MASYD5950 Masteroppgave Emneplan

Studenten skal, under veiledning, gjennomføre et selvstendig forsknings- eller utviklingsarbeid, eller en litteraturstudie. Oppgaven skrives individuelt eller i gruppe på to. Når to studenter arbeider sammen om masteroppgave, skal det dokumenteres hva den enkelte student har bidratt med. Oppgaven kan utformes enten som en monografi eller som en vitenskapelig artikkel med tematisk fordypning.

Utarbeidelse av prosjektplan som forberedelse til masteroppgaven, starter og går parallelt med metodeemner i vårsemesteret før selve masteremnet begynner i høstsemesteret. Det tilbys veiledning på prosjektplan av tildelt veileder. Veileder godkjenner prosjektplanen som har et omfang på ca. 3000 ord.

Alle øvrige obligatoriske og selvvalgte emner i studiet må være bestått før studenten kan levere masteroppgaven til sensur.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om sykepleie og kan identifisere kliniske problemstillinger for å avklare behov for forskning og fagutvikling
• har inngående kunnskap om forskningsprosessen

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere kliniske problemstillinger for å initiere et forsknings- eller utviklingsprosjekt
• kan anvende relevante metoder for forskning i eget arbeid
• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse i faglige resonnementer i eget forsknings- eller utviklingsprosjekt
• kan gjennomføre et selvstendig forsknings- eller utviklingsprosjekt i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

Generell kompetanse

Studenten

• kan formidle faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner fra eget forsknings- eller utviklingsprosjekt både til allment og akademisk publikum
• kan utvikle pasientomsorgen gjennom å implementere forskning og utøve fagutvikling

Arbeids- og undervisningsformer er selvstudier, 2 masterseminarer og tilbud om 10 timer veiledning.

Seminarene er arena for deling av erfaringer fra alle ledd i arbeidet med eget prosjekt. Studentene skal delta i faglige diskusjoner ved å øve på å strukturere og formulere faglige resonnementer og formidle konstruktiv kritikk. Presentasjoner av eget arbeid, tilbakemeldinger til og fra medstudenter og lærere er en viktig del av seminarene.

Emnet omfatter sentrale områder i livskvalitetsforskning i forhold til barn, ungdom og voksne. Det gir et grunnlag for å kunne bruke livskvalitetsinstrumenter eller kvalitativ metode i kartlegging og dokumentasjon av hva som er viktig for at personen skal ha et godt liv og i evalueringen av effekten av iverksatte tiltak. Temaer som inngår i emnet: teoretiske modeller som ligger til grunn for begrepet livskvalitet, kontekstuelle og kulturelle rammer, livskvalitetsbegrepet på gruppe-, individ- og samfunnsnivå og ulike metodiske tilnærminger for å evaluere livskvalitet, både i helse- og sosial tjenesten og i forskning, hva fremmer og hemmer livskvalitet og sammenhengen mellom livskvalitet og helse i lys av et bærekraftig samfunn.

Opptak til studiet eller enkeltemneopptak.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan redegjøre for teoretiske modeller som ligger til grunn for begrepet livskvalitet
• kan identifisere betydningen av kontekstuelle og kulturelle rammer, individets verdier og perspektiver i livet
• kan identifisere hva som fremmer og hemmer livskvalitet
• kan identifisere i sammenhengen mellom livskvalitet og helse
• kan kritisk vurdere bruken av livskvalitetsbegrepet på gruppe-, individ- og samfunnsnivå
• kan kritisk vurdere ulike metodiske tilnærminger for å undersøke livskvalitet, både i helse- og sosial tjensten og i forskning
• kan vurdere betydningen av brukermedvirkning og autonomi i helse- og sosial tjensten og brukermedvirkning i forskning

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende ulike spørreskjemaer til kartlegging av livskvalitet
• kan analysere og tolke livskvalitetsmålinger
• kan vurdere livskvalitet hos ulike ulike grupper av personer
• kan anvende brukermedvirkning i vurdering av livskvalitet på alle nivå i helsetjenesten

Generell kompetanse

Studenten

• kan formidle selvstendig arbeid om livskvalitetsrelaterte problemstillinger fra helse- og sosial tjenesten
• kan kommunisere om faglige problemstillinger innen temaet på alle nivå i helsetjenesten

Emnet vil benytte varierte, studentaktive arbeidsformer. Forelesninger, gruppearbeid, rollespill og øvelser og selvstudier.

For å kunne fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:

• Skriftlig oppgave med muntlig fremlegg. Gruppe på 3-4 studenter. Omfang: 1500 ord (+/- 10 %).
• Dokumentasjon av selvvalgt litteratur: 350 sider.

Muntlig framlegg av oppgaven for medstudenter og lærer(e). Hverandrevurdering og tilbakemelding fra lærer.