Emneplan forMBH4210 Politikk, profesjon og barnehagepedagogikk

Innledning

Barnehagen i Norge har siden de første etableringer vært gjenstand for debatt og forhandlinger. Barnehagepedagogikk og hvem som framstår som premissleverandører for barnehagens innhold og arbeidsmåter, er i stadig endring. Kunnskap om, og kritiske refleksjoner over barnehagepedagogiske grunnspørsmål, danner basis i emnet.

Perspektiver på barnehagens rolle som pedagogisk institusjon i et komplekst og foranderlig samfunn utfordres i studiet. Forskning om barns vilkår i barnehager sees i lys av politiske prosesser både lokalt og globalt. Den norske og nordiske barnehagemodellen drøftes ut fra samfunnspolitiske endringer og i et komparativt perspektiv. Emnet belyser barnehage-læreres rolle i forsknings- og samfunnsdebatter om profesjonens posisjoner og barnehagens funksjoner og innhold. Kunnskap om, og refleksjon, over didaktiske spørsmål med relevans for barnehagepedagogikken i vid forstand, vil vektlegges i studiet. Pedagogisk filosofi, idehistorie og utvidet forståelse av pedagogiske kjernebegreper som lek, læring og omsorg som grunnpilarer i barnehagepedagogikk, vil danne grunnlag for kritiske diskusjoner.

Studentene skal utvikle forståelse for sentrale utfordringer knyttet til profesjon og yrkesetikk. En viktig del av emnet er å reflektere over og analysere barnehageforskning og sentrale styringsdokumenter.

Forkunnskapskrav

Ingen

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • har avansert kunnskap om barnehagen som samfunnsinstitusjon i historiske og samtidige, nasjonale og internasjonale perspektiver, og kan analysere aktuelle faglige og politiske spørsmål knyttet til barnehagen i endring.
  • har inngående kunnskap om barnehagepedagogiske grunnspørsmål og kan kritisk reflektere over teoretiske begreper med relevans for barnehagepedagogiske og profesjonsrelaterte utfordringer.
  • kan analysere sammenhenger mellom barnehagefaglige og politiske prosesser og har bred kunnskap om, og evne til, kritisk refleksjon over endringsprosesser i barnehagefeltet og barnehageforskning.

 

Ferdigheter

Studenten

  • kan identifisere, analysere og reflektere aktuelle spørsmål/problemområder relatert til barnehagen som pedagogisk virksomhet og praksis.
  • kan analysere nyere barnehagerelevant forskning, med særlig vekt på barnehagepedagogiske og didaktiske grunnbegreper som lek, læring og omsorg
  • kan formulere faglige resonnementer med relevans for barnehagepedagogiske utfordringer og sette dem i perspektiv.

 

Generell kompetanse

Studenten

  • kan analysere relevansen av aktuell forskning for utvikling av barnehagen som samfunnsinstitusjon, barnehagelærerprofesjonen og for sammenhengen mellom politikk og pedagogikk
  • kan kritisk reflektere over faglige og etiske utfordringer med relevans for barnehagepedagogiske og didaktiske temaer
  • kan bruke sine kunnskaper og kommunisere disse skriftlig og muntlig på bakgrunn av faglig integritet og etiske overveielser

Innhold

Innholdet i dette emnet omhandler sentrale teoretiske perspektiver på barnehagen som samfunnsinstitusjon og dilemmaer for profesjonsutøvelse i lys av nasjonale og internasjonale endringsprosesser.

  • Politiske og pedagogiske perspektiver på barnehagen som samfunnsinstitusjon
  • Den nordiske barnehagemodellen i en komparativ sammenheng
  • Pedagogisk grunnlagstenkning
  • Profesjon og profesjonsetikk
  • Didaktiske perspektiver på lek, læring og omsorg

Arbeids- og undervisningsformer

Arbeids- og undervisningsformene vil være en kombinasjon av forelesninger og seminarer med utgangspunkt i studentenes egne tekster. Emnet legger til rette for undersøkende og drøftende læringsformer der det forutsettes studentaktiv deltakelse.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før studenten kan gå opp til eksamen:

  • Tre tekster med utgangspunkt i kursets innhold og litteratur á 800 ord (+/- 10 %) (litteraturliste kommer i tillegg). Ytterligere presisering av tema for tekstene vil bli gitt i forbindelse med undervisningen. Det vil bli gitt skriftlig tilbakemelding på tekst. Tekstene danner grunnlag for eksamen

Faglige aktiviteter med krav om deltakelse

Det er krav om 80 prosent tilstedeværelse på alle deler av samlingene. I læringsløpet skal studentene dele erfaringer og faglig kompetanse med hverandre, slik at mangfold og variasjon i fagbakgrunn og erfaringer utnyttes som ressurs for gjensidig læring. Denne typen faglig aktivitet kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med medstudenter og lærere.

Fravær utover 20 prosent, eller mer enn en samling, medfører at studenten blir trukket fra eksamen i emnet. Studenter som overstiger fraværskvoten på grunn av gyldig dokumentert fravær, vil kunne få alternative oppgaver, etter avtale med fagansvarlig. Slike alternative oppgaver gis ikke studenter som har fravær som overstiger 50 prosent, uansett fraværsgrunn.

¿

Vurdering og eksamen

Eksamen er en individuell skriftlig hjemmeoppgave. Oppgaven består av de tre godkjente tekstene (arbeidskrav) med en innledning som binder tekstene sammen, en drøfting av tekstens innhold og en konklusjon. Samlet tekst skal være på 4000 (+/- 10%) (litteraturliste kommer i tillegg).

Ny/utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ved ordinær eksamen. Ved første ny og utsatt eksamen kan det leveres en bearbeidet versjon av hjemmeoppgaven. Ved senere forsøk leveres ny hjemmeoppgave.

Hjelpemidler ved eksamen

Alle hjelpemidler tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges

Vurderingsuttrykk

A - F

Sensorordning

Eksamen bedømmes av to interne sensorer. Tilsynssensorer er oppnevnt for å vurdere helheten i programmet og eksamen i det enkelte emnet.

Om emnet

Engelsk emnenavn
Politics, professionalism and early childhood education
Studieprogram
Høst: Masterstudium i barnehagekunnskap
Studiepoeng
15 stp.
Studieår
2019
Pensum
pensum
Timeplan
VÅR 2020
Programplan
Høst 2019: Masterstudium i barnehagekunnskap