MASK3610 Anvendt fluidmekanikk Emneplan

Se fagplanen.

This course is primarily aimed at PhD candidates admitted to the PhD Programme in Health Sciences but is also open to other applicants. Admission requirements are a completed hovedfag, master's degree (120 credits) or equivalent qualification.

The course can also be offered to students who have been admitted to the “Health Science Research Programme, 60 ECTS”, by prior approval from the supervisor and based on given guidelines for the research programme.

On completion of the course, the PhD candidate has achieved the following learning outcomes, defined in terms of knowledge, skills, and general competence:

Knowledge

The PhD candidate:

• is at the forefront of knowledge of methodologies related to the development of concepts and theories
• has an in-depth understanding of the relationship between human experience, concepts, and theories in a health science context

Skills

The PhD candidate can:

• develop a conceptual and/or theoretical framework related to his or her own research
• identify relevant clinical phenomena in order to develop concepts and theories
• analyse and interpret research findings related to concept and theory development
• address complex scientific issues and challenge established knowledge and practice in concept and theory development

General competence

The PhD candidate can:

• argue in favour of particular methodologies in concept and theory development on the basis of scientific theory
• participate in discussions on concept and theory development

None

Summativ vurdering gjennomføres av representant fra praksisstedet og praksislærer fra universitetet. Endelig vedtak om Bestått-Ikke bestått fattes av universitetet.

En intern sensor og en medsensor (vurderer et utvalg av eksamensoppgavene). 

Ekstern sensor brukes jevnlig. 

Avsluttende vurdering består av:

• Individuell bacheloroppgave (7000 ord +/- 10 %)

Gitt ulike varigheter i hospitering hos vertsorganisasjoner i respektivt Oslo og Genève, vil innleveringsfrist på bacheloroppgaven variere: Studenter i Oslo leverer oppgaven innen gitt frist ved utgangen av vårsemesteret, mens studenter som hospiterer ved UNHCR i Genève leverer sin bacheloroppgave innen gitt frist medio september (i påfølgende semester; vitnemål utstedes etter sensur i oktober).

Ny/utsatt eksamen

Bacheloroppgaven kan omarbeides én gang ved ny eksamen.

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Generell studiekompetanse.  

Studiet kan tas som videreutdanning for grunn-, førskole- og faglærere. Utdanningen tar sikte på å kvalifisere for undervisning i relevante fag i grunnskolen og andre relevante undervisningsoppgaver. 

Pass / Fail

One internal and one external examiner will assess the answer papers submitted by all candidates.

FAGPLAN

Praksisstudium for trinn 5-10

Grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10

Studieprogramkode: M5GLU

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 18. november 2016

Redaksjonelle endringer lagt inn 7. mai 2024

Gjeldende fra høstsemesteret 2024

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for 5-10 trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 5-10 av 1. september 2016, oppdatert 11. mars 2024, og programplan for grunnskolelærerutdanning trinn 5-10 ved OsloMet - storbyuniversitetet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Formålet med praksisstudiet er at grunnskolelærerstudenter skal tilegne seg profesjonell lærerkompetanse. Praksisstudiet er en integrert del av alle studiefagene i utdanningen. Gjennom et tett samarbeid mellom praksisfeltet, studiefagene og faget pedagogikk og elevkunnskap utvikles studentens lærerprofesjonalitet og læreridentitet. Praksisstudiet har en integrerende funksjon i grunnskolelærerutdanningen. Dette forutsetter samarbeid mellom studenter, faglærere, praksislærere og skoleledelse. Didaktisk planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning og læring er kjernen i lærernes virksomhet og gjennomgående i hele praksisstudiet.

Praksisstudiet sikrer en gradvis innføring i sentrale sider ved lærerprofesjonen. Det skal være en progresjon i praksisopplæringen og sammenheng med undervisningen i fagene. Det første året skal studenten alene eller i samarbeid med medstudenter, planlegge, gjennomføre og vurdere deler eller hele undervisningsøkter under veiledning av praksislærer og faglærere. Resten av studiet har studenten et mer selvstendig ansvar for å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning. Det skal være en tydelig progresjon i kravet til studentenes læringsutbytte gjennom studiet.

Læringsutbyttebeskrivelsene er konkretisert i en vurderingsrapport for det enkelte studieår.

I syklus 1(de tre første årene) skal studenten utvikle bred og variert kompetanse om lærerarbeidet; undervisning og klasseledelse, kontaktlærers oppgaver overfor eleven og foresatte, kollegasamarbeid og samarbeid med skolens samarbeidspartnere.

I syklus 2 (de to siste årene) skal studenten utvikle en mer inngående kunnskap om å lede elevers læringsprosesser og om utviklings- og endringsarbeid i skolen.

Organisering og arbeidsmåter

Observasjon

Studentene skal ha 5 dagers tilrettelagt observasjon på praksisskolen i 1. studieår. Fokus for observasjoner er praksislærers undervisning samt elevenes læringsaktiviteter og sosiale samhandling.

I praksisopplæringen er observasjonsoppgaver gjennomgående, men mest sentrale 1. og 2. studieår. Det er praksislærer som vurderer forholdet mellom observasjon og undervisning i praksisperiodene. Observasjonsoppgaver som er koblet opp mot studentenes studiefag vil være konkretisert i vurderingsrapporten for det enkelte studieår.

Studentene kan gjennomføre observasjonsoppgaver på praksisskolen også utenom perioder for veiledet praksis.

Undervisning

Gjennom hele studieløpet skal skriftlige undervisningsplaner være grunnlaget for undervisning. 1. studieår skal studentene i samarbeid med medstudenter planlegge og gjennomføre undervisning under veiledning av praksislærer. Etter 1. studieår skal studentene gradvis få et mer selvstendig ansvar for planlegging og gjennomføring av undervisning. I 4. studieår skal studentene ha selvstendig ansvar for undervisningen på et trinn/klasse i en avgrenset periode.

Det må legges til rette for at studentene får erfaring med å vurdere både egne og medstudenters undervisningsopplegg. Det må gis mulighet for at studenter kan ha en forskertilnærming til undervisningsopplegg som skal gjennomføres, ved å stille kritiske spørsmål og drøfte elevenes læringserfaringer.

I praksis skal studentene til vanlig følge praksislæreres undervisning. Studenten må få erfaring i å undervise i valgte studiefag.

Praksisskolen som læringsarena

Hele praksisskolen er studentenes læringsarena. Studentene gis muligheter til å observere og prøve ut undervisningsopplegg i andre klasser enn praksisklassen. Studentene skal få erfaringer med å delta i kollegafellesskapet både på trinn og skolenivå. Dette omfatter blant annet teammøter og skolens utviklingsarbeid. Studentene skal få veiledning i og erfaring med samarbeid med foresatte og med tverrprofesjonelt samarbeid.

Veiledning

Praksislærer skal legge til rette for at studentene får veiledning både individuelt og i gruppe. Den enkelte students utvikling av lærerkompetanse står sentralt i veiledningen og studentene skal utfordres til å delta aktivt.

Innholdet i veiledningen skal kobles opp mot temaene i praksisplanen hvert enkelt studieår (konkretisert i vurderingsrapporten). Veiledning kan ta utgangspunkt i studentenes gjennomføring av undervisning eller andre studentoppgaver. Som en del av veiledningen har praksislærer ansvar for at studentene skriver refleksjonslogger i hver praksisuke.

Ved praksisoppfølging er veiledning et felles ansvar for praksislærer og faglærer (kontaktlærer) fra universitetet. Partene må avklare innhold, struktur og roller i veiledningen før, underveis og i etterkant av praksisperioden

Samarbeid mellom praksisskole og universitet

Studentenes læringserfaringer på universitet og praksisskole skal sammen danne grunnlaget for utvikling av helhetlig lærerkompetanse. Praksisopplæringen skal bidra til at studentene reflekterer over sammenhenger mellom teori- og forskningsbasert kunnskap og undervisningserfaringer. Det er sentralt at skoleleder, praksislærere, faglærere og studenter har møteplasser hvor disse temaene diskuteres.

Samarbeidsmøte arrangeres i forkant av praksisperiodene. Dette er et felles møte mellom praksislærere og faglærere (kontaktlærere) som også kan inkludere studentene. Ansvarlige faglærere og praksislærere forbereder møtet.

Refleksjonsseminar arrangeres etter praksisperiodene. Dette er et seminar der studentene oppsummerer og drøfter praksiserfaringer med faglærere. Seminaret kan også inkludere praksislærere. Studenter og faglærere forbereder seminaret.

Vurderingsmøte arrangeres midtveis i praksisperioden. På dette møtet drøfter praksislærere og faglærere spørsmål knyttet til vurdering av studentene.

I samarbeidsmøtet mellom skoleledere på praksisskolene og studieledelsen skal faglige og administrative forhold drøftes. Møtet kan inkludere praksislærere og faglærere.

Vurdering

Grunnlaget for vurdering er læringsutbyttebeskrivelser for det enkelte studieår som er konkretisert i en vurderingsrapport. Studentene blir vurdert med grunnlag i observasjon og skriftlig dokumentasjon knyttet til planlegging og gjennomføring av undervisning, deltakelse i veiledning og skriftlige refleksjonslogger.

Vurdering i praksisopplæringen skal bidra til læring og utvikling hos studentene. Vurderingen skal foregå underveis i praksisperiodene slik at studentene er orientert om hvordan de fungerer i forhold til forventet læringsutbytte det enkelte studieår. Midt i praksisperioden skal studentene få en midtveisvurdering av praksislærer.

Iden siste uken av praksis skriver studenten en logg med egenvurdering. Denne loggen drøftes med praksislærer. Studenten har selv ansvar for å arkivere egenvurderingen i en individuell praksismappe i universitetets digitale læringssystem.

Etter avsluttet praksisopplæring hvert studieår skriver praksislærere en sluttvurdering. For å sikre progresjon er praksislæreren ansvarlig for å sette seg inn i studentens sluttvurdering fra forrige praksisperiode.

Vurdering av studenter i praksisstudiet er et felles ansvarsområde for faglærerne i lærerutdanningen, praksislærer og skoleleder. Det er praksislærer som setter karakteren bestått/ikke bestått.

Studenter som står i fare for ikke å bestå en praksisperiode, skal ha skriftlig melding om dette senest midtveis i praksisperioden. Studenten innkalles snarest til møte med representant fra utdanningen, praksislærer og skoleleder. Studenter som vurderes til «ikke bestått» i en praksisperiode, kan likevel fullføre semesteret.

Ny praksisperiode gjennomføres neste gang ordinær praksis organiseres. Hvis praksis blir vurdert til «bestått» ved andre gangs forsøk, kan studenten gjenoppta studiet. Hvis praksisperioden blir vurdert til «ikke bestått» ved andre gangs forsøk, må studiet normalt avbrytes. For nærmere presisering av bestemmelsene, se forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Arbeidskrav

Det kan være arbeidskrav knyttet opp mot praksisopplæringen. For nærmere informasjon, se fagplanen for de enkelte fagene i utdanningen og vurderingsrapporten.

Obligatorisk deltakelse

Forskrift om rammeplaner for femårige grunnskolelærerutdanninger for trinn 1-7 og 5.-10 krever minst 110 dager praksisopplæring og 5 dager observasjon.

Deltakelse er derfor obligatorisk. Manglende deltakelse medfører at studenten ikke vil få vurdert praksisperioden. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse (jf. gjeldende retningslinjer for praksisopplæringen).

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjonen har ansvar for å vurdere om lærerstudenten er skikket for lærerprofesjonen. Dette skjer gjennom en helhetsvurdering av studenten som omfatter faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger og vil foregå gjennom hele studiet, jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

Vurderingsuttrykk

Det benyttes Bestått/Ikke bestått.

Progresjonskrav

Praksisopplæringen i 1. studieår må være bestått før studenten kan fortsette i 2. studieår. Tilsvarende krav gjelder for alle studieår i syklus 1. Praksis 3. studieår i syklus1 må være bestått før studenten kan fortsette på syklus 2.

Antall forsøk bestå praksis Dersom praksisstudiet ikke er bestått og det er brukt to forsøk, må normalt studiet avbrytes,(jf. Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet § 5-6)

Internasjonalisering

Praksis i et annet lands skole i forbindelse med internasjonale utvekslingsopphold kan godkjennes som en del av det obligatoriske praksisstudiet. All internasjonal studentutveksling baseres på at studenten skal få et utbytte som ikke i alle deler tilsvarer ordinært pensum, men som gir en merverdi, og derfor kan erstatte en del av det ordinære studiet. All praksis skal være veiledet.

Et internasjonalt studieopphold som en del av grunnskolelærerutdanningen, forutsetter tilrettelegging i form av avtaler mellom OsloMet og mottakerinstitusjon om studiet skal inngå i utdanningen.

Læringsutbytte for praksis i syklus 1

Hovedtema for praksisstudiet de tre første studieårene er lærerrollen, lærerarbeidet, elevmangfoldet, skolen som organisasjon og lærerens tilrettelegging for læring av fag for trinn 5-10. Dette omhandler:

- Utvikling av egen læreridentitet og relasjonskompetanse

- Lærerarbeidet i møte med det flerkulturelle klasserom

- Klasseledelse

- Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning

- Tilpasset opplæring og læringsfremmende vurdering

- Skolen som organisasjon og samarbeid med andre instanser

KUNNSKAP

Studenten

• har kunnskap om lærerens oppgaver og roller i skolen
• har kunnskap om kontaktlærerrollen, klasseledelse, kommunikasjon og relasjonsarbeid
• har kunnskap om læreprosesser, tilrettelegging av undervisning, arbeidsmåter og vurderingsformer som fremmer gode inkluderende klasse- og læringsmiljø
• har kunnskap om elevenes forutsetninger og utvikling som utgangspunkt for tilpasset opplæring
• har kunnskap om kulturelt, språklig, religiøst og sosialt mangfold
• har kunnskap om gjeldende lov- og planverk og om det helhetlige opplæringsløpet med vekt på overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og fra ungdomstrinn til videregående skole
• har kunnskap om skolen som organisasjon og dens mandat, verdigrunnlag og plass i samfunnet.
• har kunnskap om metoder knyttet til forsknings- og utviklingsarbeid i skolen

FERDIGHETER

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning med utgangspunkt i nasjonale og lokale planer
• kan lede gode læringsprosesser med utgangspunkt i ulike arbeidsmåter og mål for undervisningen
• kan reflektere over og vurdere, velge og bruke ulike kartleggingsverktøy og på bakgrunn av resultat følge opp den enkelte elev
• kan drøfte undervisning og læring på bakgrunn av profesjonsetiske perspektiv
• kan samhandle med elever, foresatte, kolleger og andre interne og eksterne aktører
• kan identifisere og drøfte tiltak for å håndtere mobbing og trakassering og bidra til positiv utvikling av skolens læringsmiljø
• kan gjennomføre opplæring som fremmer elevenes digitale kompetanse

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å gjennomføre lærerfaglige oppgaver med alle elever
• har innsikt i elevenes læring av grunnleggende ferdigheter og kompetanser
• har endrings- og utviklingskompetanse som bidrar til samarbeid om faglig og pedagogisk nytenkning i skolen
• kan med grunnlag i teori og forskning kritisk vurdere egen og andres praksis
• har utviklet egen læreridentitet, kommunikasjons- og relasjonskompetanse

Praksisstudium for 1. studieår

Det 1. studieår består av 5 dager observasjonspraksis i høstsemesteret og 20 dager praksis i vårsemesteret. Den veiledete praksisen skal forberede studenten på å bli grunnskolelærer fra 5. -10. trinn med spesiell vekt på å bli lærer i det faget studenten har valgt - fag 1 (norsk, matematikk eller engelsk).

Lærerrollen

• Læreroppgaver i skolen
• Kontaktlærerrollen

Klasseledelse

• Individuelle elevforutsetninger i klassen
• Relasjonsbygging
• Strukturere undervisningstimer

Undervisning (fokus på studiefag)

• Planlegge og gjennomføre undervisning
• Arbeidsformer i fag
• Vurderingsformer i fag
• Differensiere i fag

Praksisstudium for 2. studieår

Det 2. studieåret består av 15 dager praksis i høstsemesteret og 15 dager praksis i vårsemesteret.

Lærerrollen

• Lokalt læreplanarbeid
• Skole hjem samarbeid
• Skolens læringsmiljø

Klasseledelse

• Kulturelt, språklig, religiøst og sosialt mangfold i klassen
• Inkluderende læringsmiljø

Undervisning

• Planlegge og gjennomføre undervisning
• Grunnleggende ferdigheter og kompetanser i fag
• Læringsprosesser i fag
• Tilpasset opplæring og spesialundervisning

Praksisstudium for 3. studieår

Det 3. studieåret består av 15 dager praksis i høstsemesteret og 15 dager praksis i vårsemesteret. Dette studieåret er praksis integrert i det valgte studiefaget studenten har, da bla pedagogikk og elevkunnskap ikke er studiefag dette året.

Lærerrollen

• Profesjonsetikk
• Skolens samarbeidspartnere (delta på møte med eksterne aktører)
• Endrings- og utviklingsarbeid (oppgave)

Klasseledelse - Klasseledelse og fag - Samhandling i klasserommet

Undervisning

• Planlegge og gjennomføre undervisning
• Dybdelæring
• Bruk av digitale verktøy
• Kartleggingsverktøy i fag (lokale og nasjonale)

Læringsutbytte for praksis i syklus 2

De to siste studieårene, 4. og 5. studieår, skal studenten videreutvikle sin lærerkompetanse. Praksisstudiet skal gi en mer inngående kunnskap om læreprosesser, lærerens tilrettelegging for læring av fag og forsknings- og utviklingsarbeid.

Dette omhandler:

- Læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold

- Forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen

- Utvikling av endringskompetanse

KUNNSKAP

Studenten

• har inngående kunnskap om læreprosesser, tilrettelegging av undervisning, arbeidsmåter og vurderingsformer som fremmer inkluderende klasse- og læringsmiljø
• har inngående kunnskap om barn og unges utvikling, læring og danning i ulike sosiale, flerkulturelle og digitale kontekster og om hvordan kunnskapen kan anvendes for å tilpasse opplæringen til alle elevers forutsetninger og behov
• har kunnskap om konkret forsknings- og utviklingsarbeid i praksisskolen

FERDIGHETER

Studenten

• kan ta ansvar for å utvikle og lede inkluderende, kreative, trygge og helsefremmende læringsmiljøer der opplæringen tilpasses elevenes behov
• kan gjennomføre profesjonsrettete, praksisrelevante, selvstendige og avgrensede forskningsprosjekt i tråd med forskningsetiske normer

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å involvere og bygge relasjoner til elever og foresatte
• kan bidra aktivt til endringsprosesser og ta ansvar for samarbeid om faglig og pedagogisk nytenkning i skolen og involvere lokalt samfunns-, arbeids- og kulturliv i opplæringen
• kan kritisk reflektere over egen og andres praksis med referanse til teori og forskning
• kan styrke internasjonale og flerkulturelle perspektiv ved skolens arbeid og stimulere til demokratisk deltakelse og bærekraftig utvikling.

Praksisstudium 4. og 5. studieår

Det 4. og 5. studieåret består av 30 dager praksis. 10 av dagene organiseres som en trinn/klasseovertakelse i en praksisskole. Et viktig fokusområde i praksisstudiet i 4. og 5. studieår er læreren i det profesjonelle fellesskapet, og hvordan lærere videreutvikler sin kompetanse.

Læringsledelse

• Læringsstrategier i fag
• Dybdelæring
• Læringsmiljø
• Vurdering for læring med digitale verktøy

Endrings- og utviklingsarbeid

• Plan for trinn/klasse overtakelse
• Deltakelse i skolens utviklingsarbeid
• Faglig innlegg for praksisskolen/lokalsamfunnet
• Forskende tilnærming til undervisning