EPN-V2

MBH4000 Barnehagefeltet som forskningsarena Emneplan

Engelsk emnenavn
Early childhood education and care as a research area
Studieprogram
Masterstudium i barnehagekunnskap
Masterstudium i barnehagekunnskap
Omfang
15.0 stp.
Studieår
2019/2020
Timeplan
Emnehistorikk

Innledning

Se under Vurdering/eksamen.

Forkunnskapskrav

Ingen

Læringsutbytte

Kunnskap Studenten

  • har avansert kunnskap om barns hverdagsliv i barnehager, samt barnehagen som samfunnsinstitusjon
  • har inngående kunnskaper om barnehager som forskningsfelt
  • har inngående kunnskaper om vitenskapelige og kunstfaglige tilnærminger til barnehagefeltet
  • har inngående kunnskap om aktuell forskning og kunnskapsutvikling i barnehagefeltet i et historisk og samtidig perspektiv

Ferdigheter Studenten

  • kan analysere nyere barnehagerelevant forskning, med særlig vekt på spørsmål om barns hverdagsliv i barnehager: lek, læring, omsorg, trivsel, organisasjon og ledelse
  • kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i barnehageforskning
  • kan analysere og forholde seg kritisk til ulike forskningsmetoder og forskningsdesign

Generell kompetanse Studenten

  • kan analysere relevante forskningsetiske problemstillinger knyttet til barnehageforskning
  • kan anvende kunnskaper fra norsk og internasjonal barnehageforskning til å strukturere, formulere og formidle faglige resonnementer

Innhold

Barnehagen er en viktig samfunnsinstitusjon som har endret seg betraktelig de siste årene. De fleste barn over ett år går nå i barnehage, og nesten hele neste generasjons barndom er knyttet til institusjonslivet i barnehager. Økningen av barnehageplasser og fleksible organisasjonsformer har skapt utfordringer for barnehagefeltet. Samtidig har barnehageforskningen økt i omfang. Dette er bakgrunnen for at vi tar opp følgende innholdspunkter i emnet:

  • Lek og læring
  • Barns hverdagsliv i barnehager
  • Barnehagen som institusjonsliv
  • Organisasjon og ledelse
  • Nyere norsk og internasjonal barnehage- og kunstfaglig forskning
  • Barnehager som forskningsfelt
  • Forskningsetikk

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen består av forelesninger, seminarer, arbeid i seminargruppe, veiledning, praktisk arbeid og oppgaveskriving mellom samlingene. Arbeidet i seminargruppene og mellom samlingene er knyttet til aktuelle problemstillinger som er kommet frem i undervisningen. Dette arbeidet, samt veiledningen, er ment å støtte opp under studentenes arbeid med eksamen, og det forventes at studentene deltar i seminargruppene og leverer oppgavene mellom samlingene.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Minst to veiledninger knyttet til semesteroppgaven, individuelt eller i gruppe på ca. 10 minutter hver.

Vurdering og eksamen

Eksamen består av en individuell skriftlig semesteroppgave basert på arbeidskravet, omfang på 4000 ord (+/- 10 %).

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ordinær eksamen. Ved første ny og utsatt eksamen kan det leveres en bearbeidet versjon av semesteroppgaven. Ved senere forsøk leveres ny oppgave. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til ny/utsatt eksamen innen fristen.

Hjelpemidler ved eksamen

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Vurderingsuttrykk

Det gis karakteren bestått/ikke bestått

Sensorordning

Eksamen vurderes av to interne sensorer. Tilsynssensorer er oppnevnt for å vurdere helheten i programmet og eksamen i det enkelte emnet.