MAPSYPRA20 Relasjon, kommunikasjon og samhandling Emneplan

Undervisninsspråk: NorskUtøvelsen av psykisk helsearbeid stiller store krav til relasjonelle ferdigheter som inkluderer etisk bevissthet og fagkompetanse. Relasjon, kommunikasjon og samhandling har stor betydning for å fremme hjelp og støtte til mennesker innen psykisk helse-, rus og avhengighet. Formålet med emnet er å gi studentene praktisk innføring og trening i relasjonelle ferdigheter, kommunikasjon og samhandling. Gjennom dette emnet får studentene relevant erfaring med praksisnært arbeid med aktuelle målgrupper og problemstillinger innen psykisk helse-, rus - og avhengighetsarbeid.

Emnet går over 7 uker hvor den første uken vil bestå av simuleringstrening. I dette emnet får studentene veiledning både individuelt og i grupper. Praksisstudiet skal normalt gjennomføres på steder som er tilknyttet OsloMet-storbyuniversitetet gjennom inngåtte samarbeidsavtaler. Studenten kan søke om å gjennomføre praksisstudiet på andre steder. Hvis søknaden innvilges, må studenten selv dekke evt. utgifter knyttet til dette. Praksisstudiet kan ikke gjennomføres på eget arbeidssted, dvs. egen enhet, post eller tilsvarende nivå. Praksisstedene har ansvar for den daglige veiledningen og oppfølgingen av studentene i samarbeid med veileder fra OsloMet.

Praksisveileder ved praksissted skal ha relevant faglig kunnskap og skal som hovedregel ha formell veilederkompetanse. Studentene skal ha minimum 1 time veiledning i uken på praksisstedet.

Opptak til studiet.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Studenten

• kan kritisk vurdere relasjonens betydning i møte med mennesker med psykiske helse-, rusmiddel- og/eller avhengighetsproblemer, deres familie og nettverk
• har kjennskap til den betydning personlig engasjement, væremåte og verdier har for hjelpearbeidet

Ferdigheter

Studenten

• kan bruke relevante kommunikasjons- og samhandlingsteorier for å initiere og inngå i relasjoner som fremmer hjelpende samhandling med mennesker med psykiske helse-, rusmiddel- og/eller avhengighetsproblemer, og deres familie og nettverk
• kan bruke ferdigheter i kommunikasjon og relasjon slik at de det gjelder kan uttrykke sine opplevelser, erfaringer og forståelse og at disse beskrivelsene anerkjennes og danner utgangspunkt for utformingen av hjelp og støtte
• kan bruke relevant kunnskap til å fremme brukermedvirkning på individ og systemnivå

Generell kompetanse

Studenten

• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å koordinere tjenester, lede tverrfaglige team og lede samhandling på tvers av grupper, sektorer, tjenester og instanser
• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter slik at mennesker med psykiske helse-, rusmiddel- og/eller avhengighetsproblemer, deres familier og nettverk opplever seg møtt og forstått, og at deres ressurser og kompetanse blir anerkjent i felles samhandling for å fremme bedring, gode hverdagsliv og sosial deltakelse
• kan analysere relevante etiske problemstillinger og utøve en reflektert og faglig praksis

Emnet vil benytte varierte, studentaktive undervisningsformer. Dette består av veiledet praksisstudier med tilrettelagte læringssituasjoner, simulering, faglig veiledning med bevisstgjøring av egen rolle og relasjonskompetanse, skriftlige oppgaver, muntlige refleksjoner og selvstudie.

En praksisuke tilsvarer 40 timer studieinnsats, hvorav tilstedeværelse på praksisstedet utgjør gjennomsnittlig 30 timer.

Praksisstudier innehar krav om tilstedeværelse (90 %), forventningssamtale, midtveis- og avsluttende vurdering. Andre obligatoriske aktiviteter er:

• Deltagelse på to simuleringsdager
• Godkjente læringsutbytter for praksis
• Deltagelse i faglig veiledning i praksis (2*2,5 timer)
• Individuelt refleksjonsnotat fra praksis 700 ord (+/- 10 %)

Vurderte praksisstudier.

Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbyttene for emnet, studentens konkretisering av læringsutbytte og obligatoriske aktiviteter i løpet av praksisperioden.

For å kunne gi en vurdering av studenten i praksis kreves det nok tilstedeværelse.

• Studenten skal være til stede minimum 90 prosent av den planlagte tiden 
• Fravær på mellom 10 og 20 prosent av den planlagte tiden må tas igjen etter avtale med praksisveileder og veileder fra universitetet 
• Fravær utover 20 prosent medfører at praksis vurderes til ikke bestått* 
• Kravet om tilstedeværelse kan ikke fravikes på grunn av sykdom eller andre grunner. 

*Dersom sykdom forhindrer studenten i å møte i praksisstudiet, slik at fraværet blir for stort, må det normalt fremlegges legeerklæring som omfatter alle fraværsdagene over 10 prosent av den planlagte tiden for at det skal regnes som et gyldig fravær. Studentens forsøk på å gjennomføre praksisstudiet vil da ikke bli tellende. 

Hvis studenten avbryter praksisstudiet uten gyldig grunn, for eksempel avslutter utdanningen, vil emnet bli registrert med ikke bestått, og studenten bruker et forsøk. Får studenten vurdert praksisstudiet til «ikke bestått» to ganger må utdanningen avbrytes.

Ikke relevant.

Undervisningsspråk: Norsk

I dette emnet får studentene kunnskap om ulike helsefremmende - og kliniske arbeidsmetoder som er relevante for psykisk helsearbeid. Arbeidsmetodene som studentene blir kjent med gjennom emnet blir anvendt i psykisk helsearbeid i Norge i dag, på ulike nivåer i tjenesten i arbeid med barn, unge og voksne, i ulike kontekster.

Metodene baser seg på internasjonal forskning og representerer ulike perspektiv på behandling i psykisk helsearbeid, herunder pedagogiske tiltak, psykologiske tiltak, medisinsk behandling, selvhjelpstiltak, livsstilsendringer, relasjonsarbeid, legemiddelbruk og fysisk aktivitet.

Det er en nasjonal målsetting at ansatte i helse- og velferdstjenestene skal arbeide etter prinsipper for kunnskapsbasert praksis. Dette emnet vil gi studentene ferdigheter til å kritisk reflektere rundt egne arbeidsmetoder og integrere forskning med klinisk erfaring og pasientens verdier og preferanser.

Studentene vil også få innføring i kvalitetsforbedringsarbeid og implementeringsprosesser som gir studentene et grunnlag for å bidra til nytenkning og fagutvikling innen fagområde.

Opptak til studiet.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan vurdere kunnskapsbaserte metoder og arbeidsmåter på individ-, gruppe- og samfunnsnivå for å forebygge, kartlegge og redusere problemutvikling, og for å fremme bedring, gode hverdagsliv og sosial deltakelse
• kan analysere hvordan bedring, gode hverdagsliv og sosial deltakelse kan skapes gjennom dialog og samarbeid som mobiliserer ressurser hos dem det gjelder og i deres sosiale nettverk
• kan drøfte krav til faglig kvalitet og forsvarlighet i kartlegging, utredning, behandling og oppfølging, samt andre former for faglige praksiser, og ulike måter å sikre dette på, herunder bruk av systematiske tilbakemeldinger
• kan kritisk vurdere medikamenters rolle, virkninger og bivirkninger og medikamentfrie tilbud
• kan bidra til systematisk fagutviklingsarbeid og drøfter vilkårene for fag- og utviklingsarbeid innen både psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike kunnskapsbaserte arbeidsmåter på individ-, gruppe- og samfunnsnivå, og anvende disse i kartlegging, utredning, behandling og oppfølging for å forebygge og redusere problemutvikling, forebygge dødsfall, og for å fremme bedring, gode hverdagsliv og sosial deltakelse
• har ferdigheter i arbeidsformer som gjennom dialog og samarbeid mobiliserer ressurser hos dem det gjelder og deres nettverk og fremmer bedring, gode hverdagsliv og sosial deltakelse
• kan anvende kunnskap om virkninger og bivirkninger av medikamentell behandling og om medikamentfrie tilbud i både psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid
• kan analysere og reflektere over etiske problemstillinger i profesjonsutøvelse, herunder vurderinger knyttet til samtykkekompetanse, bruk av tvang og varslingsplikt, ivaretakelse av barn og pårørendesamarbeid, og anvende fremgangsmåter for å håndtere disse på en kontekstsensitiv og systematisk måte
• kan styrke pasienter og brukeres autonomi og medvirkning, også i situasjoner som medfører gjennomføring av inngripende tiltak
• kan gjennomføre og evaluere fagutviklingsprosjekter med utgangspunkt i forskningsbasert, praksisbasert og erfaringsbasert kunnskap

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere og reflektere kritisk over ulike arbeidsmåter og anvende relevante arbeidsmåter til å planlegge, gjennomføre og lede psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid
• kan bruke kunnskap og ferdigheter til å utøve godt faglig skjønn i møte med mennesker med psykiske helse-, rusmiddel- og/eller avhengighetsproblemer og andre berørte
• kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid
• kan anvende kunnskap og ferdigheter knyttet til etikk, lovverk og organisering for å sikre likeverdige helse- og velferdstjenester for alle mennesker med psykiske helse-, rusmiddel- eller avhengighetsproblemer, og deres pårørende
• kan bidra til nytenkning og fagutvikling innen sitt fagområde