MASAK5100 Akuttsykepleierens funksjons- og ansvarsområder Emneplan

I dette emnet skal studenten oppnå kunnskap som kvalifiserer til å håndtere komplekse pasientsituasjoner, forebygge forverring av tilstand, redusere stress og lidelse, og ivareta pasientens og pårørendes psykososiale behov. Studenten skal anvende kunnskap om triagering av pasienter og beredskap i akuttmottaket. Studenten skal utvikle et bevisst forhold til hvordan organisatoriske, økonomiske og juridiske rammer påvirker sykepleie- og spesialisthelsetjenesten, og skal kunne se dette i sammenheng med ansvaret for å utøve akuttsykepleie, lede eget fag og arbeide i tverrprofesjonelle team. Kunnskapen bygges på relevant forskning og kvalitetsarbeid knyttet til akuttsykepleierens funksjons- og ansvarsområder. Dette skal bidra til at studenten skal kunne dokumentere, kvalitetsutvikle og kvalitetssikre akuttsykepleien.

Prosjekteksamen i form av en prosjektbeskrivelse til masteroppgaven ligger i dette emnet.

I dette emnet utgjør selvvalgt pensum til sammen 1000 sider.

Opptak til studiet.

MASAKPRA10 Praksisstudier i akuttsykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 1, 10 stp. og MASY4050 Vitenskapsteori, forskningsmetode og kvalitetsarbeid, 10 stp., må være bestått for å kunne fremstille seg til eksamen i dette emnet.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Studenten

• kan drøfte helsetjenestens organisering og akuttsykepleierens funksjons- og ansvarsområder i tråd med nasjonale standarder og samfunnets utvikling
• kan drøfte aktuelt lovverk, forskrifter og retningslinjer som regulerer akuttsykepleierens arbeid
• kan analysere og evaluere akuttsykepleierens profesjonelle identitetsdannelse, egenart, fagområdets historie og tradisjon
• kan vurdere pasientens og pårørendes opplevelser, reaksjoner og behov ved akutt og/eller kritisk sykdom i et alders-, familie- og flerkulturelt perspektiv
• kan drøfte prinsipper om person- og familiesentrert omsorg
• kan drøfte kunnskap om helsekompetanse, hvilken betydning kultur- og språkbakgrunn har for sykdomsforståelse, pasientmedvirkning og pasientens erfaringer innen akuttsykepleie
• kan vurdere ulike metoder for kommunikasjon med pasient og pårørende ved kritisk sykdom
• kan analysere ulike systematiske kliniske undersøkelsesmetoder og standardiserte kartleggingsverktøy for å identifisere pasientens ressurser, problemer og behov, og forverret tilstand
• kan drøfte teori om mestringsstrategier ved akutt og/eller kritisk sykdom og død
• kan drøfte forebyggende, behandlende, lindrende og rehabiliterende akuttsykepleietiltak
• kan vurdere betydningen av informasjonsflyt i pasientforløpet
• kan vurdere behandlingsbegrensninger og symptomlindring ved palliasjon
• kan drøfte organdonasjon
• kan drøfte etiske refleksjonsmodeller og analysere etiske problemstillinger ved behandling av akutt og kritisk syke pasienter
• kan drøfte kunnskap om ikke-tekniske ferdigheter, situasjonsbevissthet, beslutningstaking, oppgaveløsning og teamarbeid
• kan drøfte kommunikasjonsverktøy og hva som fremmer og hemmer tverrprofesjonell samhandling
• kan drøfte pedagogiske prinsipper i undervisning og veiledning til kollegaer og studenter
• kan drøfte kunnskapsbasert praksis
• kan drøfte pasientsikkerhetskultur i helsetjenesten, prinsipper og tiltak for å øke robusthet og pasientsikkerhet i akuttmottak
• kan drøfte lover, forskrifter og prosedyrer som regulerer bruk av digitale verktøy og medisinsk utstyr i akuttmedisinsk behandling og akuttsykepleie
• kan drøfte akuttsykepleierens rolle ved beredskaps- og krisehåndtering, ved store ulykker, pandemi, massetilstrømming, terror og i krigs- og katastrofeområderkan vurdere ledelse, organisering og endringsprosesser av tverrprofesjonelle tjenester knyttet til pasienter og drift i akuttmottaket, samt kunne identifisere barrierer for effektivt samarbeid
• kan drøfte forhold som fremmer og hemmer mestring og egenomsorg i sin utøvelse av akuttsykepleie

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere akuttsykepleierens funksjons- og ansvarsområder og selvstendig anvende relevant kunnskap innenfor fagområdet
• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike kunnskapskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer inne akuttsykepleie
• kan bruke relevante metoder for å innhente, systematisk vurdere og anvende kunnskap
• kan identifisere faglige problemstillinger og avklare behov for forskning og kvalitetsarbeid
• kan bruke relevante metoder for å planlegge et avgrenset forsknings- eller kvalitetsarbeid ved bruk av relevante teorier og metoder i tråd med forskningsetiske normer
• kan analyserer og forholde seg kritisk til forsknings-, pasient- og erfaringskunnskap for å medvirke til utvikling av akuttsykepleie

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger innen akuttsykepleie med utgangspunkt i fag-, forsknings-, erfarings- og pasientkunnskap
• kan kommunisere og fremme akuttsykepleierens profesjon og funksjonsområder i helsepolitiske og profesjonelle sammenhenger
• kan identifisere og analysere hva som fremmer et godt arbeidsmiljø, mestring og egenomsorg i utøvelsen av akuttsykepleie
• kan anvende og formidle kunnskapsbasert praksis for å ivareta pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring
• kan bruke sin kunnskap om økonomiske og organisatoriske rammer for å sikre forsvarlig pasientbehandling
• kan analysere etiske og juridiske utfordringer ved bruk av teknologi og digitale løsninger
• kan bidra til innovasjonsprosesser som gir tjenesteforbedring og sikrer faglig forsvarlig helsehjelp

Forelesninger, gruppearbeid, seminar, simulering og selvstudier.

The following must have been approved in order for the student to receive a final assessment in part 3:

• a minimum attendance of 80 % in teaching specified as ‘compulsory attendance’ in the schedule
• a clinical reasoning in groups based on a professional issue, prepared according to current criteria

Combined assessment

Part 1) Assessment of practical training: The assessment is based on the learning outcomes marked with three asterisks (***) and the continuous assessment that the student is subject to throughout the practical training period. Scope: 60 hours. The student’s practical training can only be assessed if their attendance is sufficiently high (90 %). For more information, see the general part of the programme description about practical training assessment.

Part 2) Supervised individual written exam, Multiple choice, 1 hour.

Part 3) Individual oral exam, up to 30 minutes.

The student can receive the final assessment in part 1, part 2 and part 3 independently of each other. The student must pass all parts in order to pass the course.

Weighting: One overall grade is awarded for part 2 and part 3 based on the following weighting: Part 2, individual written exam, is weighted 25 %. Part 3, oral exam, is weighted 75 %.

Resit assessment/exam: If a student fails one part of the exam, they must retake the part in question. If the student fails part 1 (practical training period), they must normally retake the whole practical training period.

Students can appeal the grade awarded for part 2, written exam.

Part 1: Not relevant.

Parts 2 and 3: No aids are permitted.

Part 1: Pass/fail

Parts 2 and 3: Grade scale A-F

The grade scale will be stated on the diploma.

Hver besvarelse vurderes av to sensorer, hvorav minst én ekstern.

10 studiepoeng overlappende med AKUTT6100.