MAPHN4100 Nasjonale og globale ernæringsutfordringer Emneplan

Undervisningsspråk: Engelsk

Formålet med emnet er å gjøre studentene i stand til å utrede mat- og ernæringsrelaterte utfordringer både nasjonalt og globalt, ved kritisk bruk av forskning. Emnet gir et bredt teoretisk grunnlag innen samfunnsernæring, og omfatter historikk og bruk av teorier og modeller for å analysere dagens og fremtidige mat- og ernæringsutfordringer. Fokus er på ulike matsystemer og hvordan matomgivelser bidrar til utvikling av både fedme og ikke-smittsomme sykdommer og underernæring og matusikkerhet.

Emnet forutsetter kunnskap innen grunnleggende ernæring: mikro og makronæringsstoffener, energiomsetning og metabolisme, kjenne til metoder som benyttes innen kostholdsforskning og fordeler og ulemper med disse.

Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i samfunnsernæring.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten kan

• kritisk vurdere hvordan kostholdet påvirker utvikling av og risiko for fedme og de ikke-smittsomme sykdommer og underernæring
• kritisk drøfte vurderingene som ligger til grunn for kostholds- og ernæringsanbefalinger
• drøfte ulike typer matsystemer og analysere sammenhengen mellom kosthold og klimarelaterte faktorer, matproduksjon og forbruk lokalt og globalt
• drøfte de sosiale, politiske, økonomiske og kulturelle faktorene som påvirker kosthold blant ulike grupper
• drøfte utviklingen av samfunnsernæring som fagprofesjon

Ferdigheter

Studenten kan

• anvende relevante forklaringsmodeller og teorier i forståelsen av endringer i kostholdet over tid og sosio-økonomiske forskjeller i kosthold og helse
• analysere og drøfte forekomst og utbredelse av ernæringsrelaterte helseutfordringer, inkludert sosioøkonomiske forskjeller i helse

Generell kompetanse

Studenten kan

• formidle faglige synspunkter og resultater fra eget selvstendig vitenskapelig arbeid

Emnet vil benytte varierte, studentaktive arbeidsformer. Emnet er basert på blandet læring («blended learning») som kombinerer digitale læringsressurser (som videoer, forelesninger og kunnskapstester) og undervisning på campus. Det blir fire uker med undervisning på campus, hver uke med tre dager undervisning. I tillegg inngår én dag observasjonspraksis der studentene selv avtaler tidspunkt, basert på tildelt liste over tilgjengelige praksissteder.

Studentene velger tema for skriftlig oppgave i begynnelsen av emnet og jobber i grupper eller individuelt med denne frem til siste samling. Oppgaven presenteres for kullet som muntlig fremlegg.

I tillegg får studentene tilgang til øvelsesspørsmål i emnet som deretter kan trekkes som oppgave til muntlig eksamen.

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:

• Skriftlig oppgave på inntil 3000 ord, (individuelt eller i gruppe på 2-3 studenter)
• Muntlig presentasjon av oppgaven i plenum
• Refleksjonsnotat på inntil 1000 ord, og en muntlig presentasjon fra observasjonspraksis på relevant arbeidssted (1 dag)

Individuell, muntlig eksamen hvor kandidaten trekker en oppgave, inntil 20 minutter.

Emnet gjennomføres på engelsk, studenter som ønsker det kan besvare eksamen på skandinavisk (norsk, svensk eller dansk).

Ingen hjelpemidler tillatt.

Gradert skala A-F.

Hver besvarelse vurderes av to sensorer.

Ekstern sensor benyttes regelmessig, og minimum ved hver tredje gjennomføring av emnet. Ved uttrekk av besvarelser til ekstern sensur skal uttrekket omfatte minimum 10 % av besvarelsene, men uansett ikke færre enn 5 besvarelser. Ved uttrekk skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode.

Emnet er en veiledet praksisperiode på 6 uker (totalt 180 timer) i en ortopediteknisk virksomhet. Fokus er på sentral ortopediingeniørfaglig teori og klinisk praksis med vekt på brukere med amputasjoner på transtibiale(legg) og transfemorale (lår) nivåer. Skriftlig dokumentasjon av arbeid og kommunikasjon med pasienter og yrkesutøvere er en viktig del av emnet.