MASIN5100 Intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder Emneplan

I studiet benyttes ulike vurderingsformer som er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Underveis i studiet får du råd, veiledning og vurdering av dine prestasjoner. Det er viktig og nødvendig med regelmessig vurdering slik at du får tilbakemelding på om dine prestasjoner er i samsvar med studiets krav og om læringsutbytte er nådd.

Vurdering av eksamensbesvarelser og praksisstudier gjennomføres etter gjeldende regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

Alle avlagte emner vil framkomme på vitnemålet. I tillegg synliggjøres de obligatoriske tverrprofesjonelle undervisningsoppleggene på vitnemålet.

Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykkene som brukes er Bestått-Ikke bestått eller gradert karakter A–F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Andre undervisningsopplegg kan gis vurderingsuttrykk Godkjent-Ikke godkjent. Ved gruppeeksamen får alle i gruppen samme karakter.

Ny og utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppeeksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Klage på karakter

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages. Det er ikke mulig å klage på sensur ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamen vil resultatet av klagen bare ha konsekvenser for den eller de som har klaget. Øvrige studenter i gruppen beholder sin opprinnelige karakter.

Vurdering i praksisstudier

Praksisstudier vurderes til Bestått – Ikke bestått og vurderes av praksisveileder i samarbeid med universitetets kontaktlærer. Endelig vedtak om bestått- Ikke bestått fattes av universitetet.

Vurderingen tar utgangspunkt i gitte kriterier basert på læringsutbyttet for emnet, vurderingskriterier, den løpende vurderingen, skikkethetsvurderingen og obligatoriske aktiviteter gjennom hele emnet. I praksisperioden kreves det minimum 90 prosent tilstedeværelse for bestått praksis.

• Mindre enn 10 % fravær, studenten kan fullføre praksisperioden på vanlig måte
• 10-20 % fravær, studenten kan, hvis mulig, ta igjen praksis man mangler. Dette må avtales med praksisveilederen og kontaktlærer ved universitetet
• Mer enn 20 % fravær, studenten må gjennomføre hele praksisperioden på nytt

Dersom du overskrider fraværsgrensen, og ikke har dokumentert fravær, vil praksis registreres som Ikke bestått og telle som et forsøk.

Får studenten Ikke bestått to ganger i praksis, må studenten normalt avbryte studiet. For øvrig henvises til forskrift om studier og eksamen ved universitetet.

Ett eller flere av disse kriteriene ligger til grunn for karakteren Ikke bestått i praksisstudier i bachelorstudium i sykepleie ved OsloMet:

Studenten:

• har ikke overholdt tilstedeværelseskravet
• har uteblitt fra praksis uten gyldig grunn og uten å gi beskjed
• har ikke oppnådd nødvendig læringsutbytter for praksisperioden
• har ikke fullført obligatoriske aktiviteter eller levert skriftlig oppgaver som er fastsatt i vurderingsskjema for praksisperioden
• har satt pasientens liv og helse i fare ved å gå ut over grensene for egen kompetanse
• har ikke etterspurt veiledning, tatt veiledning til følge eller vist tilstrekkelig vilje og evne til å tilegne seg manglende kunnskap eller kompetanse
• viser manglende selvinnsikt
• viser manglende språk- og/eller kommunikasjonsferdigheter

Skikkethetsvurdering

Skikkethetsvurdering er en løpende helhetsvurdering som foregår gjennom hele studiet. Vitnemål for fullført studium forutsetter skikkethet for yrket. Dersom en student viser tegn til å utgjøre en mulig fare for pasienters og/eller kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, skal det reises tvil om personen er skikket for yrket. Både ansatte fra universitetet, praksisfeltet og medstudenter kan sende tvilsmelding. Studenter skal så tidlig som mulig bli informert om at tvilsmelding er sendt. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen.

Hensikten er å vurdere at studentene har faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som sykepleier. Nærmere bestemmelser om vurdering av skikkethet finner du her https://student.oslomet.no/skikkethetsvurdering

Overføringssamtale

Dersom student eller faglærer/kontaktlærer melder behov for en overføringssamtale kan det innkalles til samtale før neste emne. I enkelte tilfeller kan også studieleder og representant fra studieadministrasjon delta.

Hensikten med overføringssamtale er å tydeliggjøre hvordan studenten kan oppfylle sine læringsutbytter best mulig før neste emne, ved å legge til rette for ulike læringsutfordringer og veiledningsbehov.

Utdanningen er bygd på forskrift til rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger fastsatt av Kunnskapsdepartementet 6. september 2017 og forskrift til nasjonal retningslinje for sykepleierutdanningen fastsatt 15. mars 2019 med senere endring 1. desember 2019. Sykepleierutdanningen i Norge er også underlagt EU-direktiv. Direktivet omhandler bestemmelser om godkjenning av faglige kvalifikasjoner når det gjelder regulerte yrker innenfor EU og EØS-området. Utdanningen er i samsvar med direktiv 2005/36/EF om godkjenninger av yrkeskvalifikasjoner, med senere endringer herunder direktiv 2013/55/EU.

Godkjent av Utdanningsutvalget HV: 21.11.2019

Sist godkjent av Utdanningsutvalget HV: 06.12.2023 og prodekan for utdanning 17.12. 2024

Fakultet for helsevitenskap (HV)

Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid (SHA)

Kull 2024

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan drøfte helsetjenestens organisering og intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder i tråd med nasjonale standarder og samfunnets utvikling
• kan drøfte aktuelt lovverk, forskrifter og retningslinjer som regulerer intensivsykepleierens arbeid
• kan vurdere pasientens og pårørendes opplevelser, reaksjoner og behov ved akutt og/eller kritisk sykdom i et alders- og flerkulturelt perspektiv
• kan analysere mestringsstrategier ved akutt og/eller kritisk sykdom og død
• kan vurdere ulike metoder for kommunikasjon med pasient og pårørende ved kritisk sykdom
• kan drøfte prinsipper om person- og familiesentrert omsorg
• kan drøfte betydningen av språk- og kulturkompetanse, for å bidra til økt kvalitet og pasientsikkerhet, i utøvelsen av intensivsykepleie
• kan kritisk vurdere ulike systematiske kliniske undersøkelsesmetoder og standardiserte kartleggingsverktøy for å identifisere pasientens ressurser, problemer og behov, og forverret tilstand
• kan analysere betydningen av informasjonsflyt i pasientforløpet
• kan analysere behandlingsbegrensninger og symptomlindring ved palliasjon
• kan drøfte etiske refleksjonsmodeller og analysere etiske problemstillinger ved behandling av akutt og kritisk syke pasienter
• kan drøfte fysiske og psykiske langtidsvirkninger etter intensivopphold
• kan drøfte kunnskap om ikke-tekniske ferdigheter, situasjonsbevissthet, beslutningstaking, oppgaveløsning og teamarbeid
• kan drøfte kommunikasjonsverktøy og hva som fremmer og hemmer tverrprofesjonell samhandling
• kan drøfte pedagogiske prinsipper i undervisning og veiledning til kollegaer og studenter
• kan drøfte kunnskapsbasert praksis
• kan drøfte pasientsikkerhetskultur i helsetjenesten, prinsipper og tiltak for å øke robusthet og pasientsikkerhet i intensivavdelingen
• kan kritisk vurdere risikofaktorer i helsetjenesten og prinsipper og tiltak for å redusere pasientskader i intensivavdelingen
• kan drøfte lover, forskrifter og forordninger som regulerer bruk av digitale verktøy i intensivmedisinsk behandling og intensivsykepleie
• kan drøfte intensivsykepleierens rolle ved beredskap- og krisehåndtering
• kan drøfte ledelse, organisering og endringsprosesser av tverrprofesjonelle tjenester som er relevant for intensivsykepleie
• kan drøfte forhold som fremmer og hemmer mestring og egenomsorg i sin utøvelse av intensivsykepleie

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer innen intensivsykepleie
• kan bruke relevante metoder for å innhente, systematisk vurdere og anvende kunnskap i kvalitetsarbeid
• kan bruke relevante metoder for å planlegge et avgrenset forsknings- eller kvalitetsarbeid ved bruk av relevante teorier og metoder i tråd med forskningsetiske normer
• kan analysere og forholde seg kritisk til forsknings-, pasient- og erfaringskunnskap for å medvirke til utvikling av intensivsykepleie
• kan identifisere faglige problemstillinger og avklare behov for forskning og kvalitetsarbeid

Generell kompetanse

Studenten

• kan innta en aktiv rolle i diskusjon om utvikling av profesjonen og dens plass i helsetjenesten
• kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger innen intensivsykepleie med utgangspunkt i fag-, forsknings-, erfarings- og pasientkunnskap
• kan kommunisere og fremme intensivsykepleierens funksjon og ansvar i profesjonelle sammenhenger og til allmenheten
• kan anvende kunnskaper og ferdigheter til kritisk refleksjon, for å søke, vurdere og anvende ny kunnskap
• kan anvende og formidle kunnskapsbasert praksis for å ivareta pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring
• kan analysere etiske og juridiske utfordringer ved bruk av teknologi og digitale løsninger som er relevante for intensivsykepleie

Forelesninger, gruppearbeid, seminar og selvstudier.

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:;

• Minimum 80 prosent tilstedeværelse i timeplanfestet aktiviteter som er merket obligatorisk.
• Individuell oppgave:Intensivsykepleierens funksjon og ansvar for å forebygge og behandle delirium.
  • Omfang: 3000 ord (+/- 20 %).
  • Pensum og selvvalgt pensum skal anvendes i besvarelse. Studenten må ha funnet minimum to relevante forskningsartikler som anvendes i besvarelsen.
  • Besvarelsen skal skrives i henhold til Vurdering av skriftlige arbeider i programplanens kapittel Vurdering. Studenten får skriftlig tilbakemelding fra faglærer.
• Gruppeoppgave: Intensivsykepleierens funksjon og ansvar for å ivareta intensivpasientens ernæringsbehov
  • Studentene utarbeider problemstilling selv
  • Utføres i gruppe på inntil 3 studenter
  • Omfang: 3000 ord (+/- 20 %)
  • Pensum og selvvalgt pensum skal anvendes i besvarelsen. Studenten må ha funnet minimum to relevante forskningsartikler som anvendes i besvarelsen. Besvarelsen skal skrives i henhold til Vurdering av skriftlige arbeider i programplanens kapittel Vurdering. Studenten får muntlig tilbakemelding fra medstudenter og muntlig tilbakemelding fra faglærer.

Prosjekteksamen i form av en prosjektbeskrivelse til masteroppgaven som kan utføres individuelt eller i gruppe på inntil 3 studenter for enten et forskningsarbeid eller et kvalitetsarbeid basert på en litteraturgjennomgang og utarbeides i henhold til retningslinje for prosjektbeskrivelse til masteroppgave.

Studenter som velger å lage en systematisk litteraturoversikt;(Systematic;Review);i;prosjektbeskrivelsen, og planlegger å bruke denne;videre i masteroppgaven, må være minimum 2 studenter som skriver oppgaven sammen, på;grunn av metodekrav.;

Det gis 4 timer veiledning pr. oppgave. Ved stryk gis det tilbud om to nye veiledningstimer.

Omfang: 5000 ord (+/- 20 %).

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert skala A-F.

Ved gruppeeksamen gis det en felles karakter for alle studentene i gruppen. Ved karakteren F kan studenten(e) levere omarbeidet versjon av oppgaven 1 gang.

Hver besvarelse vurderes av 2 sensorer, hvorav 1 sensor må være ekstern.

10 studiepoeng overlappende med INTEN6100/MINT5100.