MBH4350 Team leadership Course description

Det eksisterer et mangfold av teambasert arbeid i barnehagen, deriblant avdelingsteam, baseteam og lederteam. Å lede teamene til tett samspill er viktig for å få teamene til å mestre det pedagogiske arbeidet med barn. Å utvikle reflekterte praktikere, slippe til flere stemmer, lytte til motstand i personalgruppa og møte konflikter med åpenhet, kan bidra til gode team i et demokratisk fellesskap i barnehagen. Samtidig skal beslutninger som fattes være faglige fundert, og profesjonskunnskap skal ha avgjørende betydning for arbeidet i barnehagen.

Demokratiet spiller en sentral rolle i dagens samfunn og det påvirker barnehagen på flere måter. I følge rammeplanen skal barnehagen fremme demokrati og øke demokratiforståelsen til barn, blant annet ved at barn får muligheten til å medvirke til barnehagens innhold. Barnehagene skal fremme et inkluderende fellesskap med respekt for forskjellighet også for personalgruppen. Barnehageledere har spesielt ansvar i å lede demokratiske prosesser i personalgrupper med ansatte som har ulik kompetanse, erfaring og kulturell bakgrunn.

Masterstudiet er bygget opp som et samlingsbasert studium over to år. Det kan søkes om å gjennomføre studiet over lenger tid etter godkjent opptak. Fullført studium fører frem til Mastergrad i Barnehagekunnskap med studieretning barnehageledelse.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har avansert kunnskap innenfor ledelse sett i et demokratiperspektiv
• har spesialisert innsikt i hvordan lede teambasert arbeid i barnehagen
• kan anvende kunnskap om medvirkning, styring og refleksjon for å fremme demokrati i barnehagen
• kan analysere barnehagefaglige problemstillinger med utgangspunkt i en forståelse av personalgruppers ulike kompetanse, erfaring og kulturell bakgrunn

Ferdigheter

Kandidaten

• kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor barnehageledelse og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
• kan analysere og forstå konflikter og motstand sett i lys av demokratiske prosesser i barnehagen
• kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset utviklingsprosjekt i barnehagen under veiledning

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan analysere problemstillinger knyttet til barnehageledelse i et demokratiperspektiv
• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter om ledelse i konfliktsituasjoner og motstandsfylte utviklingsprosesser
• kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor barnehageledelse, spesielt sett opp imot teamarbeid, medvirkning, styring og refleksjon

Emnet inneholder følgende hovedtemaer:

• Teamledelse og teambasert arbeid
• Demokratiets rolle for en barnehageleder
• Medvirkning, mål og styring
• Ledelse av reflekterte praktikere
• Hvordan lede når det oppstår konflikter og motstand

Godkjent av fakultetets studieutvalg 3. juli 2013. Etablert av dekanen 3. juli 2013. Revidert emneplan godkjent på fullmakt av leder i fakultetets studieutvalg 17. november 2014. Redaksjonelle endringer lagt inn 20. februar 2019. Gjeldende fra høstsemesteret 2019.

Lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse er sentral for lærerens profesjonsutøvelse i lærerens daglige arbeid med planlegging, administrasjon, undervisning og evaluering, men også for utvikling av lærerens kompetanse mer generelt. (profesjonsutvikling). Denne kompetansen er en forutsetning for integrering av digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet i alle fag og på alle nivåer i grunnskolen.

Det blir lagt vekt på å gi innføring i grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale verktøy og ressurser. Videre drøftes problemstillinger som kan gi perspektiver på muligheter og utfordringer ved integrering av slike verktøy i skolen. Studentene skal oppnå fortrolighet med bruk av digitale enheter og skolerelevante programmer og nettressurser. Gjennom studiet skal studenten kunne legge til rette for undervisning og læring som utvikler elevenes kompetanser for fremtiden. Emnet gir en innføring i pedagogisk bruk av digitale verktøy med vekt på nye arbeidsformer og lærerens rolle i digitale omgivelser. Teknologiens betydning for skole, barnehage, samfunn og arbeidsliv inngår også i emnet.

Ingen forkunnskapskrav.

Eksamen er en individuell skriftlig hjemmeeksamen (3000 ord +/- 10 %) med varighet på 48 timer.

Ny/Utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen gjennomføres som ordinær eksamen. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• forståelse for hva digital kompetanse innebærer for skole og læring
• inngående kunnskap om didaktisk bruk av digitale verktøy i skolen
• kunnskap om teorier om arbeids- og læringsformer ved bruk av digitale verktøy og ressurser
• kunnskap om digital dømmekraft, som personvern, opphavsrett, kildekritikk og nettvett i skolen
• kunnskap om etiske og kulturelle problemstillinger relatert til digitale omgivelser

Ferdigheter

Studenten kan

• bruke digitale verktøy i eget administrativt arbeid
• planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning med digitale verktøy
• utvikle og bruke forskjellige arbeidsmåter med digitale verktøy som fremmer elevers læring
• ta i bruk digitale verktøy for tilpasset opplæring
• være rollemodell ved bruk av digitale verktøy

Generell kompetanse

Studenten

• kan ta ansvar for egen læring, gjennom å ta seg fram der lærestoff ikke er ferdig tilrettelagt
• kan bruke digitale verktøy som grunnleggende ferdighet og i samspill med andre grunnleggende ferdigheter
• har reflekterte holdninger til pedagogisk bruk av digitale verktøy og ressurser
• har reflekterte holdninger til teknologiens betydning for etiske problemstillinger i skole og samfunn
• kjenner til de metode- og rolleendringene som bruk av teknologi medfører i skole og opplæring

Studiet er nettbasert og basert på egenaktivitet fra studentene. Det tilbys ressurser i form av innledende tekster og instruksjonsvideoer i ferdighetsorienterte emner. Teoretiske emner blir presentert med tekster med tilhørende pensumlitteratur. Til hver modul vil det bli gitt praktiske og/eller teoretiske øvingsoppgaver som skal leveres individuelt. Noen av disse oppgavene inngår i arbeidskrav.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter fire godkjente arbeidskrav:

En innleveringsoppgave for hver modul:

• Modul 1 - skriftlig oppgave (1500-2000 ord) og diskusjonsinnlegg (50-200 ord). Fagartikkel og diskusjonsinnlegg om digital kompetanse og læring.
• Modul 2 - undervisningsopplegg og notat med begrunnelse og refleksjon over bruk av digitale verktøy (1500-2000 ord). Sammensatte tekster skal inngå i undervisningsopplegget.
• Modul 3 - undervisningsopplegg med instruksjonsvideo (2-4 minutter) og notat med begrunnelse og refleksjon (1500-2000 ord) om koding og/eller digital tallbehandling.
• Modul 4 - undervisningsopplegg, med vurdering av digital læringsressurs og notat med begrunnelse og refleksjon over bruk av digitale verktøy (1500-2000 ord).

Studenter som har gjennomført arbeider som tilsvarer arbeidskravene i tidligere lærerutdanning har anledning til å søke om fritak fra de aktuelle arbeidskravene, jf. lov om universiteter og høgskoler § 3-5 (2).

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er) som oppgis ved studiestart. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Dette gjelder også studenter som kan dokumentere sykdom ved fristens utløp. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, og som ikke kan dokumentere sykdom, får ingen nye forsøk.