MAY4200 Forskningsmetodologi og forskningsetikk Emneplan

Forskningsmetodologi og forskningsetikk skal gi en innføring i kunnskapsgrunnlaget i forskning innen det yrkespedagogiske feltet samt være et verktøy for arbeidet med masteroppgaven. Emnet gir en oversikt over ulike tilnærminger, forskningsmetoder og verktøy som brukes i yrkespedagogisk forsknings- og utviklingsarbeid, og en introduksjon til forskningsetiske prinsipper og retningslinjer. Emnet drøfter hvordan teori, etikk og metodologi bidrar til å danne en analytisk ramme for yrkespedagogisk forsknings- og utviklingsarbeid.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert for områdene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om sentrale forskningsmetodologiske tilnærminger innenfor yrkespedagogisk forskning
• har utvidet kunnskap om ulike typer data og etiske og praktiske spørsmål knyttet til datainnsamling i yrkespedagogisk forskning
• har utvidet kunnskap om ulike typer forskningsdesign og deres forskningsetiske implikasjoner

Ferdigheter

Studenten

• kan vurdere relevant yrkespedagogisk forskning med utgangspunkt i forskningsetikk og metoder
• kan planlegge et selvstendig yrkespedagogisk forskings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

Generell kompetanse

Studenten

• kan utvikle og vurdere yrkespedagogiske og forskningsetiske problemstillinger
• har kompetanse om forskningsetikk og bruk av kilder og referanser

Masteroppgave utført i gruppe på to studenter. Det skal gjøres rede for gruppeprosessen i utarbeidelsen av masteroppgaven i et vedlegg på maksimalt 1 (en) side. Det kan søkes om individuell oppgave etter begrunnet søknad og særskilt vurdering.

Masteroppgavens innhold og størrelse ved de ulike formene:

• Monografi: En monografisk oppgave skal være på inntil 15000 ord
• Vitenskapelig artikkel: oppgaven skal omfatte et manuskript i form av minimum én artikkel som er i tråd med forfatterveiledning i et relevant fagfellevurdert vitenskapelig tidsskrift, samt en dokument/kappe som utdyper artikkelen. Oppsett, struktur og omfang på artikkelen skal følge retningslinjer i det aktuelle tidsskriftet, og kappen skal ha et omfang på inntil 7000 ord.

Oppgaven kan skrives på engelsk eller skandinavisk (norsk, svensk eller dansk).

Undervisningen i dette emnet består av forelesninger, i tillegg vil det arrangeres seminarer, gruppearbeid og metodeverksted. Seminarer, gruppearbeid og veiledninger vil også kunne foregå digitalt.

Følgende tre arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

• Arbeidskrav 1: Studentene skal utvikle en intervjuguide til et kvalitativt intervju, gjennomføre intervjuet og transkribere det. Arbeidskravet løses i grupper på 2-3 studenter, og skal gjennomføres første semester. Omfang avtales med emneansvarlig/veileder.

• Arbeidskrav 2: Studentene skal utvikle et kvantitativt spørreskjema. Spørreskjemaet skal sendes til medstudenter og svarene skal innhentes. Arbeidskravet løses i grupper på 2-3 studenter, og skal gjennomføres første semester. Omfang avtales med emneansvarlig/veileder.

• Arbeidskrav 3: Studentene skal skrive et individuelt refleksjonsnotat med beskrivelse av og refleksjon over gjennomføringen av det kvalitative intervjuet og det kvantitative spørreskjema, jf. arbeidskrav 1 og 2. Refleksjonsnotatet skal være forankret i relevant teori for emnet, omfang 1200 ord +/- 10 %. Arbeidskravet gjennomføres i andre semester.

Hensikten med arbeidskravene er å tilegne seg kunnskap om relevante metoder for yrkespedagogisk forsknings- og utviklingsarbeid, trening i å kunne planlegge og gjennomføre et mulig forsknings- eller utviklingsprosjekt (forskningsdesign), og å kunne vurdere relevante forskningsetiske problemstillinger.

Krav om obligatorisk tilstedeværelse

Det er krav om 80 % tilstedeværelse på samlingene (dette inkluderer fellesundervisning og læringsgrupper). I læringsløpet skal studentene dele erfaringer og faglig kompetanse med hverandre, slik at mangfold og variasjon i fagbakgrunn og erfaringer utnyttes som ressurs for gjensidig læring. Denne typen faglig aktivitet kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med medstudenter og lærere.

Studenter som overstiger fraværskvoten på 20 %, på grunn av gyldig dokumentert fravær, vil kunne få alternative oppgaver. Slike alternative oppgaver gis ikke studenter som har fravær som overstiger 40 %, uansett fraværsgrunn.

Eksamen består av en semesteroppgave i grupper på 2-3 studenter. Oppgaven består i å lage en skisse til et forsknings- eller utviklingsprosjekt med særlig vekt på vitenskapsteori og forskningsmetode (omfang 3000 ord +/- 10%).

Ny/utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ved ordinær eksamen. Ved første ny og utsatt eksamen kan det leveres en bearbeidet versjon av semesteroppgaven. Ved senere forsøk leveres ny oppgave. Dersom det ikke kan dannes en gruppe, gjennomføres ny/utsatt eksamen individuelt.

Etter fullført emne skal studenten ha følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan analysere krav til vitenskapelighet i forskning

Ferdigheter

Studenten

• initiere, planlegge og gjennomføre avgrensede forsknings- og utviklingsprosjekt i tråd med metodiske og forskningsetiske normer

Generell kompetanse

Studenten

• kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet, både med spesialister og til allmennheten
• kan anvende kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter

Emnet vil benytte varierte, studentaktive arbeidsformer. Arbeids- og undervisningsformene kan omfatte forelesninger organisert som blandet læring («blended learning»), omvendt undervisning («flipped classroom»), forberedelse og deltakelse på seminarer, selvstudier, veiledning på masteroppgave og arbeidskrav.

I forbindelse med masteroppgaven arrangeres det masterseminarer, der studentene presenterer og diskuterer utkast til masteroppgavetekst i et større forum. På disse seminarene vil sentrale temaer tilknyttet arbeidet med masteroppgaven tas opp. Hensikten er å tilrettelegge for faglige diskusjoner mellom studenter og faglærere, kritisk-analytiske metoderefleksjoner og vitenskapsteoretiske refleksjoner.

Veiledningsavtale

Studenter og veileder utformer en veiledningsavtale som regulerer ansvars- og rettighetsforhold, tidsrammer og tilgjengelighet. Studentene har rett til inntil 10 timers veiledning på mastergradsoppgaven (inkludert eventuelt veiledning på prosjektbeskrivelse). Hver gruppe får tildelt en hoved- og evt. en biveileder. Studentene får også veiledning i tre seminarer.

Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

1. Prosjektbeskrivelse. Formålet er at studenten skal beskrive en overordnet plan for gjennomføring av prosjektet og sikre at prosjektet er i samsvar med forskningsetiske rammer. Omfang: Inntil 1500 ord. Prosjektbeskrivelsen skal godkjennes av veileder.
2. 3 seminarer. I alle seminarene skal studentene presentere sine oppgaver utfra de instrukser som gis. I to av seminarene skal studentene vurdere hverandres oppgaver. Ved et seminar vil oppgaven bli vurdert av en lærer. Fravær ved disse seminarene må tas igjen ved at presentasjonen gjennomføres for veiledere.