MAVIT5400 Alliance and Shared Decision Making Course description

Individuell skriftlig femdagers hjemmeeksamen. Omfang 2500 ord (+/- 10%).

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Alle hjelpemidler tillatt.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Fagfordypningen i spesialpedagogikk består av to emner à 15 studiepoeng: Fagfordypning i spesialpedagogikk 1, med temaene spesialpedagogikk - fag og forskningsfelt og læringsutfordringer og læringsbarrierer, og Fagfordypning i spesialpedagogikk 2, med temaene kartlegging, vurdering - diagnostisering av læringsbarrierer og endringsarbeid, veiledning og rådgivning.

Naturfag og naturfagdidaktikk (15+15+15 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 14. november 2016

Redaksjonelle endringer lagt inn 18. mai 2020

Revisjon godkjent i utdanningsutvalget 11. januar 2021

Gjeldende fra høstsemesteret 2021

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7/trinn 5-10 trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7/trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10 ved OsloMet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Studentene skal tilegne seg inngående og avansert kunnskap om naturfag, fagets rolle og funksjon i skolen. Studentene skal skaffe seg innsikt i sentrale undervisnings- og vurderingsformer i naturfag og hvordan disse bidrar til elevens læring. Studentene skal kunne analysere og forholde seg kritisk til nyere nasjonal og internasjonal forskning og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen.

Denne fagplanen inneholder naturfaglige komponenter som tar sikte på å videreutvikle kunnskap og ferdigheter innen biologi, fysikk, kjemi, geofag og teknologi med relevans for grunnopplæring. Studiet tar også sikte på å videreutvikle kunnskaper i naturfagdidaktikk generelt og innen fagdidaktikk i de ovennevnte fagene samt å utdype sammenhengene mellom fagdisiplinene.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn5-10.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen.

Opptak til Naturfagdidaktikk krever fullført 60 studiepoeng naturfag på syklus 1.

Læringsutbytte

Læringsutbyttebeskrivelsene er angitt under hvert emne.

Fagets innhold og oppbygging

Naturfagdidaktikk (45 studiepoeng) er bygget opp av tre emner à 15 studiepoeng. Emnene er Naturfagdidaktikk1, Naturfagdidaktikk 2 og Naturfagdidaktikk 3. Grunnskolelærerstudenter som tas opp til Naturfagdidaktikk må ta emne 1 og emne 2 innenfor dette faget uavhengig av om masteroppgaven skal være i naturfagdidaktikk eller profesjonsrettet pedagogikk. Emne 3 kan byttes med andre emner i tråd med nasjonale retningslinjer.

Fagets arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen vil i hovedsak være i form av forelesninger, seminarer, øvingsoppgaver av både teoretisk og praktisk art, feltarbeid og ekskursjoner, samt veiledning. Emnene krever stor grad av selvstendig arbeid.

Læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold

Læreren er en viktig faktor for elevenes læring. I Naturfagdidaktikk vil studentene få kunnskap og ferdigheter om de faktorene som har størst innvirkning på elevenes læring; støttende relasjoner, struktur og regler, motivasjon og forventninger samt læringskultur i naturfag. Studentene vil lære å legge til rette for elevenes progresjon i faget gjennom skoleløpet som grunnlag for veiledning og utvikling av dybdeforståelse hos elevene. Naturfaget er et sammensatt kunnskapsområde som åpner for mange ulike lærings- og arbeidsformer. Studentene vil erfare hvordan dette kan anvendes til å tilrettelegge for elevmangfoldet i skolen. Naturfaglige emner berører viktige og sensitive kulturelle og personlige tema.

Forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen

Studentene skal tilegne seg solide ferdigheter i å analysere og vurdere relevante faglige og etiske problemstillinger slik at de kan bidra til utvikling av naturfaget i grunnopplæringen og faglig fellesskap på den enkelte skole.

Utvikling av endringskompetanse

Studentene skal tilegne seg en solid faglig basis samt avansert og forskningsbasert kunnskap innen fagets didaktikk. Gjennom undervisning og eget utforskende arbeid vil studentene lære hvordan de kan holde seg oppdatert på fagfeltet. Studentene lærer også å relatere faget til aktuelle saker i samfunnet og naturvitenskapen. De vil sette seg inn i nye verktøy og undervisningsmateriell og lærer å tilegne seg ny faglig og didaktisk kunnskap og praksis.

Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget

Naturfag er et praktisk fag hvor elevene skal kunne arbeide utforskende inne og ute. Kravene til god klasseledelse blir spesielt viktig i aktiviteter som ikke har det vanlige klasserommets struktur. Studentene vil tilegne seg avansert forskningsbasert kunnskap om fagets utforskende og praktiske karakter. Ved å gjennomføre eget praktisk arbeid vil studentene utvikle ferdigheter som gjør dem i stand til å løse utfordringer som de vil møte som naturfaglærere. De vil også få utdypende kunnskap om hvordan de kan ivareta sikkerhet og miljøhensyn i organisering av undervisning og undervisningsmateriell.

Internasjonale perspektiver

Naturfag og naturfagdidaktikk er store internasjonale fag- og forskningsfelt. Dette gjenspeiles i litteratur og ressurser på engelsk. Deler eller hele emner vil kunne undervises på engelsk. Studiet legger til rette for arbeid i naturfagdidaktikk med internasjonalt perspektiv.

Praksistilknytning

Gjennom praksisnær og variert undervisning vil studentene bli kjent med undervisningsmetoder som de kan ta med seg ut i praksisfeltet. Studentene opparbeider seg avansert faglig og didaktisk kunnskap som gjør dem i stand til å fokusere på elevers læringsutbytte i slike aktiviteter.

Praksisopplæring

Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Arbeidskrav omfatter også eventuelle krav om tilstedeværelse. Aktiviteter med krav om deltakelse og informasjon om de ulike arbeidskravene er nærmere beskrevet i de enkelte emneplanene.

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanene under punktet Vurderings-/eksamensformer.

Samlet vurdering

Det gis ingen samlet vurdering i Naturfag og naturfagdidaktikk. Emnene vil hver for seg bli oppført på vitnemålet.

Vurderingskriterier

A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F: Ikke bestått. Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Se opptakskrav i programplanen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har god kunnskapsoversikt om skolers og læreres oppdrag med å utnytte klassen som et inkluderende læringsfellesskap
• har bred kunnskap om hva spesialpedagogikk er i lys av fagets historie og læreren som profesjonell aktør for pedagogisk- spesialpedagogisk arbeid i skolen
• kan kritisk reflektere over nasjonal og internasjonal forskning, teori og vitenskapelige perspektiver innenfor feltene inkludering og pedagogikk - spesialpedagogikk
• har inngående kunnskap om sentrale begreper og perspektiver som beskriver læringsprosesser for utvikling av grunnleggende ferdigheter og emosjonell og sosial kompetanse
• har inngående kunnskap og nyansert forståelse om kontekstuelle barrierer skolen kan skape i forholdet til den enkelte elev og elevgruppe
• har inngående kunnskap om utdanningsrettslige prinsipper og styringsdokumenter som gir retning for spesialpedagogisk arbeid
• har inngående kunnskap om hva som er tilfredsstillende utbytte av opplæringen og den spesialpedagogiske tiltakskjeden

Ferdigheter

Studenten

• kan reflektere og analysere sentrale og aktuelle pedagogiske - spesialpedagogiske problemstillinger, utfordringer og dilemmaer ved undervisning i skolen
• kan identifisere og gjøre greie for aktuelle problemstillinger innenfor det pedagogiske - spesialpedagogiske feltet
• kan anvende nasjonal og internasjonal pedagogisk og spesialpedagogisk forskning og legge denne kunnskapen til grunn ved planlegging og gjennomføring av inkluderende opplæring
• kan identifisere læringsprosesser og læringsbarrierer og anvende strategier for faglig og sosial læring for et inkluderende læringsfellesskap
• kan utvikle en individuell opplæringsplan som et hensiktsmessig verktøy for undervisningen

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere og kritisk vurdere pedagogisk - spesialpedagogisk virksomhet, og bruke kunnskapen med integritet og med yrkesetisk bevissthet for en inkluderende opplæring
• kan analysere, vurdere og formidle forskningsbasert pedagogisk - spesialpedagogisk kunnskap skriftlig og muntlig på en faglig forsvarlig måte
• kan arbeide selvstendig med videreutvikling av egen kompetanse med henblikk på egen praksis

Arbeids- og undervisningsformer vil være forelesninger, individuelt studiearbeid, seminarer og veiledning. Den vil stimulere utviklingen av ferdigheter og holdninger som er relevante for fordypningen gjennom muntlige presentasjoner, veiledningsøvinger og rollespill. Undervisningen er utformet for å støtte opp om utvikling av et bredt yrkesrepertoar for arbeide profesjonelt/ interprofesjonelt for en inkluderende grunnopplæring.

Praksisrelaterte oppgaver

Praksisrelaterte oppgaver inngår som arbeidskrav i emnet. Oppgavene innpasses og tilpasses den enkelte students interessefelt, utdanningsløp eller arbeidssituasjon. Praksisrelaterte oppgaver vil kunne omfatte observasjon, intervju eller refleksjonsbaserte samhandlingsaktiviteter med fagpersoner i feltet, ved den pedagogisk-psykologiske tjenesten eller ved fagsentra mv. Deler av de praksisrelaterte oppgavene kan utføres under utenlandsopphold.

Praksisrelaterte oppgaver kan inngå som en del av praksisopplæringen for studenter som innpasser masterstudiet i en fireårig grunnskolelærerutdanning.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

Arbeidskrav 1

Refleksjonsnotat (omfang1200 ord +/- 10 %) fra et intervju med en aktør i praksisfeltet (praksislærer/spesialpedagog/PP-rådgiver) om tiltak for elever med særlige behov/lavt læringsutbytte for økt utbytte ved ordinær opplæring. Arbeidskravet er individuelt og presenteres muntlig (ca. 15 minutter).

Arbeidskrav 2

Utvikle og begrunne en individuell opplæringsplan (IOP). Omfang 1200 ord +/- 10 %. Arbeidskravet gjennomføres i gruppe.

Eksamen består av en individuell skriftlig hjemmeoppgave på en uke etter selvvalgt tema innen emnet på 4500 ord +/-10 %. I oppgaven skal studenten utnytte kunnskapsstoff fra pensum. Det legges vekt på evne til å kunne trekke linjer, få frem perspektiver og kontraster og å se sammenhenger.

Ny/utsatt eksamen

Dersom det skriftlige arbeidet vurderes til ikke bestått karakter, kan studenten en gang levere en omarbeidet versjon. Ved ytterligere forsøk må studenten levere en ny hjemmeoppgave.