MAYP5900 Yrkespedagogisk fordypning - Masteroppgave Emneplan

Pedagogikk fordypning 1:

Spesialpedagogikk (30 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 14. november 2016

Redaksjonell endring lagt inn 14. januar 2020

Revisjon godkjent på fullmakt av leder i utdanningsutvalget 5. november 2020

Gjeldende fra høstsemesteret 2020

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7/trinn 5-10 trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7/trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10 ved OsloMet - storbyuniversitetet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Spesialpedagogikk 1 omfatter fellestema «et klasserom for alle» og et fordypningstema i spesialpedagogikk. Fellestema inngår i alle instituttets fagfordypninger i pedagogikk. Spesialpedagogikk 1 danner samtidig grunnlaget for en mastergrad innen grunnskolelærerutdanningene.

Spesialpedagogikk1 gir studenten grunnleggende spesialpedagogisk kyndighet i å kunne legge til rette for en likeverdig, inkluderende og framtidsrettet opplæring. Faget vektlegger tidlig innsats, mestring, deltakelse og læring, samt didaktisk kompetanse for å sikre alle barn og unge gode utviklings- og læringsmuligheter.

Kommunikasjonssamfunnet setter store krav til skriftkyndighet og samhandlingskompetanse. Faget har til hensikt å gi studenten utvidet kompetanse i å arbeide forebyggende i forhold til grunnleggende ferdigheter og elevenes samhandlingskompetanse. Faget retter oppmerksomheten mot opplæring for elever med lavt læringsutbytte og med behov for en mer omfattende opplæringstilpasning enn hva som til vanlig vil ivaretas innenfor ordinær opplæring.

Spesialpedagogikk 1 kvalifiserer for ledelse av læringsprosesser blant elever og kollegaer i en grunnutdanning for alle. Fordypningen skal sammen med faget pedagogikk og elevkunnskap gi studentene utvidet kunnskap og kyndighet til å håndtere undervisningsrelaterte oppgaver i grunnopplæringen, og utvikle egen yrkespraksis som del av et profesjonelt fellesskap. Disse utfordringene kommer til uttrykk på forskjellig måte i ulike fag og på ulike alderstrinn. Spesialpedagogikk 1 er utformet for å støtte studentenes utvikling for å arbeide profesjonelt med å skape en inkluderende skole, ta ansvar for den profesjonelle samtalen og kunne bidra til å utvikle praksisene i det kollegiale fellesskapet.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen.

Læringsutbytte

Læringsutbytte er nærmere beskrevet i emneplanen

Fagets innhold og oppbygging

Spesialpedagogikk 1 (30 studiepoeng) består av et emne, med temaene «et klasserom for alle» og fordypningstemaet «spesialpedagogikk», og gjennomføres i sjette semester.

Fagets arbeids- og undervisningsformer

Faget er utformet for å støtte studentenes utvikling av et bredt yrkesrepertoar for å arbeide profesjonelt med å legge til rette for en inkluderende opplæring i grunnopplæringen. Det vil derfor bli vektlagt variasjon i organiserings- og arbeidsformer, som individuelt studiearbeid, storforelesninger, seminar og kollokviearbeid, fagadministrativ bruk av LMS, seminardeltakelse, presentasjoner og vurderingsarbeid. Studiet skal stimulere utvikling av ferdigheter og holdninger som er relevante for fordypningen, for eksempel muntlige presentasjoner, veiledningsøvinger, dramatisering og rollespill.

Deler av undervisningen blir organisert som seminar med aktiv studentdeltakelse, der studentene presenterer og drøfter sentrale faglige begreper og perspektiver med hverandre. Arbeidsformen brukes også til å drøfte utfordrende opplæringssituasjoner ut fra case, i lys av begreper og perspektiver fra faget. Videre skal studentene analysere dialogiske kvaliteter i egen faglig kommunikasjon. Her vil det inngå arbeid med studentenes erfaringer i praksisopplæring med bruk av teknologi. Studiefagsevaluering gjennomføres av studenter og lærere i fellesskap.

Praksisopplæring

Studentene, faglærere og praksislærere samarbeider om å planlegge og oppsummere praksisperioder. Oppgaver studenter utfører i praksis vil kunne knyttes til undervisningen.

Praksisopplæringen er nærmere beskrevet i programplanen og i en egen fagplan for praksis.

Praksisrelaterte oppgaver

Praksisrelaterte oppgaver inngår som arbeidskrav i studiet. Oppgavene innpasses i den enkelte students interessefelt og utdanningsløp og til videreutdanningsstudenters arbeidssituasjon. Praksisrelaterte oppgaver kan for eksempel omfatte observasjon, intervju eller refleksjonsbaserte samhandlingsaktiviteter med fagpersoner i praksisfeltet, ved den pedagogisk-psykologisk tjenesten eller ved pedagogiske fagsentra mv. Deler av de praksisrelaterte oppgavene kan utføres som del av et utenlandsopphold.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til en eller to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Læring i faget forutsetter samhandling med medstudenter og faglærere om sentrale kunnskapsområder. Emnet skal bidra til kritisk tenkning, selvstendighet og refleksjon hos studenten. Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanen under punktet Vurderings-/eksamensformer.

Vurderingskriterier

A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende oversikt over emnet og en analytisk evne til selvstendig bruk av relevante kunnskaper. Viser høyt faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god oversikt over emnet og en analytisk evne til selvstendig bruk av relevant kunnskap. Viser høyt faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god oversikt over emnet og en analytisk evne til selvstendig bruk av relevant kunnskap. Viser et tilfredsstillende faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå, samt og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset over emnet og en analytisk evne til selvstendig bruk av relevant kunnskap. Viser et tilfredsstillende faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå, samt selvstendig refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F: Ikke bestått. Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Gjennomført og bestått MAYP4100/MAYPH4100, MAYP4201/MAYPH4201 og MAYP4300/MAYPH4300 eller tilsvarende før emnet påbegynnes.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert for områdene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Studenten:

• har spesialisert seg på sitt forskningsområde med klar relevans for yrkespedagogisk arbeid i skole og/eller i arbeidsliv
• behersker relevant vitenskapsteori og metode for det yrkespedagogiske fagfeltet
• har fordypet kunnskap til å kunne analysere problemstillinger, forskningslitteratur og teori relatert til masteroppgaven

Ferdigheter

Studenten:

• kan planlegge og gjennomføre et større, selvstendig forsknings- og utviklingsarbeid i form av en masteroppgave
• kan innhente, analysere og kritisk vurdere ulike informasjonskilder
• kan bruke relevante metoder for forsknings- og utviklingsarbeid på en selvstendig måte
• kan argumentere og redegjøre for faglige standpunkter innenfor eget valgt fagfelt både skriftlig og muntlig

Generell kompetanse

Studenten:

• kan bidra til nytenking og utvikling av ny yrkespedagogisk kunnskap og praksis
• kan reflektere over egen forskerrolle og bidra i å veilede andre i yrkespedagogisk forsknings- og utviklingsarbeid
• kan analysere og forholde seg kritisk til forskningsetiske problemstillinger

Innholdet i dette emnet relateres i hovedsak til en videre utdypning av aktuelle tematiske yrkespedagogiske utfordringer og problemstillinger. Gjennom utforming av masteroppgaven utdypes studentenes innsikt i forskningstradisjoner, forskningsmetodiske tilnærminger og forskningsdesign, samt vitenskapsteoretiske og etiske problemstillinger. Et skrivekurs tilbys studentene i dette emnet, og analyse- og drøftingsdelen av masteroppgaven vektlegges i undervisningen.

Individuelt arbeid med masteroppgaven, veiledning i læringsgrupper og individuell veiledning. Forelesninger, skriveseminarer, litteraturstudier.

Praksis

Studiet er praksisorientert, men det er ikke tradisjonell veiledet praksis i emnet. Det forutsettes at studentene prøver ut ny kunnskap i praksis, og knytter sine prosjekter til reelle praksissituasjoner.

Arbeidskrav

Et viktig læringsutbytte i studiet er ferdigheten til å bruke egen erfaring og kommunisere om eget og andres forsknings- og utviklingsarbeid. Studentene skal presentere prosjektarbeidet sitt for læringsgruppen, og gi og motta veiledning fra medstudenter. Studiet legger vekt på arbeidsmåter preget av dialog, diskusjoner og studentpresentasjoner. For å realisere disse læringsutbyttene er det nødvendig med et krav om 80 % deltagelse i undervisningen og i læringsgrupper. Større fravær enn 20 prosent kan kompenseres med at studenten skriver en faglig oppgave som dekker aktiviteten i fraværsperioden. Faglærer formulerer og godkjenner oppgaven.

Studenten skal:

• delta på studiesamlinger (80 prosent tilstedeværelse kreves)
• levere et refleksjonsnotat 6 og 7. semester, individuelt, på 2-3 sider
• levere en prosjektbeskrivelse på 4-5 sider i løpet av 5. semester
• utarbeide et kort sammendrag (maks ½ side) på norsk og engelsk til bruk som presentasjon ved digital publisering

Masteroppgaven kan gjennomføres individuelt eller i gruppe på to studenter. Dersom to studenter skriver masteroppgaven sammen, så skal hver students selvstendige arbeid synliggjøres i forordet i oppgaven. Oppgaven kan utformes som en monografi, se alternativ 1 nedenfor, eller i artikkelformat med overbyggende kappe, se alternativ 2 nedenfor. Alternativ 2 gjelder kun for studenter som startet på studiet høsten 2021 eller senere.

Eksamen består av en vurdering av masteroppgaven med påfølgende individuell muntlig eksamen med varighet på inntil 40 minutter. Det gis én karakter på masteroppgaven og muntlig eksamen. Karakteren fastsettes etter den muntlige eksamenen.

Alternativ 1: Vitenskapelig monografi

• Studenter kan skrive en vitenskapelig monografi.
• Omfang 25.000 ord +/- 10%, ved samskriving 30.000 ord +/- 10%

Alternativ 2 - Artikkel med overbyggende kappe

• Studenter kan skrive en vitenskapelig artikkel med overbyggende kappe. Omfang på artikkelen blir bestemt av forfatterveiledningen til det enkelte tidsskrift. Det er ikke krav om publisering.
• Omfang på overbyggende kappe: 8.000 ord +/- 10%, ved samskriving 10.000 ord +/- 10% ord

Utdypende formelle krav til masteroppgaven er utarbeidet og ligger på OsloMets læringsplattform

Ny/utsatt eksamen foregår som ved ordinær eksamen. Det er ikke adgang til å få vurdert en ny masteroppgave i samme studieprogram når studenten tidligere har fått vurdert sin oppgave med bestått resultat. Dersom masteroppgaven vurderes til ikke bestått, kan studenten levere ny eller revidert oppgave én gang.

Alle hjelpemidler tillatt

Eksamen vurderes med gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Det benyttes en intern og en ekstern sensor. Veileder deltar ikke i karakterfastsettingen.

Det benyttes tilsynssensor i samsvar med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved Høgskolen i Oslo og Akershus.