EPN

MAPSYPRA10 Relasjon og omsorg til mennesker med psykisk lidelse Emneplan

Engelsk emnenavn
Relation and Care for People with Mental Disorders
Studieprogram
Masterstudium i helsevitenskap – tverrfaglig spesialisering i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid
Omfang
20.0 stp.
Studieår
2022/2023
Timeplan
Emnehistorikk

Innledning

Undervisningsspråk: Norsk

Relasjonen mellom psykisk helsearbeider, bruker/pasient og pårørende har stor betydning for å fremme helse og gi omsorg til mennesker som lever med psykisk lidelse. Utøvelsen av psykisk helsearbeid stiller store krav til relasjonelle ferdigheter som inkluderer etisk bevissthet og fagkompetanse.

Formålet med emnet er å gi studentene praktisk innføring og trening i relasjonelle ferdigheter i møte med mennesker med psykisk lidelse. Studenten gjennomfører praksis som skal gi en helhetlig forståelse for sammenhenger mellom rammebetingelser for tjenestetilbudet og utøvelsen av psykiske helsearbeid. I emnet inngår to former for praksis. Emnet avsluttes med innlevering av en fordypningsoppgave med vekt på brukerrelaterte utfordringer og/eller fenomener knyttet til praktisk psykisk helsearbeid.

Praksisstudiet skal normalt gjennomføres på steder som er tilknyttet OsloMet – storbyuniversitetet gjennom inngåtte samarbeidsavtaler. Studenten kan søke om å gjennomføre praksisstudiet på andre steder. Hvis søknaden innvilges, må studenten selv dekke evt. utgifter knyttet til dette. Praksisstudiet kan ikke gjennomføres på eget arbeidssted, dvs. egen enhet, post eller tilsvarende nivå.

Emnet gjennomføres i sin helhet sammen med Videreutdanning i psykisk helsearbeid. For nærmere detaljer om praksis, se programplan for videreutdanning i psykisk helsearbeid.

Forkunnskapskrav

Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i psykisk helsearbeid.

Læringsutbytte

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • kan forstå menneskelige reaksjoner etter krevende livserfaringer og kriser, samt betydningen av disse ut fra anerkjente teorier i psykisk helsearbeid
  • kan gjøre rede for brukeres/pasienters og pårørendes juridiske rettigheter, samt helsepersonells og tjenestenes plikter
  • kan anvende relasjons- og omsorgsteori for å analysere hvordan holdninger og kommunikasjon påvirker relasjon og omsorg
  • kan redegjøre for eksistensielle dimensjoner knyttet til håp og mening i psykisk helsearbeid 

Ferdigheter

Studenten

  • kan anvende relasjonskunnskap til å sette seg inn i brukeres/pasienters og pårørendes livssituasjon
  • kan tilrettelegge for målrettet kommunikasjon og samarbeid med brukere/pasienter og pårørende
  • kan analysere sammenhenger mellom behandlingsmodeller og arbeidsmåter for å fremme psykisk helse hos brukere/pasienter.
  • kan vurdere og drøfte faglige, juridiske og etiske aspekter med brukere/pasienter, pårørende og deres samarbeidspartnere

Generell kompetanse

Studenten

  • kan bidra aktivt til pasientrettet- og individtilpasset psykisk helsearbeid uavhengig av bakgrunn, kultur, og nasjonalitet
  • kan støtte, veilede og samarbeide med bruker/pasient og pårørende for målrettet å fremme helse og livskvalitet
  • kan analysere og korrigere egen yrkesutøvelse basert på egen forforståelse og ny kunnskap
  • kan bidra til utvidet kunnskap, innsikt og åpenhet for å fremme psykiske helse
  • kan aktivt bidra til mer åpenhet og reduksjon av stigma knyttet til psykisk lidelse

Arbeids- og undervisningsformer

Emnet vil benytte varierte, studentaktive arbeidsformer. Arbeids- og undervisningsformer består av prosjektrettet praksis, veiledet praksisstudier med tilrettelagte læringssituasjoner, simulering, skriftlig og muntlige oppgaver og selvstudier.

Prosjektrettet praksis går over ca. 3 uker. Temaet for prosjektrettet praksis er organisering av psykisk helsetjeneste i et bedringsperspektiv. Studentene arbeider med temaet ved å gjennomføre et prosjekt der de samler kunnskap om og erfaring fra en fagperson i et relevant praksisfelt.

Praksisstudier, hvor studenten utvikler faglige ferdigheter og relasjonskompetanse. Praksisstudier går over 8 uker à 30 timer, totalt 240 timer.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

For å fremstille seg til eksamen del 2, må følgende være godkjent:

  • presentasjon fra prosjektrettet praksis (individuell eller i gruppe). Omfang ca. 30 min med opponentskap
  • individuelt refleksjonsnotat fra praksisstudier. Omfang: 700 ord (+/- 10 %)

Vurdering og eksamen

Kombinert vurdering:

Del 1) Vurderte praksisstudier                                                                                                 

Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbyttene for emnet, studentens konkretisering av læringsutbytter og vurderingen av studenten i løpet av praksisperioden.

For å kunne gi en vurdering av studenten i praksis kreves det nok tilstedeværelse.

  • Studenten skal være til stede minimum 90 prosent av den planlagte tiden
  • Fravær på mellom 10 og 20 prosent av den planlagte tiden må tas igjen etter avtale med praksisveileder og veileder fra universitetet
  • Fravær utover 20 prosent medfører at praksis vurderes til ikke bestått*
  • Kravet om tilstedeværelse kan ikke fravikes på grunn av sykdom eller andre grunner.

*Dersom sykdom forhindrer studenten i å møte i praksisstudiet, slik at fraværet blir for stort, må det normalt fremlegges legeerklæring som omfatter alle fraværsdagene over 10 prosent av den planlagte tiden for at det skal regnes som gyldig fravær. Studentens forsøk på å gjennomføre praksisstudiet vil da ikke bli tellende.

Del 2) Individuell prosjekteksamen, i form av fordypningsoppgave

  • Omfang: 5000 ord (+/- 20 %)
  • Gjennomføres i løpet av praksisperioden

Ny eksamen: Dersom det skriftlige arbeidet vurderes til F (ikke bestått), har studenten anledning til å levere omarbeidet versjon én (1) gang.

Hjelpemidler ved eksamen

Del 1) Ikke relevant.

Del 2) Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.                                                                                                                                       

Vurderingsuttrykk

Del 1) Bestått-ikke bestått.

Del 2) Gradert skala A-F

Begge eksamensdeler har selvstendig vurdering, men begge må være bestått for å få bestå emnet som helhet og få uttelling i studiepoeng. Gradert karakterskala synliggjøres på karakterutskrift/vitnemål.

Sensorordning

Del 1) Praksisveileder og veileder. Universitetet har i henhold til lov om universitet og høgskoler ansvaret for endelig vurdering av studenten.                                                                                                             

Del 2) Hver besvarelse vurderes av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurderinger skal komme alle studentene til gode.

Emneoverlapp

Emnet er 100 % overlappende med VPSYPRA10, VPSYDPRA10, VSPYDPRA11, MAPSDPRA10 og MAPSDPRA11.