Programplaner og emneplaner - Student
MBH4000 Barnehagefeltet som forskningsarena Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Early childhood education and care as a research area
- Omfang
- 15.0 stp.
- Studieår
- 2022/2023
- Emnehistorikk
-
-
Innledning
For å kunne bidra til å styrke barnehagefeltet er det viktig å ha kunnskaper om nyere forskning om barn og barnehager. Emnet gir en;historisk;oversikt over barnehageforskning og presenterer den nyeste forskningen om barns hverdagsliv og barnehagen som organisasjon i samfunnet. Undervisningen gir innsikt i aktuelle forskningsprosjekter som er etablerte på Institutt for barnehagelærerutdanning og knytter disse tematisk tett til hverdagen i barnehagen. ;
Barnehagefeltet som forskningsarena tar også for seg hvordan ulike styringsdokumenter og planverk påvirker barnehagen, barna og de ansatte i, barnehagen og vil presentere ulike;retninger innen barnehageforskning, kunstfaglig forskning og forskningsetikk.
-
Forkunnskapskrav
Ingen
-
Læringsutbytte
Kunnskap; Studenten;;
- har;avansert forståelse/kunnskap om barns hverdagsliv i barnehager, samt barnehagen som samfunnsinstitusjon
- har;inngående kunnskaper om;barnehager som forskningsfelt;
- har inngående kunnskaper om;vitenskapelige og kunstfaglige;tilnærminger til barnehagefeltet
- har inngående kunnskap om aktuell forskning og kunnskapsutvikling i barnehagefeltet i et historisk og samtidig perspektiv
Ferdigheter; Studenten;
- kan analysere nyere barnehagerelevant forskning, med særlig vekt på spørsmål om barns hverdagsliv i barnehager: lek, læring, omsorg, trivsel, organisasjon og ledelse
- kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i barnehageforskning
- kan analysere og forholde seg kritisk til ulike;forskningsmetoder og forskningsdesign
Generell kompetanse; Studenten;
- kan analysere relevante;forskningsetiske problemstillinger;knyttet til barnehageforskning
- kan anvende kunnskaper om norsk og internasjonal barnehageforskning til å strukturere, formulere og formidle faglige resonnementer;
-
Innhold
Det blir lagt opp til undervisning basert på prinsippet om omvendt klasserom, der studentene før, mellom og etter samlingene arbeider med digitale produkt, pensumlitteratur og praktisk aktivitet. På samlingene blir det lagt vekt på student-aktive læringsformer som gruppearbeid, diskusjons-seminar og praktisk-metodiske øvinger i ulike bevegelsesmiljø.
-
Arbeids- og undervisningsformer
;Undervisningen består av forelesninger, seminarer, arbeid i seminargruppe, veiledning, praktisk arbeid og oppgaveskriving mellom samlingene. Arbeidet i seminargruppene og mellom samlingene er knyttet til aktuelle problemstillinger som er kommet frem i undervisningen. Dette arbeidet, samt veiledningen, er ment å støtte opp under studentenes arbeid med eksamen, og det forventes at studentene deltar i seminargruppene og leverer oppgavene mellom samlingene.;
-
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
;Minst to veiledninger knyttet til semesteroppgave, individuelt eller i gruppe på ca 10 minutter hver.
-
Vurdering og eksamen
Eksamen består av en individuell skriftlig semesteroppgave basert på arbeidskravet, omfang på 4000 ord (+/- 10 %).;
Ny/utsatt eksamen;
Ny/utsatt eksamen arrangeres som ordinær eksamen. Ved første ny og utsatt eksamen kan det leveres en bearbeidet versjon av semesteroppgaven. Ved senere forsøk leveres ny oppgave. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til ny/utsatt eksamen innen fristen.
-
Hjelpemidler ved eksamen
I emnet skal studentene tilegne seg kunnskap om kroppen i bevegelse. Dette innebærer undervisning om natur- og samfunnsvitenskaplige perspektiver på kropp og bevegelse. Det legges vekt på å knytte teori til praksis i den hensikt å utvikle en bredere kunnskap og forståelse av kroppslig læring. Friluftslivsundervisningen i emnet legger vekt på uteaktiviteter og naturferdsel i nærmiljøet. Gjennom egen praksis skal studentene øve på å utvikle sin egen undervisningspraksis i kroppsøving. Vurdering både av og for læring blir tillagt spesiell vekt i dette emnet.
-
Vurderingsuttrykk
Undervisningen i emne 2 bygger på emne 1.
-
Sensorordning
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om ulike vurderingsformer i kroppsøving, samt dokumentasjon av læring i lys av kroppsøvingsfagets egenart
- har kunnskap om fagdidaktisk forskning i kroppsøving
- har kunnskaper om forskningsmetoder som kan brukes for å utvikle egen praksis
- har kunnskap om dannelsesperspektivets innvirkning på undervisningen i kroppsøving
- har kunnskap om forutsetninger for læring på bakgrunn av vekst og motorisk utvikling hos eleven
- har kunnskap om menneskekroppens oppbygning og funksjon og dens betydning for motorisk og kroppslig læring
- har kunnskap om trening og treningsprinsipper for barn og unge
- har kunnskap om hvordan ulike bevegelsesmiljø påvirker barn og unges læring av bevegelser og motoriske ferdigheter
- har kunnskap om hvordan barn og unge sanser og erfarer i bevegelsesaktiviteter, samt hvilke konsekvenser dette kan ha for læring i faget.
- har kunnskap om kroppen som symbol i dagens samfunn, med vekt på hvordan dette kommer til uttrykk i barne- og ungdomskultur
- har kunnskap om orientering, livberging og sikkerhet ved undervisning i kroppsøving
Ferdigheter
Studenten
- kan vurdere elevers forutsetninger som grunnlag for tilpasset opplæring og læringsfremmende tilbakemeldinger
- kan vurdere elevens måloppnåelse, begrunne vurderingene og legge til rette for elevens egenvurdering
- kan identifisere farer, samt vurdere og ivareta elevenes sikkerhet i ulike aktiviteter og bevegelsesmiljø.
- kan inkludere de grunnleggende ferdighetene i undervisningen på fagets premisser
- kan anvende relevant teori og forskning for å forbedre og utvikle egen undervisningskompetanse i kroppsøving
- kan planlegge, gjennomføre og vurdere utviklingsarbeid knyttet til egen lærerkompetanse i kroppsøving
- kan identifisere farer, vurdere og ivareta elevenes sikkerhet i ulike aktiviteter og miljø
- kan utføre livreddende førstehjelp, selvberging og livberging i vann utendørs
- kan utvikle egen-ferdighet i ulike bevegelsesaktiviteter og reflektere over egen læringsprosess
- kan forebygge og håndtere mobbing, trakassering og diskriminering i faget
- kan gjennomføre utviklingsprosjekter i egen praksis
Generell kompetanse
Studenten
- kan arbeide med kroppsøving og bevegelsesaktivitet i tverrfaglig perspektiv
- kan bidra til nytekning og innovasjon i faget kroppsøving og til skoleutvikling med utgangspunkt i kroppsøving
- kan kommunisere med elever, foresatte og kolleger om kroppsøving