MASAN5100 Anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområder Emneplan

Anestesisykepleie innebærer å ivareta pasienten som skal gjennomgå kirurgi eller undersøkelser som krever anestesi eller sedasjon, og til akutt og/eller kritisk syke pasienter. I forbindelse med operasjon og anestesi er pasientene sårbare for både fysiske og psykiske belastninger. Anestesisykepleiere har kunnskap, kompetanse og forutsetninger for å ivareta pasientens autonomi, selvbestemmelse og vitale funksjoner i en høyteknologisk kontekst. Anestesisykepleiere kan ivareta akutt og/eller kritisk syke pasienter i en sårbar, kritisk og livstruende fase i og utenfor sykehus.

Anestesisykepleiefagets historiske utvikling er påvirket av generelle samfunnsmessige endringer, og er sterkt preget av de faglige oppgaver og utfordringer som faggruppen har blitt satt til å ivareta.

Profesjonell ivaretagelse av pasienten krever at en er oppdatert i aktuell forskning og kvalitetsarbeid (fagutviklingsarbeid, kvalitetssikringsarbeid eller kvalitetskontrollarbeid) knyttet til anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområder, og ved dette forstå betydningen av forskning og kvalitetsarbeid i klinisk anestesisykepleie.

Prosjekteksamen i form av en prosjektbeskrivelse til masteroppgaven ligger i dette emnet.

I dette emnet utgjør selvvalgt pensum til sammen 1000 sider.

Masteroppgaven representerer et selvstendig fordypningsarbeid hvor studenten skal bruke kunnskap til å analysere og reflektere over en avgrenset problemstilling rundt et fagområde knyttet til Master i ledelse. Hensikten er å gi studenten trening i å formulere en relevant problemstilling, gjennomføre datainnsamling eller en analyse av eksisterende litteratur, samt analysere data og formidle kunnskap fra studien.

Problemstillingen skal være relevant i forhold til masterprogrammets målsetning og innhold. Temaene vil normalt ligge innen feltene strategi, ledelse, styring og økonomi. Oppgaven kan være empirisk eller teoretisk orientert og kan benytte kvalitativ eller kvantitativ metode, eller en kombinasjon av disse.

Studenten må levere (a) en prosjektbeskrivelse som redegjør for valg av problemstilling, deltakere og metode, samt relevant litteratur. Prosjektutkastet skal godkjennes før studenten får tildelt en veileder. Videre er det (b) metodemoduler som må velges knyttet til oppgavens problemstilling og disse modulene må være godkjent. Begge deler må være innlevert og godkjent for at masteroppgaven skal være godkjent.

Undervisningsspråk er norsk.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan analysere og evaluere anestesisykepleiens profesjonelle identitetsdannelse, egenart, fagområdets historie, tradisjon og plass i samfunnet
• kan vurdere anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområder i tråd med nasjonale og internasjonale anestesistandarder
• kan drøfte profesjonens etiske retningslinjer, inkludert krav til dokumentasjon av anestesi
• kan drøfte kunnskap om helsekompetanse, hvilken betydning kultur- og språkbakgrunn har for sykdomsforståelse, pasientmedvirkning og pasienterfaringer innen anestesisykepleie
• kan drøfte kunnskap om kommunikasjon, opplevelser, reaksjoner og mestringsstrategier hos pasienter og pårørende
• kan drøfte betydningen av å anvende ikke-tekniske ferdigheter i utøvelsen av anestesisykepleierrollen
• kan drøfte anestesisykepleierens rolle ved pandemier, beredskap- og krisehåndtering ved større ulykker, terror og i krigs- og katastrofeområder
• kan vurdere kirurgiske metoders betydning for anestesi
• kan vurdere konsekvenser hensyn forbundet med leiring av pasient under anestesi
• har spesialisert innsikt i kunnskap om funksjon, kontroll, bruk og vedlikehold av avansert medisinsk teknisk utstyr innenfor anestesi- og akuttmedisin for å kunne håndtere avvik og ivareta pasientsikkerhet
• kan drøfte kommunikasjon og samhandling på individ-, gruppe- og organisasjonsnivå
• kan analysere betydningen av fagspesifikt og tverrfaglig samarbeid og kommunikasjon, samt ledelse av eget fag
• kan analysere fysisk og psykososialt arbeidsmiljø, stressreaksjoner og mestringsstrategier, og hvordan arbeidsbelastninger kan forebygges og reduseres
• har avansert kunnskap om pedagogiske prinsipper i undervisning og veiledning til kollegaer og studenter

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområder og selvstendig anvende relevant kunnskap innenfor fagområdet
• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike kunnskapskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer innen anestesisykepleie
• kan bruke relevante metoder for å innhente, systematisk vurdere og anvende kunnskap
• kan identifisere faglige problemstillinger og avklare behov for forskning og kvalitetsarbeid
• kan bruke relevante metoder for å planlegge et avgrenset forsknings- eller kvalitetsarbeid ved bruk av relevante teorier og metoder i tråd med forskningsetiske normer
• kan analysere og forholde seg kritisk til forsknings-, pasient- og erfaringskunnskap for å medvirke til utvikling av anestesisykepleie

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger innen anestesisykepleie med utgangspunkt i fag-, forsknings-, erfarings- og pasientkunnskap
• kan kommunisere og fremme anestesisykepleierens profesjon og funksjonsområder i helsepolitiske og profesjonelle sammenhenger
• kan bruke sin kunnskap om økonomiske og organisatoriske rammer for å sikre forsvarlig pasientbehandling
• kan identifisere og analysere hva som fremmer et godt arbeidsmiljø, mestring og egenomsorg i utøvelsen av anestesisykepleie
• kan anvende og formidle kunnskapsbasert praksis for å ivareta pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring
• kan analysere etiske og juridiske utfordringer ved bruk av teknologi og digitale løsninger
• kan bidra til innovasjonsprosesser som gir tjenesteforbedring og sikrer faglig forsvarlig helsehjelp innen anestesisykepleie

Mange organisasjoner opplever i dag store utfordringer knyttet til digital transformasjon og møter alternative organisasjons- og forretningsmodeller som utfordrer eksisterende måter å skape verdi på. I offentlig og privat sektor finnes det et stort mulighetsrom for endring ved bruk av digitale løsninger. Det å bygge og ha kunnskap om måter å fasilitere og jobbe med dette på er sentralt for å få til en god transformasjon, for å sikre konkurransefortrinn og god ressursutnyttelse av offentlige midler - og et konkurransedyktig Norge.

Emnet Digital transformasjon og ledelse har til hensikt å gi kunnskap om teori og arbeidsmetoder som kan understøtte digitale endringsprosesser. Emnet er bygget opp rundt et selvvalgt digitalt endringsprosjekt - gjerne fra egen organisasjon, og har til hensikt å understøtte og medvirke til fremdrift i prosjektet og at det lykkes.

I emnet omhandles sentrale begreper innen digitalisering og ulike former for digital teknologi. Digitalisering handler likevel om mye mer enn teknologi. Det er like viktig hvordan teknologien forstås og brukes i organisasjoner. Det er ikke teknologien i seg, men den unike bruken som kan gi grunnlag for verdiskaping. Dette emnet tar derfor for seg sammenhengen mellom teknologi, mennesker, organisasjon og strategi, og ser digitalisering som et middel i organisasjons- og forretningsmodellinnovasjon - heller enn noe som er et mål i seg selv.

I tillegg formidles konkrete virkemidler og metoder som kan danne grunnlag for praktisk digital endring i organisasjoner. Emnet integrerer således disipliner som teknologi, ledelse, strategi, innovasjon og organisasjonsfag.

Innholdet i emnet skal gi studenten dybdeforståelse for hvordan man leder, tenker strategisk og handler i forhold til digitalisering. I tillegg til å ta et strategisk perspektiv på teknologi har emnet til hensikt å bidra til å utvikle visjon, strategi og handlingsplaner for den enkelte leder i eget digitaliseringsarbeid.

Undervisningsspråk er norsk.

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten skal

• ha inngående kunnskap om digital transformasjon, sentrale begreper og teknologier innen digitalisering, inkludert kunstig intelligens (AI),
• kunne analysere drivere i digitalisering og interessentsystemet knyttet til digitaliseringsarbeid,
• kunne analysere strategiske problemstillinger ut ifra forretningsmodellen og ha inngående kunnskap om hvordan teknologi henger sammen med forretningsmodellen, og
• ha avansert kunnskap om alternative strategier knyttet til digitalisering og muligheter for verdiskaping fra digital teknologi.

Ferdigheter

Studenten skal evne å

• gjennomføre en inngående analyse av potensial, muligheter og utfordringer knyttet til digital transformasjon for en organisasjon,
• gjennomføre et selvstendig avgrenset utviklingsprosjekt knyttet til digital transformasjon og utvikling i en organisasjon,
• gjennomføre inngående analyser av ulike interessenter i et digitaliseringsprosjekt, kommunisere med disse, samt evne å se og skape felles insentiver, og
• gjennomføre selvstendig testing og vurdering av ulike digitale løsninger.

Generell kompetanse

Studenten skal evne å

• forholde seg kritisk til digitalisering og anvende relevante informasjonskilder til å kommunisere behovet for digital strategisk tenkning,
• bidra til innovasjon og entreprenørskap gjennom å kjenne til ny tekning og utvikling knyttet til digital ledelse i organisasjoner, og
• anvende innsikt knyttet til digital transformasjon for å utvikle egen organisasjon gjennom en digitaliseringsprosess.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• Arbeidskrav 1: Prosjektbeskrivelse på om lag 1000 ord
• Arbeidskrav 2: Gjennomført og bestått to metodemoduler

Studentene må gjennomføre de metodemodulene som bestemmes ut fra oppgavens problemstilling. Hvilke metodemoduler som vil være aktuelle avklares i forkant av oppstarten av selve emnegjennomføringen.

Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom et eller flere arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon én gang innen angitt frist.

Eksamen i emnet er en masteroppgave med et omfang på om lag 100.000 tegn (+/- 10 %). Masteroppgaven kan besvares individuelt eller i gruppe på to personer. Masteroppgaven skal ha et omfang på 130.000 tegn dersom to skriver sammen. Innholdsfortegnelse, sammendrag, tabeller og figurer, litteraturliste og vedlegg kommer i tillegg når antall tegn beregnes.

Skrifttype og skriftstørrelse: Arial / Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5.

Dersom to studenter skriver sammen, må de levere en felles, skriftlig erklæring ved innleveringen som beskriver arbeidsdelingen mellom dem.

En student kan levere ny eller revidert masteroppgave én gang dersom masteroppgaven ikke er bestått.

Eksamen i emnet er en individuell, skriftlig semesteroppgave. Besvarelsen skal ha et omfang på 22000 tegn inkludert mellomrom (tilsvarer ca. 10 sider). Skrifttype og skriftstørrelse: Arial / Calibri 12 pkt. Linjeavstand: 1,5.

Oppgaven innbefatter arbeid med et selvvalgt digitalt endrings- og eller omstillingsprosjekt som består av problemstilling, målbilde, analyser og handlingsplan. Dette vil være en betydelig videreutvikling av arbeidskravene og innebære utarbeidelse av en fullverdig prosjektbeskrivelse for et digitaliseringsprosjekt. Oppgaven skal inneholde formulering av et problem eller en utfordring (en problemstilling) innen emnets område for digital transformasjon. Studenten skal undersøke/analysere problemstillingen ved å presentere relevant dokumentasjon. Teori fra pensum skal brukes som grunnlag for å belyse, reflektere og argumentere for de valg som er tatt. Handlingsplanen skal være konkret og mulig å implementere. Hensikten er å få til digital endring i egen virksomhet. Oppgaven skal inneholde en liste over de referanser som er benyttet i oppgaven.

Studenter som ikke består ordinær eksamen eller har gyldig fravær kan framstille seg til ny og utsatt eksamen. En eventuell ny/utsatt eksamen arrangeres i begynnelsen av påfølgende semester. Semesteroppgaven kan tas opp uten at ny vurdering av arbeidskravene er gjort.

Ved ikke bestått eksamen gis studenten anledning til å levere en omarbeidet versjon av semesteroppgaven til sensur én gang.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler om kildehenvisning følges.