EPN-V2

MAVIT5700 Smerte - multidimensjonal vurdering og helsefaglige tiltak Emneplan

Engelsk emnenavn
Pain - Multidimensional Assessment and Health Professional Interventions
Studieprogram
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i fysioterapi for barn og unge
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i fysioterapi for eldre personer
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i rehabilitering og habilitering
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i sykepleie - klinisk forskning og fagutvikling
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i fysioterapi for muskelskjeletthelse
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i psykomotorisk fysioterapi
Masterstudium i helsevitenskap
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i ergoterapi
Omfang
10.0 stp.
Studieår
2022/2023
Pensum
HØST 2022
Timeplan
Programplan
Emnehistorikk

Innledning

Undervisningsspråk: Engelsk (norsk dersom ingen engelskspråklige er oppmeldt til emnet)

Emnet inneholder teorier og modeller for å forstå smertens nevrofysiologiske grunnlag, samt hvordan psykologiske og sosiokulturelle faktorer påvirker smerteopplevelser. Fokus er på hvordan akutte smertetilstander kan utvikle seg til vedvarende og langvarige smerter, samt på hvordan en multidimensjonal vurdering og iverksette behandlingstiltak og/eller forebyggende tiltak og evaluering kan gjøres.

Anbefalte forkunnskaper

Emneansvarlig: Jørgen Alnæs

Forkunnskapskrav

Studenten må være tatt opp på masterstudiet i helsevitenskap.

Læringsutbytte

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:;

Kunnskap

Studenten kan

  • vurdere sentrale teorier knyttet til smerte hos unge, voksne og eldre
  • drøfte tilnærminger for vurdering av smerte og egnede tiltak som gis av helsefaglige profesjoner
  • kritisk vurdere teorier om motivasjon og mestring knyttet til langvarige smertetilstander
  • vurdere betydningen av kultur- og kjønnsperspektiv knyttet til smerte

Ferdigheter

Studenten kan

  • anvende relevante teorier og modeller for smerte
  • fortolke resultater fra multidimensjonale kartlegginger hos personer med smerte
  • kritisk reflektere over ulike tiltak for langvarige smertetilstander

Generell kompetanse

Studenten kan

  • formidle sentrale aspekter ved smerteteorier
  • implementere kunnskap om multidimensjonal vurdering av smertetilstander
  • formidle forskningsbasert kunnskap relatert til undersøkelse og behandling av smerte

Arbeids- og undervisningsformer

Tekst- og diskursanalyse av journalistikk og andre medietekster kan gi oss kritisk bevissthet om hvordan pressen og andre aktører i samfunnet tenker om verden. Slik analyse kan belyse hvordan bestemte skrivemåter er med på å reprodusere eller forandre vante tankemønstre. I dette emnet skal studentene utvikle sin kunnskap om språket;med fokus på de journalistiske sjangrene. De skal opparbeide seg en økt bevissthet om ulike sider ved journalistspråket slik det har vokst fram over tid i nett- og papiraviser, radio, TV, og i sosiale medier. Studentene skal dessuten oppnå innsikt i og utvikle forståelse for hvordan journalistiske tekster kan avdekke eller tilsløre maktforhold i samfunnet.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • har avansert kunnskap om sentrale begreper og analyseredskaper i tekstanalyse
  • har innsikt i journalistikkforskning der tekstanalyse, sjangerteori, diskursanalyse og språkanalyse har en sentral plass
  • har kunnskap om språket innen ulike medieplattformer som radio, avis (nett og papir), TV, nett og sosiale medier og kjennskap til metoder for å analysere språkbruk.;

Ferdigheter

Studenten

  • kan analysere journalistiske tekster metodisk og kritisk
  • kan anvende tekst- og diskursanalytiske teorier og metoder i egen forskning
  • kan reflektere kritisk over journalistspråket i en historisk kontekst
  • kan analysere både verbalspråk og billedspråk i journalistikk
  • kan inspirere kolleger, studenter eller elever til kritisk språkforståelse av journalistikk
  • kan kommunisere faglige problemstillinger innenfor fagområdet og bidra til prosjekter der tekst- og diskursanalyse står sentralt

Generell kompetanse

Studenten

  • har evne til å analysere problemstillinger knyttet til språket i journalistiske og tilgrensende tekster;
  • har kompetanse i å presentere analyser av journalistisk materiale med bakgrunn i akademiske metoder knyttet til tekst- og diskursanalyse, og har utviklet evnen til å gi og motta konstruktiv kritikk og tilbakemeldinger
  • har kompetanse til selvstendig forskningsarbeid innen feltet språk og diskurs gjennom konkret analysearbeid på solid teoretisk og metodologisk grunn

Vurdering og eksamen

Undervisningen er fordelt på to fulle uker. Samlingene kan ha avgrenset tematikk, men det er en tråd i emnet som helhet. Samlingene vil være en kombinasjon av forelesninger, gruppearbeid, diskusjoner og pensumseminar med bidrag fra emnedeltakerne.

Detaljert undervisningsopplegg publiseres ved semesterstart

Hjelpemidler ved eksamen

Individuell firedagers hjemmeeksamen. Besvarelsene skal være på ca 10 sider (ekskludert forside og litteraturliste).;Skrifttype Arial eller Calibri, størrelse 12pkt, linjeavstand: 1,5.

Vurderingsuttrykk

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Sensorordning

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av besvarelsene. Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.

Emneoverlapp

En bachelorgrad eller tilsvarende.

Søker må ha karaktersnitt C eller bedre i det faglige grunnlaget for opptak, jamfør;forskrift om opptak til studier ved OsloMet;.