MBH4220 Kvalitet og kompleksitet i hverdagslivet i barnehager Emneplan

Kvalitet i barnehagen er forankret i kontekstuelle forhold og verdimessige prioriteringer. Barndom må forstås i lys av historiske, geografiske, økonomiske, sosiale og kulturelle forutsetninger. Forestillinger om barn som subjekter, aktive deltakere og medborgere er sentrale verdier i aktuelle barndomsdiskurser. Hvordan disse verdiene fortolkes og forvaltes, vil få ulike implikasjoner for barnas erfaringer, trivsel og livskvalitet i barnehager. Barnehager som oppvekst- og erfaringsarena er forskjellige med hensyn til lokalisering, størrelse, organisering og arkitektonisk utforming. Dette skaper ulike vilkår for barns hverdagsliv, handlings- og utfoldelsesmuligheter. I dette masteremnet studeres og problematiseres sammenhenger mellom kvalitet og hverdagsliv i barnehager i lys av relevant forskning og diskurser om barndom og barns samfunnsmessige posisjoner.

Sentralt i dette emnet er forskningsbasert kunnskap om barnehager som arenaer for lek, læring, relasjoner, omsorg. Dette berører i særlig grad spørsmål som omhandler forholdet mellom enkeltbarn og fellesskapet, vennskap, sosial inkludering og ekskludering, livsmestring og subjektivitet. Materialitet, kropp, sted, rom og tid er sentrale elementer for hvordan barndom leves og erfares. Overganger i barns liv, som for eksempel mellom hjem og barnehage, innenfor barnehager og barnehage-skole, er sentrale tema. De yngste barnas spesielle vilkår i barnehager vil bli gitt et særlige fokus.

Barnehageforskning er forankret i et mangfold av teoretiske tilnærminger. En viktig del av emnet er å reflektere over hvilke implikasjoner disse kan ha for forståelser av barnehagepedagogisk kunnskapsutvikling. Etiske perspektiver på pedagogiske praksiser er grunnleggende i dette emnet.

Ingen

Studenten skal, under veiledning, gjennomføre et selvstendig forsknings- eller utviklingsarbeid, eller en litteraturstudie. Oppgaven skrives individuelt eller i gruppe på to. Når to studenter arbeider sammen om masteroppgave, skal det dokumenteres hva den enkelte student har bidratt med. Oppgaven kan utformes enten som en monografi eller som en vitenskapelig artikkel med tematisk fordypning.

Utarbeidelse av prosjektplan som forberedelse til masteroppgaven, starter og går parallelt med metodeemner i vårsemesteret før selve masteremnet begynner i høstsemesteret. Det tilbys veiledning på prosjektplan av tildelt veileder. Veileder godkjenner prosjektplanen som har et omfang på ca. 3000 ord.

Gradert skala A-F.

Alle øvrige emner i studiet, obligatoriske og valgfrie, må være bestått før studenten kan levere masteroppgaven til sensur.

Studenten skal skrive en skisse til individuell oppgave, som danner grunnlag for eksamen. Studenten velger selv tema for denne skissen med utgangspunkt i emnets innhold og litteratur, 1200 ord +/- 10 %. Litteraturliste kommer i tillegg. Det gis veiledning i skriveprosessen.

• Skissen skal presenteres i et obligatorisk felles dagsseminar (midtveis i emnet).

Skissen må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen.

Dersom studenten er forhindret fra å delta på seminaret, må skissen presenteres etter avtale med emneansvarlig.

Faglige aktiviteter med krav om deltakelse

Det er krav om 80 prosent tilstedeværelse på alle deler av samlingene. I læringsløpet skal studentene dele erfaringer og faglig kompetanse med hverandre, slik at mangfold og variasjon i fagbakgrunn og erfaringer utnyttes som ressurs for gjensidig læring. Denne typen faglig aktivitet kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med medstudenter og lærere.

Fravær utover 20 prosent, eller mer enn en samling, medfører at studenten blir trukket fra eksamen i emnet. Studenter som overstiger fraværskvoten på grunn av gyldig dokumentert fravær, vil kunne få alternative oppgaver, etter avtale med fagansvarlig. Slike alternative oppgaver gis ikke studenter som har fravær som overstiger 50 prosent, uansett fraværsgrunn.

Arbeids- og undervisningsformer er selvstudier, 3 masterseminarer med fremlegg og 20 timer veiledning.

Seminarene er arena for deling av erfaringer fra alle ledd i arbeidet med eget prosjekt. Studentene skal delta i faglige diskusjoner ved å øve på å strukturere og formulere faglige resonnementer og formidle konstruktiv kritikk. Presentasjoner av eget arbeid, tilbakemeldinger til og fra medstudenter og lærere er en viktig del av seminarene.

For å fremstille seg til eksamen må følgende oppgaver være godkjent:

• Tre muntlige fremlegg (inntil 20 minutter +/-) på masterseminarer

Dersom et fremlegg ikke er godkjent, må endret versjon presenteres for faglærer.

Masteroppgaven kan skrives som en monografi eller artikkel/-ler med tematisk fordypning.

Omfang: Monografi:

Når to skriver sammen: 35000 ord (+ 25%). Når en skriver alene: 35000 ord (+/- 10 %).

Omfang: Artikkel/-ler (publiserbart manuskript med omfang og utforming etter valgte tidsskrift) og tematisk fordypning:

Når to skriver sammen: 7000 ord (+ 25%). Når en skriver alene: 7000 ord (+/- 10 %).

Oppgaven skal følge «Kriterier for arbeid med masteroppgave i sykepleie - klinisk forskning og fagutvikling». Studenten har tilbud om 20 timer veiledning. Veiledningsavtale signeres av studenter og veileder ved veiledningens oppstart.

Selvvalgt litteratur som legges opp i tilknytting til masteroppgaven, skal bestå av ca. 4000 sider, og skal ha relevans for problemstillingen og metoden(e) som er anvendt i masteroppgaven.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.