MASANPRA20 Praksisstudier i anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 2 Emneplan

Studenten skal gjennomføre veiledede praksisstudier. Studiene organiseres slik at studenten primært har fokus på anestesi til pasienter klassifisert i ASA-gruppe 1 og 2, men med økende fokus på anestesi til pasienter klassifisert i ASA-gruppe 3 og 4. Det forventes at studenten viser faglig progresjon, tar ansvar og i økende grad gjør selvstendige vurderinger i utøvelsen av anestesisykepleie.

Praksisstudiene organiseres slik at studenten får erfaring med og utvikler kompetanse i anestesisykepleie ved alle hyppig forekommende sykdomstilstander, sentrale behandlingsformer og ulike pasientsituasjoner. Som et minimum kreves det at studenten får erfaring med ulike anestesiformer som total intravenøs anestesi, inhalasjonsanestesi, regional og lokal anestesi.  Det bør tilstrebes at studenten får erfaring med de anestesiologiske utfordringene ved ulike kirurgiske metoder som større bløtdels-, ortopedisk-, obstetrisk-, øre-nese-hals-kirurgi og anestesi ved ulike undersøkelser og behandlinger i og utenfor operasjonsavdelinger. Studenten skal også få erfaring med anestesi til barn og akutt kirurgi, samt håndtering av kritisk syke pasienter i og utenfor sykehus.

MASANPRA10 Praksisstudier i anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 1, må være bestått for å kunne påbegynne dette emnet.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten kan, med noe veiledning:

• vurdere hvordan de vanligste anestesimetoder og anestesimidler virker og benyttes
• vurdere de vanligste komplikasjoner ved akutt og kritisk sykdom, avansert medisinsk behandling og anestesi
• vurdere spesielle forhold ved ulike kirurgiske inngrep som har konsekvenser for valg og bruk av ulike anestesiformer, -teknikker og -medikamenter
• vurdere det å opprettholde og gjenopprette vitale funksjoner i situasjoner der de er truet
• vurdere ulike behandlings- og undersøkelsesmetoders påvirkning påanestesisykepleierens arbeidsmiljø

Ferdigheter

Studenten kan, med noe veiledning:

• arbeide ansvarlig ved gjennomføring av generell anestesi på ellers funksjonsfriske pasienter (ASA 1 og 2) etter gjeldende retningslinjer
• administrere og evaluere forordnet anestetika og andre aktuelle medikamenter
• administrere og evaluere de vanligst brukte medikamentelle og ikke-medikamentelle metoder for smertelindring
• overvåke pasienter i regional anestesi og dyp sedasjon
• anvende anestesiapparatet og avansert medisinsk utstyr som brukes i behandlingen, bevisst og forsvarlig
• identifisere akutte og problematiske situasjoner
• sikre kontinuitet i pasientens behandling ved skriftlig og muntlig dokumentasjon
• kan vurdere og erkjenne eget kompetansenivå og konsultere relevant personell ved behov 

Generell kompetanse

Studenten

• kan, med noe veiledning, vurdere etiske problemstillinger med utgangspunkt i fag-, forsknings-, erfarings- og pasientkunnskap
• kan delta aktivt i et flerfaglig og tverrfaglig samarbeid om pasientbehandlingen i samsvar med egen kompetanse, etiske prinsipper og helselovgivningen
• kan, med noe veiledning, bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser innen anestesisykepleie

Veiledede praksisstudier, selvstudier, simulering og refleksjonsgrupper.

Fagplanen tilhørende dette emnet er lagt på emne MGKP4100 Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk 1.

Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk 3 (MGKP5100) bygger videre på Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk 1 (MGKP4100) og Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk 2 (MGKP4200), og skal gi studentene inngående kunnskap om hvordan forskning på kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk kan gjennomføres. Emnet skal gi studentene kunnskaper om og ferdigheter i å utvikle og designe avgrensede profesjonsrelevante forskningsprosjekter. Dette innebærer kunnskaper og ferdigheter knyttet til lokalisering av relevante tema å studere, vurdering av teoretisk perspektiv, valg av forskningsmetode og etiske vurderinger.

Ingen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om relevante tema for forskning på kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk
• har inngående kunnskap om vitenskapelige tenkemåter, forskningsdesign og etisk regelverk relevant for forskning på kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk
• har inngående kunnskap om utvalgte teoretiske perspektiv som er relevante for forskning på tema innen kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk
• har inngående kunnskap om hvordan man kan søke opp, trekke ut essensen av og vurdere forskningslitteratur knyttet til kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk

Ferdigheter

Studenten

• kan med utgangspunkt i forskningsbasert kunnskap analysere faglige problemstillinger om kroppsøvingsfagets egenart, verdigrunnlag og historie og bruke oppnådd innsikt i undervisning, forsknings- og utviklingsarbeid
• kan anvende forskningsbasert kunnskap i kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk til å lokalisere problemområder for utforskning
• kan velge ut, avgrense relevante tema og formulere forskningsspørsmål som er aktuelle for forskning innen kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk
• kan analysere og forholde seg kritisk til nasjonal og internasjonal forskning og anvende denne kunnskapen for å designe et avgrenset forskningsprosjekt

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere og vurdere relevante faglige og etiske problemstillinger innen forskning på kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk
• kan, med bakgrunn i forskningsbasert kunnskap, analysere og vurdere relevante faglige og etiske problemstillinger relevante for undervisning i kroppsøving
• kan bidra til forsknings- og utviklingsarbeid som fremmer faglig og didaktisk nytenkning om kroppsøving i skolen

Undervisningen på emnet vil i hovedsak være i form av forelesninger, gruppearbeid, seminar og veiledet individuelt arbeid. Emnet krever stor grad av selvstendig arbeid med å sette seg inn i pensum

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Se mer informasjon om arbeidskrav i den innledende delen av fagplanen.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

• 80 prosent oppmøte på organiserte seminar og praktiske øvinger
• Studenten skal individuelt eller i gruppe på inntil tre velge tema for masteroppgave og levere prosjektskisse på 1800 ord +/- 10 %.
• Studenten skal individuelt eller i gruppe på inntil tre levere en gjennomgang av forskningslitteratur knyttet til masteroppgavens tema med et omfang på 1600 ord +/- 10 %.

• Posterpresentasjon. Studentene skal i grupper på 2-3 trekke et tema som de skal lage en poster på bakgrunn av. Posteren skal lages etter en mal som blir gitt ved trekking av tema. Til slutt skal posteren presenteres på en studentkonferanse med alle studentene og to interne sensorer som tilhørere. Temaet trekkes 14 dager i forveien, og omfanget på den muntlige presentasjonen er inntil 10 minutter. Etter hver presentasjon er det spørsmål fra sensorene, og det åpnes for spørsmål fra med-studenter. Total tidsramme er inntil 30 minutter per studentgruppe. Til grunn for vurdering ligger posteren, presentasjonen og den muntlige utspørringen. Det gis gruppekarakter på eksamenen.

• Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen, med nødvendige tilpasninger ut fra antall studenter som går opp til eksamen.