MBP-BHFVT Barnehageforskning og vitenskapsteori Emneplan

Oversikt over sentrale vitenskapsteoretiske tradisjoner og posisjoner. Aktuell barnehage­forskning illustrerer noen utvalgte vitenskapelige og metodologiske tema.

Etter fullført studieemne har studenten følgende kompetanse definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan redegjøre for sentrale vitenskapsteorietiske posisjoner i tilknytning til barnehagepedagogikk som forskingsfelt
• har oversikt over vitenskapsteoriers relevans for barnehageforskning

Ferdigheter

Studenten

• kan foreta en kritisk analyse av utvalgte vitenskapsteoretiske og metodologiske spørsmål som er relevante for barnehageforskning
• kan formulere og drøfte et vitenskapelig problem innen feltet
• kan vurdere allerede utført barnehageforskning

Generell kompetanse

Studenten

• har tilstrekkelig kunnskap til å vurdere relevansen av teorier og metoder innen barnehageforskning
• kan formidle egen og andres akkumulerte kunnskap skriftlig og på en faglig forsvarlig måte

Eksamen

• Et individuelt skriftlig arbeid (10-15 sider) - hjemmeeksamen.

Det benyttes intern sensor.

Karakterskala

Det gis karakteren bestått/ikke bestått.

Vurderingskriterier

For å oppnå karakteren bestått må studenten

• ha avgrenset og presisert sin tolkning av oppgaven
• ha dokumentert fagkunnskap om emnet gjennom å ta utgangspunkt i pensumlitteratur, evt. annen relevant teori
• vist evne til sjølstendig faglig refleksjon
• vist at han/hun har tilegnet seg kunnskap om bruk av referanser i en vitenskapelig tekst

Ny/utsatt eksamen

Ved stryk eller gyldig forfall til eksamen kan studentene gå opp til ny/utsatt eksamen neste studieår/semester i den/de delen(e) kandidaten ikke består. Prøven arrangeres som ved ordinær eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til ny/utsatt eksamen innen fristen.

Pensumliste

Alvesson, M. & Skjöldberg, K. (2008). Tolkning och reflektion. Vetenskapsfilosofi och kvalitativ metod (2. oppl.). Lund: Studentlitteratur. S. 13-46 og 287-473119

Andenæs, A. (2012). Hvilket barn? Om barn, barndom og barnehage. Nordisk Barnehageforskning, 5(1), 1-14.14

Bengtsson, J. (2005). En livsvärldsansats för pedagogisk forskning. I J. Bengtsson (red.) Med livsvärlden som grund (2. oppl.). Lund: Studentlitteratur. S. 9-5849

Birkeland, I. (2012). Rom, sted og kjønn: begrepsavklaringer og bruksanvisninger. I: A. Krogstad, G. Hansen, K. Høyland & T. Moser (red.). Rom for barnehagen (s. 47-63). Bergen: Fagbokforlaget.15

Christensen, P. & Prout,A. (2002). Working with ethical symmetry in social research with children. Childhood, 9(4), 477-497.20

Dahlberg, G. & Moss, P. (2005). Ethics and politics in early childhood education. London and New York: Routledge Falmer. Egne valgte kapitler.50

Degotardi, S. (2011). Two steps back: exploring identity and presence while observing infants in nursery. I: E. Johansson & E.J. White (eds.). Educational research with our youngest. Voices of infants and toddlers (s. 15-38). London og New York: Springer.23

Finlay, J. (2015) Engaging phenomenological analysis, Qualitative Research in psychology , 11:121-141, 2014. Copyright © Taylor & Francis Group, LLC ISSN: 1478-0887 print/1478-0895 online DOI: 10.1080/14780887.2013.807899 .22

Foucault, M. (1999). Diskursens orden. Tiltredelsesforelesning holdt ved College de Frane 2. desember 1970. Oslo: Spartacus.60

Grover, S. (2004). Why won't they listen to us? On giving power and voice to children participating in social research. Childhood, 11(1), 81-93.12

Heckman, S. (2010). The material of knowledge. Feminist discourses. Bloomington: Indiana University Press. S. 10-128.118

Hogsnes, H. D. (2009).Kolonisering av barnehagen, sett i et kjønnsperspektiv. Norsk pedagogisk tidsskrift, 1, 28-38.10

Johansson, E. (2011). Investigating morality in toddlers¿ life worlds. I: E. Johansson & E. J. White (red.) Educational research with our youngest (s. 39-52). London: Springer.13

Johansson, J.-E. (2004). Fritt tänkande och samhandlande barn: Friedrich Wilhelm August Fröbel. I: L. Løvlie & K. Steinsholt (red.). Pedagogikkens mange ansikter: Pedagogikkens idéhistorie fra antikken til det postmoderne (s. 260-282). Oslo: Universitetsforlaget.22

Lather, P. (2007). Getting lost. Albany: State University of New York Press. S. 155-165.10

Lindgren, A.-L. & Sparrmann, A. (2003). Om att bli dokumenterad: etiska aspekter på förskolans arbete med dokumentation. Pedagogisk forskning i Sverige, 8(1), 58-69.11

Løkken, G. (2009). The construction of 'toddler' in early childhood pedagogy. Contemporary Issues in Early Childhood, 10(1), 35-428

Mac Noughton, G. (2005). Doing Foucault in early childhood setting: Applying poststructural ideas. London and New York: Routledge. Egne valgte sider.50

Mac Noughton, G., Smith, K. & Davis, K. (2007). Researching with children: the challenge and possibilities for building 'child friendly' research. I: J. A. Hatch (red.) Early childhood qualitative research (s. 167-184). London and New York: Routledge.17

Moss, P. (2007). Meeting across the paradigmatic divide. Educational Philosophy and Theory, 39(3), 229-245.16

Otterstad, A.-M. & Nordbrønd, B. (2008). NOVAs mangelfulle forståelse av norsk barnehageforskning. Første Steg, 4, 38-425

Rhedding-Jones, J. (1996). Positionings poststructural: some Australian research in education.Nordisk Pedagogik, 16(1), 2-14.12

Rhedding-Jones, J. (2003). Questioning play and work, early childhood and pedagogy. I: D. Lytle (red.) Play and educational theory and practice (s. 243-254). Westport, Connecticut, USA: Praeger.11

Ricoeur, Paul (2001): "Hva er en tekst? Å forstå og forklare". I: S. Lægreid & T. SkorgenHermeneutisk lesebok (s. 59-79). Oslo: Spartacus forlag. Først trykt i 1970.20

Rønbeck, A. E. (2012). Michel Foucaults forfatterskap og ideer. I : A.E. Rønbeck (red.) Inspirert av Foucault. Diskusjoner om nyere pedagogisk empiri (s. 9-33). Bergen: Fagbokforlaget.24Sum:709

Alvesson, M. & Skjöldberg, K. (2008). Tolkning och reflektion. Vetenskapsfilosofi och kvalitativ metod (2. oppl.). Lund: Studentlitteratur. S. 13-46 og 287-473119

Andenæs, A. (2012). Hvilket barn? Om barn, barndom og barnehage. Nordisk Barnehageforskning, 5(1), 1-14.14

Bengtsson, J. (2005). En livsvärldsansats för pedagogisk forskning. I J. Bengtsson (red.) Med livsvärlden som grund (2. oppl.). Lund: Studentlitteratur. S. 9-5849

Birkeland, I. (2012). Rom, sted og kjønn: begrepsavklaringer og bruksanvisninger. I: A. Krogstad, G. Hansen, K. Høyland & T. Moser (red.). Rom for barnehagen (s. 47-63). Bergen: Fagbokforlaget.15

Christensen, P. & Prout,A. (2002). Working with ethical symmetry in social research with children. Childhood, 9(4), 477-497.20

Dahlberg, G. & Moss, P. (2005). Ethics and politics in early childhood education. London and New York: Routledge Falmer. Egne valgte kapitler.50

Degotardi, S. (2011). Two steps back: exploring identity and presence while observing infants in nursery. I: E. Johansson & E.J. White (eds.). Educational research with our youngest. Voices of infants and toddlers (s. 15-38). London og New York: Springer.23

Foucault, M. (1999). Diskursens orden. Tiltredelsesforelesning holdt ved College de France 2. desember 1970. Oslo: Spartacus.60

Grover, S. (2004). Why won't they listen to us? On giving power and voice to children participating in social research. Childhood, 11(1), 81-93.12

Heckman, S. (2010). The material of knowledge. Feminist discourses. Bloomington: Indiana University Press. S. 10-128.118

Hogsnes, H. D. (2009). Kolonisering av barnehagen, sett i et kjønnsperspektiv. Norsk pedagogisk tidsskrift, 1, 28-38.10

Johansson, E. (2011). Investigating morality in toddlers¿ life worlds. I: E. Johansson & E. J. White (red.) Educational research with our youngest (s. 39-52). London: Springer.13

Johansson, J.-E. (2004). Fritt tänkande och omhandlande barn: Friedrich Wilhelm August Fröbel. I: L. Løvlie & K. Steinsholt (red.). Pedagogikkens mange ansikter: Pedagogikkens idéhistorie fra antikken til det postmoderne (s. 260-282). Oslo: Universitetsforlaget.22

Lather, P. (2007). Getting lost. Albany: State University of New York Press. S. 155-165.10

Lindgren, A.-L. & Sparrmann, A. (2003). Om att bli dokumenterad: etiska aspekter på förskolans arbete med dokumentation. Pedagogisk forskning i Sverige, 8(1), 58-69.11

Løkken, G. (2009). The construction of 'toddler' in early childhood pedagogy. Contemporary Issues in Early Childhood, 10(1), 35-428

Mac Noughton, G. (2005). Doing Foucault in early childhood setting: Applying poststructural ideas. London and New York: Routledge. Egne valgte sider.50

Mac Noughton, G., Smith, K. & Davis, K. (2007). Researching with children: the challenge and possibilities for building 'child friendly' research. I: J. A. Hatch (red.) Early childhood qualitative research (s. 167-184). London and New York: Routledge.17

Moss, P. (2007). Meeting across the paradigmatic divide. Educational Philosophy and Theory, 39(3), 229-245.16

Otterstad, A.-M. & Nordbrønd, B. (2008). NOVAs mangelfulle forståelse av norsk barnehageforskning. Første Steg, 4, 38-425

Rhedding-Jones, J. (1996). Positionings poststructural: some Australian research in education.Nordisk Pedagogik, 16(1), 2-14.12

Rhedding-Jones, J. (2003). Questioning play and work, early childhood and pedagogy. I: D. Lytle (red.) Play and educational theory and practice (s. 243-254). Westport, Connecticut, USA: Praeger.11

Ricoeur, Paul (2001): "Hva er en tekst? Å forstå og forklare". I: S. Lægreid & T. SkorgenHermeneutisk lesebok (s. 59-79). Oslo: Spartacus forlag. Først trykt i 1970.20

Rønbeck, A. E. (2012). Michel Foucaults forfatterskap og ideer. I : A.E. Rønbeck (red.) Inspirert av Foucault. Diskusjoner om nyere pedagogisk empiri (s. 9-33). Bergen: Fagbokforlaget.24Sum: