EPN-V2

MASYD4050 Vitenskapsteori og forskningsmetode Emneplan

Engelsk emnenavn
Theory of Science and Research Methods
Studieprogram
Masterstudium i sykepleie - klinisk forskning og fagutvikling deltid
Omfang
10.0 stp.
Studieår
2019/2020
Emnehistorikk

Innledning

Profesjonsutøvelse bygger på vurdering og anvendelse av forskning, og kompetanse fra fagutvikling og klinisk erfaring. Dette fordrer at du i din yrkesutøvelse evner å lese, forstå og anvende forskningslitteratur og se dette i sammenheng med klinisk erfaring og fagutvikling. Vitenskapsteori er en viktig del av grunnlaget for å forstå vitenskapelig aktivitet. Gjennom denne delen av emnet ønsker vi å stimulere til en spørrende og kritisk holdning til kunnskapsutvikling og med det gjøre studentene bedre rustet til kritisk å vurdere på hvilket grunnlag faglige avgjørelser tas. Emnet Vitenskapsteori og forskningsmetode gir også en oversikt over de mest anvendte metodene i kvalitativ og kvantitativ forskning, samt over sentrale forskningsetiske prinsipper. Innsikt i ulike metoder innebærer at du som profesjonsutøver kan identifisere forskningslitteratur som er egnet til å besvare ulike faglige spørsmål .

Anbefalte forkunnskaper

Emnet gir en innføring i hvordan en forbereder og planlegger forskningsprosjekt ut fra rammen av kvalitative studiedesign. Studentene får mulighet til å drøfte potensielle design knyttet til eget masterprosjekt. Ulike design eksemplifiseres, og metoder som belyses er observasjon, intervju (individuelle og gruppeintervju/fokusgrupper), diskursanalyse og deltagende forskning (participatory action research). Videre gir emnet en innføring i kvalitativ metodologi slik at studentene kan lese, forstå og anvende vitenskapelige artikler.

Gjennom kritisk vurdering av forskningsresultater skal studentene opparbeide inngående kunnskap om troverdighet og gyldighet i kvalitativ forskning, samt publisering og formidling av vitenskapelig kunnskap. Analyse og tolkning av data vektlegges i form av forelesninger og øvelser. Forskerrollen diskuteres og betydningen av refleksjon over egen forforståelse drøftes. Særskilte forskningsetiske utfordringer ved planlegging og gjennomføring av kvalitative studier vil belyses.

Forkunnskapskrav

Opptak til studiet.

Læringsutbytte

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap Studenten

  • har inngående kunnskap om forskningsprosessen
  • har inngående kunnskap om de mest anvendte metodene i kvalitativ og kvantitativ forskningstilnærming
  • har inngående kunnskap om sammenhengen mellom vitenskapsteori og forskningsmetode

Ferdigheter Studenten

  • kan planlegge datainnsamling av kvalitative og/eller kvantitative data
  • kan analysere og tolke kvantitative data, som deskriptive tabeller og figurer
  • kan analysere og tolke kvalitative data, som ulike former for tekstmateriale
  • kan identifisere og belyse forskningsetiske problemstillinger i egne prosjekter

Generell kompetanse Studenten

  • kan anvende kunnskaper og ferdigheter gjennom kritisk analyse og resonnement rettet mot ulike kunnskapsformer, verdier og menneskesyn
  • kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger og komme med forslag til løsninger
  • kan formidle fag- og forskningsresultater som er relevante for helse- og sosialtjenesten

Innhold

Opptak til studiet.

Arbeids- og undervisningsformer

Forelesninger, gruppearbeid, seminar med fremlegg og selvstudier.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

For å fremstille seg til eksamen må arbeidskravet være godkjent.

Gruppeoppgave

  • Utføres i gruppe på normalt 3-6 studenter.
  • Omfang: 2000 ord (+/- 10 %).
  • Pensum skal anvendes i besvarelsen.
  • Muntlig fremlegg i gruppe.
  • Studentene får muntlig tilbakemelding fra medstudenter og muntlig tilbakemelding fra faglærer.

Vurdering og eksamen

Skriftlig hjemmeeksamen i gruppe på 3-4 studenter, 4 dager. Omfang: 2500 ord (+/- 20 %).

Hjelpemidler ved eksamen

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Vurderingsuttrykk

Gradert skala fra A-F.

Sensorordning

Hver besvarelse vurderes av to sensorer. Uttrekk på minimum 20% av besvarelsene vurderes av ekstern sensor. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. For MA og VU ABIO: Én intern og én ekstern.

Emneoverlapp

Opptak til studiet.