummering fra Norsk kulturråds konferanse, Schæffergården, 2001, 17-19 august), s. 1-5. (5 sider)

Juncker, B. (2005). Er kunst for børn? I Østberg, T. (Red.). Barnet og kunsten. Oslo: Norsk kulturråd, s. 14- 27.(14 sider)

Kampmann, J. (2001). Hvad er børnekultur. I Børnekultur Hvilke born? Og hvis kultur? Danmark: Akademis forlag, s. 52-65(13 sider)

Kampmann, J. (2003). Udviklingen af et børnekulturelt pædagogisk blik. I Børnekultur - et begreb I bevægelse. Danmark: Akademis forlag, s. 86-98(12 sider)

Knudsen, J. S. (2010). Musikkulturelt mangfold - forskjeller og fellesskap. I: G. Salvesen & J. H. Sætre (Red.), Allmenn musikkundervisning: Perspektiver på praksis (s. 156-176). Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag.(20 sider)

Knudsen, Jan Sverre (2008). Children¿s Improvised Vocalisations: learning, communication and technology of the self. I Contemporary Issues in Early Childhood (31 sider)

Kroksnes, A. (2007). Etterord. I Bourriaud, N. Relasjonell estetikk. Oslo: Pax (artes), s. 169-190(9 sider)

Løvlie, L (1990). Den estetiske erfaring. Nordisk pedagogikk 1-2/1990.(18 sider)

Mouritsen, F. (1990). Forskning og uddannelse inden for børne- og ungdomskulturområdet. Tidsskrift for Børne- og Ungdomskultur, (17), s. 1-12. < http://www.buks.dk/>(12 sider)

Mouritsen, F. (1996): Legekultur - essays om børnekultur leg og fortælling. Odense: Odense universitetsforlag, s. 7-32 og 63-76.(38 sider)

Olsson, Maja Reinåmo & Øksnes, Maria (2013). "Estetikk? Det er jo alt, egentlig!". I: Marit Bakken & Sidsel Bjerke Hommersand (red.), Barn, kunst og kultur. Oslo: Universitetsforlaget.

Os, E., og Hernes, L. (2004). Under tre? - mener dere under tre? Kunstformidling under tre år - erfaringer fra prosjektet "klangfugl". I, Barns smak - om barn och estetikk.. Centrum för barnkulturforskning, nr 36. Stockholm: Stockholms universitet, s. 9-36.(27 sider)

Qvortrup, (1993). Er kultur for børn? Selmer - Olsen , I. (Red.). Børns kultur- rapport fra en Nordisk conference 2. Aarhus: Børne- og ungdomsKulturSammenslutningen. Tidsskrift for børne- og ungdomskultur (5), s. 75-83.(8 sider)

Selmer- Olsen, I. (2001). Det unyttiges nødvendighet - Barndomssyn, menneskesyn, kunstsyn. (Referat fra seminaret: Det unyttiges nødvendighet. Kunst for barn under tre år. Schæffergården / Louisiana, 17-19 august 2001), s. 1-11 (11 sider)

Selmer- Olsen, I. (2003). Barnekulturforskningens utvikling og nytte. I, Barnet - konstruksjoner av barn og barndom. Oslo: Universitetsforlaget, s. 239-258.(19 sider)

Stolnitz, J. (1960/1969). The aesthetic attitude. I, J. Hospers (Red.), Introductory in Reading in Aesthetics. New York: The Free Press, s. 17-27.(10 sider)

Svendsen, L., F., H. (2000). Kunst: En begrepsavklaring. Oslo: Universitetsforlaget, s. 7-128. (121 sider)

Waterhouse, A.-H. L. (2011) Kunstmøtet som estetisk erfarings - og læringsprosess. En undersøkelse av små barns møter med skulptur. Techne series : Research in sloyd education and crafts science. A 2011; Volum 17. s. 215-242 (26 sider)

Weier, K. (2004). Empowering young children in art museums - letting them take the lead. Contemporary Issues in Early Childhood, 5(1), s. 106-116. < http://www.wwwords.co.uk/ciec/>(10 sider)

Østbye, G. L. (2007). Barn + Kunst = Danning. Fabulering og filosofering i kunstmøter. Oslo: Gurilo forlag, s. 45-81, 123-138.(33 sider)

Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentene, og under forutsetning av at studieleder vil godkjenne disse endringene.