MAPO4100 Folkehelse, empowerment og helsefremmende arbeid Emneplan

Emnet fokuserer på lovverk og helsepolitiske føringer knyttet til empowerment og helsefremmende arbeid. Empowerment som begrep, prosess og resultat samt læring og mestring er sentrale fagområder. Studentene arbeider med begreper, teorier, modeller i forhold til folkehelsearbeid og folkehelsevitenskap. Samhandling, tverrprofesjonelt samarbeid og brukermedvirkning belyses og vurderes i et kritisk perspektiv.

Opptak til studiet.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om den historiske utviklingen, forståelsesrammer, strategier og satsningsområder innen folkehelsearbeid
• har avansert kunnskap innenfor fagområdet empowerment og helsefremmende arbeid
• kan vurdere konsekvenser av helsepolitiske føringer for praksis og helsepersonells rolle og funksjon
• kan vurdere sammenhenger mellom læring og mestring
• kan kritisk vurdere tverrprofesjonelt samarbeid

Ferdigheter

Studenten kan

• kan anvende relevante begreper, teorier og forskning i vurdering av helsefaglige problemstillinger innen fagområdet
• kan analysere betydningen av prinsippene i empowermenttenkningen; bruker som ekspert på seg selv, medvirkning og maktomfordeling
• kan anvende prinsippene i empowermenttenkningen

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere etiske problemstillinger på ulike arenaer i helsetjenesten

Forelesninger, gruppearbeid og selvstudier.

Det er ikke arbeidskrav i emnet.

Eksamensinnhold: Læringsutbyttene.

Eksamensform: Hjemmeeksamen over to uker, individuell, på grunnlag av utdelt problemstilling. Omfang: 3000 ord (+/- ti prosent).

Sensorordning: En intern og en ekstern.

Vurderingsuttrykk: Bokstavkarakter A-E for bestått og F for ikke bestått.

Hjelpemidler til vurdering/eksamen

Alle.

Pensumliste

Antonovsky, A. (1996). The salutogenic model as a theory to guide health promotion. Health Promotion International, 11 (1), 11-18. Hentet fra:http://heapro.oxfordjournals.org.ezproxy.hioa.no/content/11/1/11.full.pdf+html][8 sider]

Askheim, O. P. (2012). Empowerment i helse- og sosialfaglig arbeid : Floskel, styringsverktøy, eller frigjøringsstrategi? Oslo: Gyldendal Akademisk.[178 sider]

Bandura, A. (2008). An agentic perspective on positive psychology. I S. J. Lopez (Red.), Positive psychology: exploring the best in people vol 1: Discovering human strengths (s. 167-196). Westport, Conn.: Praeger. Finnes også som e-bok: https://www-dawsonera-com.ezproxy.hioa.no/readonline/9781573566902/startPage/186[28 sider]

Catford, J. (2011). Ottawa 1986 : Back to the future. Health Promotion International, 26 (suppl_2), ii163-ii167. Hentet fra: http://heapro.oxfordjournals.org.ezproxy.hioa.no/content/26/suppl_2/ii163.full.pdf+html[4 sider]

Ekeland, T. J. og Heggen, K. (red.) (2007): Meistring og myndiggjering. Reform eller retorikk? Oslo: Gyldendal Akademisk.[215 sider]

Kassah, B. L., Tingvoll, W.-A. & Kassah, A. K. (Red.). (2014). Samhandlingsreformen under lupen : Kvalitet, organisering og makt i helse- og omsorgstjenestene . Bergen: Fagbokforl.[Ikke kap 6] [166 sider]

Kemm, J. (2015). Health promotion. Ideology, discipline, and specialism . Oxford: Oxford University Press.[186 sider]

Laverack, G. & Keshavarz Mohammadi, N. (2011). What remains for the future: strengthening community actions to become an integral part of health promotion practice. Health Promotion International, 26(suppl_2), ii258-ii262. Hentet fra:http://heapro.oxfordjournals.org.ezproxy.hioa.no/content/26/suppl_2/ii258[4 sider]

Mæland, J. G. (2016). Forebyggende helsearbeid: folkehelsearbeid i teori og praksis (4. utg.). Oslo: Universitetsforlaget [Kap. 1- 12] [130 sider]

Tveiten, S. & Boge, K. (Red.). (2014). Empowerment i helse, ledelse og pedagogikk: Nye perspektiver . Oslo: Gyldendal Akademisk [Kap. 1-7] [107 sider]

(Pensumliste ajour: 06.06.2017. Gjennomgått av Biblioteket Kjeller, kk. APA-stil.)