EPN-V2

MASANPRA30 Praksisstudier i anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 3 Emneplan

Engelsk emnenavn
Clinical Studies in Nurse Anaesthesia, Level 3
Omfang
10.0 stp.
Studieår
2025/2026
Emnehistorikk
Timeplan
  • Innledning

    Studenten skal gjennomføre veiledede praksisstudier. Studiene organiseres slik at studenten har hovedfokus på anestesi til pasienter klassifisert i ASA-gruppe 3 og 4 og kompliserte inngrep/situasjoner.Det forventes at studenten viser klar faglig fremgang, tar ansvar og viser evne til å gjøre selvstendige vurderinger i utøvelsen av anestesisykepleie, både i elektive og mer akutte og komplekse situasjoner. Studenten skal selvstendig ivareta anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområder og ha handlingskompetanse i anestesisykepleie.

    Praksisstudiene organiseres slik at studenten får erfaring med og utvikler kompetanse i anestesisykepleie ved alle hyppig forekommende sykdomstilstander, sentrale behandlingsformer og ulike pasientsituasjoner. Som et minimum kreves det at studenten får erfaring med ulike anestesiformer som total intravenøs anestesi, inhalasjonsanestesi, regional og lokal anestesi. Det bør tilstrebes at studenten får erfaring med de anestesiologiske utfordringene ved ulike kirurgiske metoder som større bløtdels-, ortopedisk-, obstetrisk-, øre-nese-hals-kirurgi og anestesi ved ulike undersøkelser og behandlinger i og utenfor operasjonsavdelinger. Studenten skal også få erfaring med anestesi til barn og akutt kirurgi, samt håndtering av kritisk syke pasienter i og utenfor sykehus.

  • Forkunnskapskrav

    MASANPRA20 Praksisstudier i anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 2 må være bestått for å kunne påbegynne dette emnet.

  • Læringsutbytte

    Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

    Kunnskap

    Studenten

    • kan analysere og vurdere anestesisykepleie for å kunne ivareta akutt og/eller kritisk syke pasienter i en sårbar, kritisk og livstruende fase i og utenfor sykehus
    • kan analysere og vurdere pasientens og pårørendes opplevelser, reaksjoner og behov ved akutt og/eller kritisk sykdom i et alders- og flerkulturelt perspektiv
    • kan analysere og vurdere ulike kirurgiske undersøkelser og inngrep og hvordan dette virker på pasientens situasjon og anestesisykepleierens ansvar og funksjon
    • kan analysere og vurdere ulike anestesiologiske og akuttmedisinske tiltak ved komplikasjoner ved akutt og/eller kritisk sykdom, anestesi, sedasjon og analgesi
    • kan vurdere egenskaper ved spesielle pasientgrupper som stiller krav til valg og utførelse av anestesi
    • kan vurdere og drøfte formidling av tilpasset informasjon om anestesi og anestesisykepleie til pasienter, pårørende, kolleger og andre fagpersoner

    Ferdigheter

    Studenten

    • kan bruke relevante metoder for å håndtere og ivareta pasienters og pårørendes behov i et komplekst høyteknologisk miljø
    • bruker relevante metoder ved gjennomføring av preanestetisk vurdering og avgjør om pasienter må ha anestesiologisk tilsyn
    • vurderer sammenhengen mellom sykdom/skade og valg av anestesimidler og metoder
    • kan analyser og selvstendig vurdere pasientens bevissthet og sikre adekvat ventilasjon og sirkulasjon ved gjennomføring av anestesi
    • har avanserte tekniske ferdigheter i å opprettholde frie luftveier og ventilasjon hos barn og voksne
    • har avanserte tekniske ferdigheter i og kan bruke relevante metoder og utstyr for å etablere venøs eller intravaskulær tilgang
    • kan analysere, vurdere og selvstendig ivareta pasienters vitale funksjoner i akutte situasjoner i og utenfor sykehus
    • kan bruke relevante kunnskaper og aktuelle retningslinjer for å forebygge infeksjoner og smitte
    • kan analysere, forstå og tolke digitale parameter opp mot kliniske funn
    • kan bruke relevante metoder i gjennomføringen av systematisk klinisk undersøkelse og selvstendig observere, monitorere, og klinisk vurdere pasienten
    • kan identifisere og har utviklet situasjonsbevissthet og evne til å kunne prioritere, og eventuelt omprioritere relevante tiltak for å være i forkant og forutse og forebygge komplikasjoner
    • kan bruke relevante metoder for å håndtere effekt og bivirkninger av anestesi-medikamenter og relevante tilleggsmedikamenter
    • identifiserer væske- og elektrolyttforstyrrelser selvstendig og igangsetter adekvat behandling som følge av kirurgisk behandling og anestesi
    • kan evaluere, dokumentere og kvalitetssikre anestesisykepleien
    • kan analysere og vurdere pasientens situasjon for å forebygge, og behandle og lindre smerte, ubehag og kvalme
    • kan analysere, vurdere og håndtere komplekse og kritiske situasjoner i samsvar med helselovgivning og profesjonsetikk
    • kan bruke relevante verktøy for å dokumentere anestesiforløp og anestesisykepleien
    • kan bruke relevante metoder til å lede og organisere eget arbeid
    • kan analysere fagspesifikke og overlappende funksjoner for å fremme god samhandling mellom profesjonene
    • kan bruke kunnskaper og ferdigheter for å håndtere akutt- og intensivmedisinske pasienter ved pandemier og andre beredskapssituasjoner ved katastrofer og større ulykker
    • forebygger psykiske senskader i forbindelse med ulykker og akutt innleggelse i sykehus
    • bruker pedagogiske og faglige prinsipper i informasjon, undervisning og veiledning til pasienter, omsorgspersoner, egen faggruppe og andre i helseteamet

    Generell kompetanse

    Studenten

    • kan mestre gjennomføring av generell anestesi på ellers funksjonsfriske pasienter, og i samarbeid med anestesilege gjennomføre anestesi til pasienter med mer komplekse sykdomstilstander og tilrettelegge for behandling og kirurgi
    • kan gjennomføre administrering og vedlikehold av regional og lokal anestesi samt sedasjon, og tilrettelegge for behandling og kirurgi
    • kan analysere og vurdere og erkjenne eget kompetansenivå og konsultere relevant personell ved behov
    • kan samarbeide flerfaglig og tverrfaglig i pasientbehandlingen
    • kan planlegge, organisere, koordinere og samarbeide om de ressurser man har til rådighet, slik at de blir brukt målrettet til pasientens beste
    • kan bearbeide egne reaksjoner i forbindelse med arbeidet, og bistå medarbeidere/kolleger med deres opplevelse og reaksjoner
    • kan anvende kunnskap og ferdigheter for å bistå i smertebehandling og palliasjon
    • kan anerkjenne og respektere kompetansen til andre team-medlemmer og kollegaer, og delta aktivt med sin kompetanse i team i og utenfor sitt faste arbeidssted
    • kan bidra til nytenking og selvstendig vurdere behov for og bruk av medisinsk teknisk utstyr og digital teknologi til den enkelte pasient, samt forstå og forholde seg kritisk til muligheter og begrensninger
  • Arbeids- og undervisningsformer

    Veiledede praksisstudier, selvstudier, simulering og refleksjonsgrupper.

  • Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

    For praksisstudier er det et krav om 90 % tilstedeværelse. Obligatoriske aktiviteter som inngår i totalvurderingen av praksis er:

    • Levere konkretisering av læringsutbyttet for emnet i løpet av første praksisuke.
    • Levere utfylt vurderingsskjema med selvvurdering senest to dager før midtveis- og sluttvurdering.
    • Undervisning/veiledning til pasient og/eller medstudenter.
    • Deltakelse i:

      • Simulering*
      • Refleksjonsgrupper

    * forskrift om nasjonal retningslinje for anestesisykepleie krever at 10 dager simulering og ferdighetstrening gjennomføres i løpet av studiet. Endelig godkjenning gjøres i dette emnet. Fravær utover 20 % vil kreve innlevering av skriftlig arbeidskrav som imøtekommer og tilfredsstiller krav til kunnskap og ferdigheter rettet mot definert tema. Dette avhenger av hvilket simuleringstema studenten ikke er til stede på.

  • Vurdering og eksamen

    Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbytte for emnet, studentens konkretisering av læringsutbyttet, den formative vurderingen og obligatoriske aktiviteter som er gjort av studenten i løpet av gjennomføringen av emnet samt kriterier for skikkethetsvurdering. For å kunne bestå praksis kreves det 90 % tilstedeværelse. For mer informasjon se generell del av programplanen om vurdering i praksis.

  • Hjelpemidler ved eksamen

    Ikke relevant.

  • Vurderingsuttrykk

    Bestått-Ikke bestått.

  • Sensorordning

    Studentene skal, under veiledning, gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid i form av en masteroppgave. Arbeidet må ta utgangspunkt i spesialsykepleierens ansvars- og funksjonsområder. I arbeidet med masteroppgaven skal studentene videreføre den kompetansen studentene har tilegnet seg gjennom de øvrige delene av studiet. Masteroppgaven skal vise selvstendighet, forståelse, modning og refleksjon. Før arbeidet med masteroppgaven kan starte, må det foreligge en oppdatert og godkjent prosjektbeskrivelse.

    Masteroppgaven kan være:

    • et eget forskningsarbeid eller inngå som en avgrenset del av et pågående forskningsarbeid ved universitetet eller andre samarbeidende institusjoner.
    • et kvalitetsarbeid i form av et kvalitetsforbedringsarbeid eller et kvalitetskontrollarbeid.
    • en litteraturstudie (tidligere kalt systematisk oversikt) over forskning innen relevant tema (på grunn av metodekrav må oppgaven skrives i en gruppe på minimum 2 studenter)

    Masteroppgaven kan leveres i form av en monografi, som et artikkelmanus, en retningslinje, standard for en prosedyre, informasjonsbrosjyre eller en informasjonsvideo. Innlevering av masteroppgaven i artikkelform forutsetter at artikkelen er utviklet i tråd med kriteriene (guidelines) for det valgte og faglig relevante vitenskapelige tidsskriftet (fagfellevurdert). Leveres masteroppgaven i et annet format enn en monografi, må det i tillegg skrives et fordypningsnotat/en kappe.

    Masteroppgaven skrives i gruppe på 2-3 studenter. Hensikten med å arbeide i gruppe er å utvikle samhandlingskompetanse, slik det er beskrevet under generell kompetanse i læringsutbyttet for hele programmet. Å utøve spesialsykepleie krever i stor grad samhandlingskompetanse i behandlingsteamet, og samhandlingskompetanse er derfor en viktig del av handlingskompetansen som spesialsykepleier.

    Masteroppgaven skal ha en systematisk og vitenskapelig oppbygning og skal baseres på aktuell og relevant vitenskapelig litteratur som besvarer den problemstillingen studentene selv har utviklet.

    Masteroppgaven skal utarbeides i henhold til Masterhåndbok for gjeldene kull, og kan etter avtale med veileder skrives på engelsk.

  • Emneoverlapp

    Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

    Kunnskap

    Studenten

    • kan analysere et avgrenset område relevant for utøvelse av spesialsykepleie
    • kan drøfte hvordan vitenskapelig teori og metoder kan søkes, utvikles og anvendes
    • kan kritisk vurdere forskningsprosessen
    • kan vurdere analyse av forskningsdata
    • kan drøfte forskningsetikk
    • kan drøfte metoder for kvalitetsarbeid i helsetjenesten
    • kan analysere og evaluere faglige problemstillinger med utgangspunkt i akutt-, anestesi-, barne-, intensiv-, kardiologisk - eller operasjonssykepleierens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

    Ferdigheter

    Studenten

    • kan analysere og anvende teori og metoder til å strukturere og formulere faglige og teoretiske problemstillinger innen spesialsykepleie
    • kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer innen spesialsykepleie
    • kan analysere og forhold seg kritisk til eksisterende teori og metoder
    • kan arbeide selvstendig med valgt problemstilling
    • kan anvende kunnskap på nye områder innenfor spesialsykepleie
    • kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller kvalitetsarbeid, under veiledning, i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

    Generell kompetanse

    Studenten

    • kan kritisk analysere og reflektere over forholdet mellom de ulike stegene i forskningsprosessen
    • kan anvende relevante metoder for kunnskapsformidling
    • kan anvende kunnskap og ferdigheter innen spesialsykepleie for å bidra til implementering av fag og forskning i klinisk praksis
    • kan kritisk analysere og vurdere ulike vitenskapsteoretiske, metodiske og forskningsetiske tilnærminger ved planlegging og gjennomføring av forsknings- eller kvalitetsarbeid
    • kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger innen spesialsykepleie med utgangspunkt i fag-, forsknings-, erfarings- og pasientkunnskap
    • kan kommunisere faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor spesialsykepleie både med spesialister og til allmennheten
    • kan bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser innen spesialsykepleie
    • kan anvende og formidle forsknings- eller kvalitetsarbeid for å bidra til utvikling av spesialsykepleie og helsetjenesten