MASAN5100 Nurse Anaesthesia Course description

Anestesisykepleie innebærer å ivareta pasienten som skal gjennomgå kirurgi eller undersøkelser som krever anestesi eller sedasjon, og til akutt og/eller kritisk syke pasienter. I forbindelse med operasjon og anestesi er pasientene sårbare for både fysiske og psykiske belastninger. Anestesisykepleiere har kunnskap, kompetanse og forutsetninger for å ivareta pasientens autonomi, selvbestemmelse og vitale funksjoner i en høyteknologisk kontekst. Anestesisykepleiere kan ivareta akutt og/eller kritisk syke pasienter i en sårbar, kritisk og livstruende fase i og utenfor sykehus.

Anestesisykepleiefagets historiske utvikling er påvirket av generelle samfunnsmessige endringer, og er sterkt preget av de faglige oppgaver og utfordringer som faggruppen har blitt satt til å ivareta.

Profesjonell ivaretagelse av pasienten krever at en er oppdatert i aktuell forskning og kvalitetsarbeid (fagutviklingsarbeid, kvalitetssikringsarbeid eller kvalitetskontrollarbeid) knyttet til anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområder, og ved dette forstå betydningen av forskning og kvalitetsarbeid i klinisk anestesisykepleie.

Prosjekteksamen i form av en prosjektbeskrivelse til masteroppgaven ligger i dette emnet.

I dette emnet utgjør selvvalgt pensum til sammen 1000 sider.

Opptak til studiet.

MASANPRA10 Praksisstudier i anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 1, 10 stp. og MASY4050 Vitenskapsteori, forskningsmetode og kvalitetsarbeid, 10 stp., må være bestått for å kunne fremstille seg til eksamen i dette emnet.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan drøfte helsetjenestens organisering og anestesisykepleiens funksjons- og ansvarsområder i tråd med nasjonale og internasjonale standarder, egenart og samfunnets utvikling
• kan drøfte pasientens og pårørendes psykososiale behov, helsekompetanse og mestringsstrategier i et alders-, kjønns-, sosialt- og flerkulturelt perspektiv
• kan drøfte prinsipper om personsentrert sykepleie og familiesentrert omsorg
• kan drøfte betydningen av språk- og kulturkompetanse, for å bidra til økt kvalitet og pasientsikkerhet
• kan drøfte kunnskap om ikke-tekniske ferdigheter, kommunikasjonsverktøy og hva som fremmer og hemmer tverrprofesjonell samhandling
• kan vurdere kirurgiske metoders betydning for anestesi
• kan vurdere konsekvenser hensyn forbundet med leiring av pasient under anestesi
• har spesialisert innsikt i kunnskap om funksjon, kontroll, bruk og vedlikehold av avansert medisinsk teknisk utstyr innenfor anestesi- og akuttmedisin for å kunne håndtere avvik og ivareta pasientsikkerhet
• kan drøfte helhetlige pasientforløp som gir trygge, virkningsfulle og samordnede tjenester
• kan drøfte etiske refleksjonsmodeller og analysere etiske problemstillinger ved behandling av akutt og kritisk syke og skadde pasienter
• kan drøfte kommunikasjon og samhandling på individ-, gruppe- og organisasjonsnivå
• kan analysere betydningen av fagspesifikt og tverrfaglig samarbeid og kommunikasjon, samt ledelse av eget fag
• kan analysere fysisk og psykososialt arbeidsmiljø, stressreaksjoner og mestringsstrategier, og hvordan arbeidsbelastninger kan forebygges og reduseres
• kan drøfte pedagogiske prinsipper i undervisning og veiledning til kollegaer og studenter
• kan drøfte pasientsikkerhetskultur, risikofaktorer i heletjenesten, og tiltak for å fremme pasientsikkerhet
• kan drøfte anestesisykepleierens rolle ved pandemier, beredskap- og krisehåndtering ved større ulykker, terror og i krigs- og katastrofeområder
• kan drøfte kunnskapsbasert praksis

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområder og selvstendig anvende relevant kunnskap innenfor fagområdet
• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike kunnskapskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer innen anestesisykepleie
• kan bruke relevante metoder for å innhente, systematisk vurdere og anvende kunnskap
• kan identifisere faglige problemstillinger og avklare behov for forskning og kvalitetsarbeid
• kan bruke relevante metoder for å planlegge et avgrenset forsknings- eller kvalitetsarbeid ved bruk av relevante teorier og metoder i tråd med forskningsetiske normer
• kan analysere og forholde seg kritisk til forsknings-, pasient- og erfaringskunnskap for å medvirke til utvikling av anestesisykepleie

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger innen anestesisykepleie med utgangspunkt i fag-, forsknings-, erfarings- og pasientkunnskap
• kan kommunisere og fremme anestesisykepleierens profesjon og funksjonsområder i helsepolitiske og profesjonelle sammenhenger
• kan bruke sin kunnskap om økonomiske og organisatoriske rammer for å sikre forsvarlig pasientbehandling
• kan identifisere og analysere hva som fremmer et godt arbeidsmiljø, mestring og egenomsorg i utøvelsen av anestesisykepleie
• kan anvende og formidle kunnskapsbasert praksis for å ivareta pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring
• kan analysere etiske og juridiske utfordringer ved bruk av teknologi og digitale løsninger
• kan bidra til innovasjonsprosesser som gir tjenesteforbedring og sikrer faglig forsvarlig helsehjelp innen anestesisykepleie

Emne 2 ligg i vårsemesteret og har avsluttande mappeeksamen før sommaren. Didaktisk arbeid med litteratur har ein sentral plass saman med nynorskdidaktikk samt vidareutvikling av elevane sine lese-, skrive- og munnlege ferdigheiter. Studentane har arbeidskrav som føreset utprøving av litteraturdidaktikk i eigne grunnskuleklassar.

Emne 2 bygger på emne 1.

Etter fullført emne har studenten følgande læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om leseforståing og lesestrategiar
• kjenner til sentrale og relevante litteraturteoretiske og litteraturdidaktiske omgrep og perspektiv
• kjenner til barne-, ungdoms- og vaksenlitteratur i ulike sjangrar
• har kunnskap om fleirspråklegheit
• har kunnskap om skriftleg og munnleg språk som ungdom brukar
• har innsikt i talemålsvariasjonen i moderne norsk
• har kunnskap om norsk språkhistorie etter 1800 og om gjeldande normering av bokmål og nynorsk.

Ferdigheiter

Studenten

• kan skrive godt på nynorsk og bokmål
• kan bruke læreplanen i faget til å formulere mål for norskopplæringa og relevante kriterium for vurdering
• kan lese, analysere og tolke tekstar
• kan legge til rette for arbeid med litterære tekstar i eit historisk, fleirkulturelt og tverrestetisk perspektiv
• kan samanlikne tekstar tematisk, estetisk og didaktisk
• kan legge til rette for arbeid med munnlege ferdigheiter på ulike trinn fra 5. til 10. trinn og bruke retorisk kunnskap i dette arbeidet
• kan bruke og vurdere ulike undervisningsmetodar i arbeidet med munnlege ferdigheiter
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere munnleg norskundervisning på ulike trinn
• kan planlegge og gjennomføre samtalar om språk og litteratur i klasserommet.

Generell kompetanse

Studenten

• er ein sikker munnleg språkbrukar og stødig i skriftleg bokmål og nynorsk
• kan formidle norskfaglege innsikter og tilpasse form og innhald til ulike målgrupper
• kan bruke faglege kunnskapar til kritisk og konstruktiv refleksjon
• kan arbeide sjølvstendig, og saman med andre, med elevar si læring og utvikling i faget og på tvers av fag
• kan legge til rette for at arbeidet med språk og litteratur kan styrke identiteten til elevane og oppfordre dei til aktiv deltaking i det offentlege liv.

x

Følgande arbeidskrav må vere godkjende før studentane kan gå opp til eksamen i emne 2:

• Munnleg framlegg gruppevis i plenum. Framlegget skal vere knytt til barne- og ungdomslitteratur. Arbeidskravet føreset deltaking på tredje samling.
• Innlevering av tekstar i digital arbeidsmappe. Arbeidsmappa skal innehalde inntil fire fagtekstar knytt til språklege og litterære emne i emne 2. Det blir gitt tilbakemelding på tekstane ved hjelp av digitale merknader frå lærar og/eller medstudentar. Studentane vel sjølve ut to av tekstane til ei vurderingsmappe og grunngir dette valet i eit refleksjonsnotat. Tekstane og refleksjonsnotatet blir vurdert i samband med avsluttande vurdering.

• Mappetekst 1: Fagnotat om nynorsk - historisk og didaktisk. Omfang: 1500 ord +/- 10%.
• Mappetekst 2: Fagnotat om litterære samtalar. Arbeidet med litterære samtalar inneber utprøving i eigen grunnskuleklasse og kunnskapsdeling i eige kollegium. Omfang 1500 ord +/- 10%.
• Mappetekst 3: Omtale av ei barne- eller ungdomsbok ein vaksensroman eller eit drama. Omfang: 1500 ord +/- 10%.

Alle tekstane skal skrivast på nynorsk.

Innleveringsmappe blir oppretta med faste tidsfristar for kvar oppgåve. Godkjenning av tekstane er ein føresetnad for å kunne gå opp til eksamen i emne 2.

Eksamen vert gjennomført i vårsemesteret. Den avsluttande vurderinga er ein mappeeksamen. Vurdering av mappe med to tekstar valt frå arbeidsmappa, samt refleksjonsnotat (omfang: 750 ord +/- 10%). Målform: nynorsk.

Dato for innlevering til mappeeksamen er i mai/juni.

Ny/utsett eksamen

Ny/utsett eksamen vert gjennomført på same måte som ordinær eksamen. Ved første ny og utsett eksamen kan det leverast inn reviderte tekstar med utgangspunkt i opphaveleg arbeidsmappe. Det blir ikkje gitt ny rettleiing frå lærar. Ved seinare forsøk må nye tekstar leverast.

Studentens rettar og plikter ved ny/utsett eksamen framgår av Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studentar er sjølve ansvarlege for å melde seg opp til eventuell ny/utsett eksamen.

Alle hjelpemidel er tillatne så lenge reglar for kjeldetilvising vert følgde.