MASAN5200 Anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområder Emneplan

Anestesisykepleie innebærer å ivareta akutt og/eller kritisk syke pasienter som skal gjennomgå kirurgi eller undersøkelser som krever sedasjon eller og anestesi.

Anestesisykepleie er en selvstendig fagutøvelse som utføres i nært samarbeid spesielt med anestesiologer, men også med øvrige deltakere i helseteamet. Den anestesiologiske virksomheten er delegert av lege og krever spesialisert kunnskap innen anestesiologi og akuttmedisin. Anestesiologisk arbeid omfatter generell og regional anestesi og observasjoner av pasienter under for eksempel kontrollert sedasjon. I akutte situasjoner kreves det kunnskap for å kunne iverksette rask og adekvat behandling inntil annen hjelp ankommer.

I forbindelse med operasjon og anestesi er pasientene sårbare for både fysiske og psykiske belastninger. Anestesisykepleiere har kunnskap, kompetanse og forutsetninger for å ivareta pasientens autonomi, selvbestemmelse og vitale funksjoner i en høyteknologisk kontekst. Anestesisykepleiere kan ivareta akutt og/eller kritisk syke pasienter i en sårbar, kritisk og livstruende fase i og utenfor sykehus.

Anestesisykepleiefagets historiske utvikling er påvirket av generelle samfunnsmessige endringer, og er sterkt preget av de faglige oppgaver og utfordringer som faggruppen har blitt satt til å ivareta.

Profesjonell ivaretagelse av pasienten krever at en er oppdatert i aktuell forskning og kvalitetsarbeid (fagutviklingsarbeid, kvalitetssikringsarbeid eller kvalitetskontrollarbeid) knyttet til anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområder, og ved dette forstå betydningen av forskning og kvalitetsarbeid i klinisk anestesisykepleie.

I dette emnet utgjør selvvalgt litteratur til sammen 100 sider, knyttet til arbeidskravet.

Opptak til studiet.

MASY4000 Medisinsk og naturvitenskapelig kunnskap 10 stp., MASANPRA10 Praksisstudier i anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 1, 10 stp. og MASANPRA21 Praksisstudier i anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområder trinn 2, 10 stp. må være bestått for å kunne fremstille seg til eksamen i dette emnet.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap i anestesiologi
• kan drøfte kunnskap i farmakologi og legemidler som brukes ved anestesi, avansert smertebehandling og palliasjon
• kan vurdere vanlige anestesiteknikker og -former
• kan vurdere sikring av pasientens luftveier og ventilasjon
• kan vurdere spesielle forhold ved ulike kirurgiske inngrep som har konsekvenser for valg og bruk av ulike anestesiformer, -teknikker og -legemidler
• kan vurdere egenskaper ved spesielle pasientgrupper som stiller krav til valg og utførelse av anestesi
• kan drøfte kunnskap om traumemekanismer, traumeskåring, triage og transport av traumatiserte pasienter
• kan drøfte kunnskap om regionale og sentrale blokader
• kan drøfte kunnskap om akuttmedisinske og intensivmedisinske tilstander
• kan drøfte lover og forskrifter knyttet til bruk av medisinsk utstyr som er relevant for yrkesutøvelsen

• kan drøfte helsetjenestens organisering og anestesisykepleiens funksjons- og ansvarsområder i tråd med nasjonale og internasjonale standarder, egenart og samfunnets utvikling
• kan drøfte pasientens og pårørendes psykososiale behov, helsekompetanse og mestringsstrategier i et alders-, kjønns-, sosialt- og flerkulturelt perspektiv
• kan drøfte prinsipper om personsentrert sykepleie og familiesentrert omsorg
• kan drøfte betydningen av språk- og kulturkompetanse, for å bidra til økt kvalitet og pasientsikkerhet
• kan drøfte kunnskap om ikke-tekniske ferdigheter, kommunikasjonsverktøy og hva som fremmer og hemmer tverrprofesjonell samhandling
• kan vurdere kirurgiske metoders betydning for anestesi
• kan vurdere konsekvenser hensyn forbundet med leiring av pasient under anestesi
• har spesialisert innsikt i kunnskap om funksjon, kontroll, bruk og vedlikehold av avansert medisinsk teknisk utstyr innenfor anestesi- og akuttmedisin for å kunne håndtere avvik og ivareta pasientsikkerhet
• kan drøfte helhetlige pasientforløp som gir trygge, virkningsfulle og samordnede tjenester
• kan drøfte etiske refleksjonsmodeller og analysere etiske problemstillinger ved behandling av akutt og kritisk syke og skadde pasienter
• kan drøfte kommunikasjon og samhandling på individ-, gruppe- og organisasjonsnivå
• kan analysere betydningen av fagspesifikt og tverrfaglig samarbeid og kommunikasjon, samt ledelse av eget fag
• kan analysere fysisk og psykososialt arbeidsmiljø, stressreaksjoner og mestringsstrategier, og hvordan arbeidsbelastninger kan forebygges og reduseres
• kan drøfte pedagogiske prinsipper i undervisning og veiledning til kollegaer og studenter
• kan drøfte pasientsikkerhetskultur, risikofaktorer i heletjenesten, og tiltak for å fremme pasientsikkerhet
• kan drøfte anestesisykepleierens rolle ved pandemier, beredskap- og krisehåndtering ved større ulykker, terror og i krigs- og katastrofeområder
• kan drøfte kunnskapsbasert praksis

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og forholde seg kritisk til teori om sammenhengen mellom sykdom/skade og valg av anestesimidler og -metoder

• kan analysere anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområder og selvstendig anvende relevant kunnskap innenfor fagområdet
• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike kunnskapskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer innen anestesisykepleie
• kan bruke relevante metoder for å innhente, systematisk vurdere og anvende kunnskap
• kan identifisere faglige problemstillinger og avklare behov for forskning og kvalitetsarbeid
• kan planlegge et avgrenset forsknings- eller kvalitetsarbeid ved bruk av relevante teorier og metoder i tråd med forskningsetiske normer
• kan analysere og forholde seg kritisk til forsknings-, pasient- og erfaringskunnskap for å medvirke til utvikling av anestesisykepleie
• kan analysere og forholde seg kritisk til teori om sammenhengen mellom sykdom/skade og valg av anestesimidler og -metoder

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger innen anestesisykepleie med utgangspunkt i fag-, forsknings-, erfarings- og pasientkunnskap

• kan kommunisere og fremme anestesisykepleierens profesjon og funksjonsområder i helsepolitiske og profesjonelle sammenhenger
• kan bruke sin kunnskap om økonomiske og organisatoriske rammer for å sikre forsvarlig pasientbehandling
• kan identifisere og analysere hva som fremmer et godt arbeidsmiljø, mestring og egenomsorg i utøvelsen av anestesisykepleie
• kan anvende og formidle kunnskapsbasert praksis for å ivareta pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring
• kan analysere etiske og juridiske utfordringer ved bruk av teknologi og digitale løsninger
• kan bidra til innovasjonsprosesser som gir tjenesteforbedring og sikrer faglig forsvarlig helsehjelp innen anestesisykepleie

Forelesninger, simulering, gruppearbeid, refleksjonsgrupper, seminar og selvstudier.

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:

• Test i legemiddelregning.
• Minimum 80 % tilstedeværelse i timeplanfestet aktiviteter som er merket obligatorisk.Fravær over 20 % medfører krav om innlevering av skriftlig arbeid som imøtekommer og tilfredsstiller krav til kunnskap og ferdigheter rettet mot definert tema.

• Individuell skriftlig oppgave. Studenten skal drøfte én valgfri klinisk problemstilling relatert til anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområder, i temaene Den våkne pasienten (for eksempel regional anestesi) eller Generell anestesi. Omfang: 3000 ord (+/- 20 %). Pensum og selvvalgt litteratur skal anvendes i besvarelsen. Studenten må ha funnet minimum fire relevante forskningsartikler som anvendes i besvarelsen. Besvarelsen skal skrives i henhold til Vurdering av skriftlige arbeider (se Vurdering og sensur). Studenten får skriftlig tilbakemelding fra faglærer.

Studentene skal, under veiledning, gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid i form av en masteroppgave. Arbeidet må ta utgangspunkt i spesialsykepleierens ansvars- og funksjonsområder. I arbeidet med masteroppgaven skal studentene videreføre den kompetansen studentene har tilegnet seg gjennom de øvrige delene av studiet. Masteroppgaven skal vise selvstendighet, forståelse, modning og refleksjon. Før arbeidet med masteroppgaven kan starte, må det foreligge en oppdatert og godkjent prosjektbeskrivelse. (Det gis 2 timer veiledning pr. prosjektbeskrivelse for studenter med tidligere videreutdanning).

Masteroppgaven kan være:

• et eget forskningsarbeid eller inngå som en avgrenset del av et pågående forskningsarbeid ved universitetet eller andre samarbeidende institusjoner.
• et kvalitetsarbeid i form av et kvalitetsforbedringsarbeid eller et kvalitetskontrollarbeid.
• en litteraturstudie (tidligere kalt systematisk oversikt) over forskning innen relevant tema (på grunn av metodekrav må oppgaven skrives i en gruppe på minimum 2 studenter)

Masteroppgaven kan leveres i form av en monografi, som et artikkelmanus, en retningslinje, standard for en prosedyre, informasjonsbrosjyre eller en informasjonsvideo. Innlevering av masteroppgaven i artikkelform forutsetter at artikkelen er utviklet i tråd med kriteriene (guidelines) for det valgte og faglig relevante vitenskapelige tidsskriftet (fagfellevurdert). Leveres masteroppgaven i et annet format enn en monografi, må det i tillegg skrives et fordypningsnotat/en kappe.

Masteroppgaven skrives i gruppe på 2-3 studenter. Hensikten med å arbeide i gruppe er å utvikle samhandlingskompetanse, slik det er beskrevet under generell kompetanse i læringsutbyttet for hele programmet. Å utøve spesialsykepleie krever i stor grad samhandlingskompetanse i behandlingsteamet, og samhandlingskompetanse er derfor en viktig del av handlingskompetansen som spesialsykepleier.

Masteroppgaven skal ha en systematisk og vitenskapelig oppbygning og skal baseres på aktuell og relevant vitenskapelig litteratur som besvarer den problemstillingen studentene selv har utviklet.

Masteroppgaven skal utarbeides i henhold til Masterhåndbok for gjeldene kull, og kan etter avtale med veileder skrives på engelsk.

• Godkjent prosjektbeskrivelse

• Bestått emne:

  • MASY4050 Vitenskapsteori, forskningsmetode og kvalitetsarbeid, 15 stp. eller ABIO6050/MAABI4050 Vitenskapsteori og forskningsmetode, 10 stp. og MASY4150 Forarbeid til master i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter, 5 stp.
  • xxxxPRA10 Praksisstudier i xx-sykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 1, 10 stp.
  • xxxPRA20 Praksisstudier i xx-sykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 2, 25 stp.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan analysere et avgrenset område relevant for utøvelse av spesialsykepleie
• kan drøfte hvordan vitenskapelig teori og metoder kan søkes, utvikles og anvendes
• kan kritisk vurdere forskningsprosessen
• kan vurdere analyse av forskningsdata
• kan drøfte forskningsetikk
• kan drøfte metoder for kvalitetsarbeid i helsetjenesten
• kan analysere og evaluere faglige problemstillinger med utgangspunkt i akutt-, anestesi-, barne-, intensiv-, kardiologisk - eller operasjonssykepleierens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og anvende teori og metoder til å strukturere og formulere faglige og teoretiske problemstillinger innen spesialsykepleie
• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer innen spesialsykepleie
• kan analysere og forhold seg kritisk til eksisterende teori og metoder
• kan arbeide selvstendig med valgt problemstilling
• kan anvende kunnskap på nye områder innenfor spesialsykepleie
• kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller kvalitetsarbeid, under veiledning, i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

Generell kompetanse

Studenten

• kan kritisk analysere og reflektere over forholdet mellom de ulike stegene i forskningsprosessen
• kan anvende relevante metoder for kunnskapsformidling
• kan anvende kunnskap og ferdigheter innen spesialsykepleie for å bidra til implementering av fag og forskning i klinisk praksis
• kan kritisk analysere og vurdere ulike vitenskapsteoretiske, metodiske og forskningsetiske tilnærminger ved planlegging og gjennomføring av forsknings- eller kvalitetsarbeid
• kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger innen spesialsykepleie med utgangspunkt i fag-, forsknings-, erfarings- og pasientkunnskap
• kan kommunisere faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor spesialsykepleie både med spesialister og til allmennheten
• kan bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser innen spesialsykepleie
• kan anvende og formidle forsknings- eller kvalitetsarbeid for å bidra til utvikling av spesialsykepleie og helsetjenesten

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:

• Minst ett fremlegg av eget arbeid og en opposisjon til andres arbeid på masterseminarer
• Selvvalgt litteratur 2000 sider

Skriftlig masteroppgave utføres i gruppe på 2- 3 studenter. Oppgaven skal skrives etter gjeldende Masterhåndbok. Monografier skal ha et omfang på 15 000 ord (+/- 20 %). Velges artikkelmanus, skal fordypningsnotatet/kappen ha et omfang på 3000 ord (+/- 20 %). Velges et annet format som informasjonsbrosjyre eller en informasjonsvideo, skal omfanget til fordypningsnotatet/kappen være på 9000 ord (+/- 20 %).