EPN-V2

MAPSDPRA11 Relasjon og omsorg til mennesker med psykisk lidelse Emneplan

Engelsk emnenavn
Relationship and Care for People with Mental Complaints
Studieprogram
Masterstudium i psykisk helsearbeid - deltid
Omfang
20.0 stp.
Studieår
2020/2021
Emnehistorikk

Innledning

Relasjonen mellom psykisk helsearbeider, bruker/pasient og pårørende har stor betydning for å fremme helse og gi omsorg til mennesker som lever med psykisk lidelse. Utøvelsen av psykisk helsearbeid stiller store krav til relasjonelle ferdigheter som inkluderer etisk bevissthet og fagkompetanse.

Formålet med emnet er å gi studentene praktisk innføring og trening i relasjonelle ferdigheter i møte med mennesker med psykisk lidelse. Studenten gjennomfører praksis som skal gi en helhetlig forståelse for sammenhenger mellom rammebetingelser for tjenestetilbudet og utøvelsen av psykiske helsearbeid. I emnet inngår to former for praksis. Emnet avsluttes med innlevering av en fordypningsoppgave med vekt på brukerrelaterte utfordringer og/eller fenomener knyttet til praktisk psykisk helsearbeid.

Forkunnskapskrav

Opptak til studiet.

Læringsutbytte

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • kan forstå menneskelige reaksjoner etter krevende livserfaringer og kriser, samt betydningen av disse ut fra anerkjente teorier i psykisk helsearbeid
  • kan gjøre rede for brukeres/pasienters og pårørendes juridiske rettigheter, samt helsepersonells og tjenestenes plikter
  • kan anvende relasjons- og omsorgsteori for å analysere hvordan holdninger og kommunikasjon påvirker relasjon og omsorg
  • kan redegjøre for eksistensielle dimensjoner knyttet til håp og mening i psykisk helsearbeid

Ferdigheter

Studenten

  • kan anvende relasjonskunnskap til å sette seg inn i brukeres/pasienters og pårørendes livssituasjon
  • kan tilrettelegge for målrettet kommunikasjon og samarbeid med brukere/pasienter og pårørende
  • kan analysere sammenhenger mellom behandlingsmodeller og arbeidsmåter for å fremme psykisk helse hos brukere/pasienter
  • kan vurdere og drøfte faglige, juridiske og etiske aspekter med brukere/pasienter, pårørende og deres samarbeidspartnere

Generell kompetanse

Studenten

  • kan bidra aktivt til pasientrettet- og individtilpasset psykisk helsearbeid uavhengig av bakgrunn, kultur, og nasjonalitet
  • kan støtte, veilede og samarbeide med bruker/pasient og pårørende for målrettet å fremme helse og livskvalitet
  • kan analysere og korrigere egen yrkesutøvelse basert på bevissthet rundt egen forforståelse og ny kunnskap
  • kan bidra til utvidet kunnskap, innsikt og åpenhet for å fremme psykiske helse
  • kan aktivt bidra til mer åpenhet og reduksjon av stigma knyttet til psykisk lidelse

Arbeids- og undervisningsformer

Arbeids- og undervisningsformer består av prosjektrettet praksis, veiledet praksisstudier med tilrettelagte læringssituasjoner, skriftlig og muntlige oppgaver og selvstudier.

Prosjektrettet praksis går over ca. 3 uker. Temaet for prosjektrettet praksis er organisering av psykisk helsetjeneste i et bedringsperspektiv. Studentene arbeider med temaet ved å gjennomføre et prosjekt der de samler kunnskap om og erfaring fra en fagperson i et relevant praksisfelt.

Praksisstudier, hvor studenten utvikler faglige ferdigheter og relasjonskompetanse. Praksisstudier går over 8 uker à 30 timer, totalt 240 timer.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

For å fremstille seg til eksamen del 2, må følgende være godkjent:

  • presentasjon fra prosjektrettet praksis, individuell eller i gruppe. Omfang ca. 30 min. med opponentskap
  • individuelt refleksjonsnotat fra praksisstudier. Omfang: 700 ord (+/- 10 %)

Vurdering og eksamen

Kombinert vurdering:

Del 1) Vurderte praksisstudier

Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbyttene for emnet, studentens konkretisering av læringsutbytter og vurderingen av studenten i løpet av praksisperioden

For å kunne gi en vurdering av studenten i praksis kreves det nok tilstedeværelse.

Studenten skal være til stede minimum 90 prosent av den planlagte tiden Fravær på mellom 10 og 20 prosent av den planlagte tiden må tas igjen etter avtale med praksisveileder og veileder fra universitetet Fravær utover 20 prosent medfører at praksis vurderes til ikke bestått* Kravet om tilstedeværelse kan ikke fravikes på grunn av sykdom eller andre grunner.

*Dersom sykdom forhindrer studenten i å møte i praksisstudiet, slik at fraværet blir for stort, må det normalt fremlegges legeerklæring som omfatter alle fraværsdagene over 10 prosent av den planlagte tiden for at det skal regnes som et gyldig fravær. Studentens forsøk på å gjennomføre praksisstudiet vil da ikke bli tellende.

Del 2) Individuell prosjekteksamen, i form av fordypningsoppgave

Omfang: 5000 ord (+/- 20 %)

Ny eksamen: Dersom det skriftlige arbeidet vurderes til F (ikke bestått), har studenten hanledning til å levere omarbeidet versjon én (1) gang.

Hjelpemidler ved eksamen

Del 1) Ikke relevant

Del 2) Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Vurderingsuttrykk

Ingen forkunnskapskrav

Sensorordning

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • har inngående undervisningskunnskap i matematikken elevene arbeider med på trinn 5-10, særlig tallforståelse og regning, overgangen fra aritmetikk til algebra, algebra og funksjoner
  • har kunnskap om språkets rolle for læring av matematikk
  • har kunnskap om vanlige interaksjonsmønster og kommunikasjon knyttet til matematikkundervisning
  • har kunnskap om den betydningen semiotiske representasjonsformer har i matematikk, og hvilke utfordringer som er knyttet til overganger mellom representasjonsformer
  • har undervisningskunnskap om betydningen av regning som grunnleggende ferdighet i alle skolefag
  • har kunnskap om å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig og kunne bruke digitale verktøy i matematikkfaget
  • har kunnskap om matematikkfagets innhold på de ulike trinnene i grunnskolen og i videregående skole, og om overgangene mellom trinnene i grunnskolen og ungdomstrinn/videregående skole
  • har kunnskap om ulike teorier for læring, og om sammenheng mellom læringssyn og fag- og kunnskapssyn
  • har kunnskap om et bredt metoderepertoar for undervisning i matematikk
  • har innsikt i og erfaring med bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler
  • har kunnskap om matematikkens historiske utvikling
  • har kunnskap om bruk av digitale verktøy og digitale læringsressurser

Ferdigheter

Studenten

  • kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever på trinn 5-10, med fokus på variasjon og elevaktivitet, forankret i forskning, teori og praksis
  • har gode praktiske ferdigheter i muntlig og skriftlig kommunikasjon i matematikkfaget, og kompetanse til å fremme slike ferdigheter hos elevene
  • kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, begrunnelser, argumenter og bevis
  • kan kommunisere med elever, enkeltvis og i ulike gruppesammensetninger, lytte til, vurdere og gjøre bruk av elevers innspill, og institusjonalisere kunnskap
  • kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder fra ulike perspektiver på kunnskap og læring
  • kan vurdere elevenes læring i faget som grunnlag for tilrettelegging av undervisning og tilpasset opplæring
  • kan bruke varierte undervisningsformer forankret i teori og egen erfaring, herunder valg, vurdering og utforming av oppgaver og aktiviteter

Generell kompetanse

Studenten

  • har forståelse for matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med kultur, filosofi og samfunnsutvikling
  • har innsikt i matematikkfagets rolle innenfor andre fag og i samfunnet for øvrig
  • har innsikt i matematikkfagets betydning for deltakelse i et demokratisk samfunn

Emneoverlapp

Studiet er organisert med undervisning og studiegrupper. Arbeidet i studiegruppene er nært knyttet til undervisningen. I studiet vil de faglige og de didaktiske aspektene i sterk grad integreres. Studentene skal gjennomføre arbeidskrav i løpet av studiet, både individuelt og i grupper. Det kan dreie seg om arbeid med og refleksjoner rundt elevers arbeid med matematikk, gjennomføring av korte undervisningsopplegg/observasjoner, drøfting av ulike typer matematikkfaglige oppgaver med mer. Noen av arbeidskravene kan bli knyttet til arbeid i veiledet praksis.