MAPFY4100 Psykomotorisk fysioterapi - undersøkelse og behandling Emneplan

Kunnskaper

Etter gjennomført emnet skal studenten ha

• kunnskap om barn og unges medvirkning og deltagelse
• kunnskap om barn og unges oppvekst i et flerkulturelt samfunn
• kunnskap om hvordan utsatte barn og unge kan inkluderes i samfunnet
• kunnskap om hvordan lek og kreative aktiviteter kan bidra i barns vekst og utvikling
• kunnskap om samtaler med barn, unge og familier i en profesjonell sammenheng
• kunnskap om yrkesetiske retningslinjer for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere
• kunnskap om taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett i praksisfeltet
• kunnskap om saksbehandlingsreglene i praksisfeltet
• kunnskap om ulike forvaltningsnivåer i barnevernet, og ulike etaters ansvar og mandat
• kunnskap om tverrfaglig samarbeid mellom ulike etater som har et ansvar i barn og unges oppvekst

Ferdigheter

Studenten skal

• utarbeide en egen individuell læringsplan som student i praksis
• bruke individuell veiledning i praksis som et ledd i en profesjonell utvikling
• kunne observere barn i praktiske situasjoner, og reflektere over observasjonene
• kunne planlegge, gjennomføre og evaluere arbeidsoppgaver i praksis
• kunne dokumentere observasjoner og opplysninger i ulike rapporteringssystemer
• kunne anvende kunnskap om taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett
• kunne tilrettelegge for lek og kreative aktiviteter med barn og unge
• kunne gjennomføre profesjonelle samtaler med barn, unge og deres foresatte
• kunne få erfaring og tilbakemelding på hvordan man bruker seg selv i profesjonelt arbeid
• kunne opparbeide erfaring i tverrprofesjonelt arbeid
• kunne anvende minst en samfunnsvitenskapelig metode som er relevant i sosialpedagogisk sammenheng, for eksempel intervju, observasjon eller tekstanalyse
• være fortrolig med noen sentrale vitenskapsteoretiske begreper
• kunne identifisere relevant regelverk og formålet med lovene
• kunne forholde seg til rettslige grenser i praksisfeltet
• kunne identifisere rettslige problemstillinger i praksisfeltet

Generell kompetanse

Studenten skal

• kunne reflektere kritisk rundt egne praksiserfaringer og gjennom dette få større forståelse av seg selv som yrkesutøver
• opparbeide seg erfaringer i barnevernets arbeidsfelt som gir grunnlag for etisk refleksjon og kunnskap om kulturelle forhold

Emne 1 består av følgende temaer medundertemaer:

Tema 1: Lærerrollen

• sentrale læreroppgaver
• læreridentitet
• profesjonelle samtaler
• observasjon i klasserommet

Tema 2: Didaktikk

• lærerplanen
• planlegging av undervisning
• klasseledelse og læringsmiljø

Tema 3: Skolens samfunnsmandat

• demokratisk kompetanse
• elevens rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv

Tema 4: Elevens utvikling og læring

• teorier om læring og utvikling
• grunnleggende ferdigheter
• læringsstrategier
• motivasjon og mestring

Tema 5: Livssynsmangfold

• sentrale religioner og livssyn i Norge
• norsk livssynshistorie

Emnet 1B avsluttes med en individuell skriftlig hjemmeeksamen over 1 uke. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Det benyttes en intern og en ekstern sensor på hver besvarelse. En eventuell ny og utsatt eksamen blir arrangert i slutten av semesteret eller i påfølgende semester.

Hjelpemidler til vurdering/eksamen

Alle hjelpemidler skal være tillatt så sant kilder oppgis.

Pensumliste

Andenæs, Agnes. 1997. "Fra usynlig offer til synlig aktør: Å ta dagliglivet på alvor i barnevernsarbeid." IBarnevern på barns premisser , redigert av Toril Havik og Elisabeth Backe-Hansen, 163-173. Oslo: Ad notam Gyldendal. (10 s.)*

Bae, Berit. 1988. "Voksnes definisjonsmakt og barns selvopplevelse." Norsk pedagogisk tidsskrift, 72 (4): 212-227. (15 s.)*

- - -. 2003. "På vei i anerkjennende retning?" Social kritik, 16 (88): 60-71. (11 s.)*

Befring, Edvard. 2008. "Skolens møte med barn." I Forebyggende arbeid i skolen: Om barn med sosiale og emosjonelle vansker , redigert av Ingeborg Marie Helgeland, 25-51. Oslo: Kommuneforlaget. (25 s.)

Bendiksen, Lena R. L. og Trude Haugli. 2015. Sentrale emner i barneretten . 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget. [Kap. 24, s. 277-285] (9 s.)

Bø, Inge. 2012. Barnet og de andre: Nettverk som pedagogisk og sosial ressurs . 4. utg. Oslo: Universitetsforlaget. [Kap. 12] (26 s.)

Collin-Hansen, Ragnhild. 2013. Innføring i barnerett for barnevernspedagoger . Oslo: Universitetsforlaget. [Kap. 5, s. 190-200, kap. 7, 8 og 9, s. 256-320] (72 s.)

Eckhoff, Torstein og Eivind Smith. 2014. Forvaltningsrett . 10. utg. Oslo: Universitetsforlaget. [Kap. 1, 2, 3, s. 25-67] (66 s.)

Eide, Solveig Botnen og Berit Skorstad. 2013. Etikk: Til refleksjon og handling i sosialt arbeid . 3. utg. Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 1, 2, 3, 4, 5 og 6] (133 s.)

Eriksen, Evelyn og Sidsel Germeten. 2012. Barnevern i barnehage og skole: Møte mellom barn, foreldre og profesjoner . Oslo: Cappelen Damm akademisk. [Kap. 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7 og 9] (207 s.)

Gulbrandsen, Liv Mette. 2002. "Storbyjenter." I Kulturpsykologi: Bevegelser i livsløp , redigert av Kirsten Thorsen og Ruth Toverud, 103-127. Oslo: Universitetsforlaget. (24 s.)*

- - -, red. 2006. Oppvekst og psykologisk utvikling: Innføring i psykologiske perspektiver . Oslo: Universitetsforlaget. [Kap. 11-12] (51 s.)

- - -. 2010. "Annerledeshet og barns deltagelse: Deling og mening." I Annerledeshet: Sårbarhetens språk og politikk , redigert av Eivind Engebretsen og Julia Kristeva, 174-194. Oslo: Gyldendal akademisk. (15 s.)*

Herberg, Eva Berthling og Helga Jóhannesdóttir. 2007. Kunnskap og læring i praksis: Fra student til profesjonell sosialarbeider . Oslo: Universitetsforlaget. [Hele boken unntatt kapittel 4] (174 s.)

Jansen, Anne. 2013. Narrative kraftfelt: Utvikling hos barn og unge i et narrativt psykologisk perspektiv . Oslo: Universitetsforlaget. (150 s.)

Killén, Kari. 2015. Sveket I: Barn i risiko- og omsorgssviktsituasjoner - et helseproblem og tverrfaglig ansvar . 5. rev. utg. Oslo: Kommuneforlaget. [Kap. 3] (20 s.)

Kjønstad, Asbjørn. 2014. Taushetsplikt om barn: Kommunikasjon og samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten, skoleetaten, sosialtjenesten i NAV og barnevernstjenesten . 4. utg. Oslo: Kommuneforlaget. [Kap. 1-7, s. 11-110] (98 s.)

Kojan, Bente Heggem og Halvor Fauske. 2011. "Et klasseperspektiv på barnevernets familier." Tidsskrift for velferdsforskning, 14 (2): 95-109. (14 s.)Elektronisk versjon - Klikk på "Vis fulltekst"

Larsen, Erik. 2015. Miljøterapi med barn og unge: Organisasjonen som terapeut . Oslo: Universitetsforlaget. [Kap. 1, s. 15-29] (14 s.)

Leira, Halldis Karen. 2003. Det gode nærvær: Kulturens psykologiske betydning . Bergen: Fagbokforlaget. [Kap. 1 og 2] (50 s.)

Levin, Irene. 2008. "Barnetegninger som en metode til å forstå barns relasjoner." I Utfordrende foreldreskap: Under ulike livsbetingelser og tradisjoner , redigert av Bente Puntervold Bø og Bennedichte C. Rappana Olsen, 214-241. Oslo: Gyldendal akademisk. (27 s.)*

Ohnstad, Anbjørg. 2010. "Holdninger - i et skeivt lys." I Psykologi for sosial- og helsefag , redigert av Tor-Johan Ekeland, Oddmar Iversen, Grethe Nordhelle og Anbjørg Ohnstad, 231-246. Oslo: Cappelen akademisk forl. (15 s.)*

Riksaasen, Guri. 2001. "Lesbiske barnefamilier på norsk: Konvensjonelle normbrytere." I Likhetens paradokser: Antropologiske undersøkelser i det moderne Norge , redigert av Hilde Lidén, Marianne Lien og Halvard Vike, 132-144. Oslo: Universitetsforlaget. (12 s.)*

Røkenes, Odd Harald og Per-Halvard Hanssen. 2012. Bære eller briste: Kommunikasjon og relasjon i arbeid med mennesker . 3. utg. Bergen: Fagbokforlaget. [Kap. 3, 4 og 5] (103 s.)

Schwartz, Ida. 2014. Hverdagsliv og livsforløb: Tværprofessionelt samarbejde om støtte til børn og unges livsførelse . Aarhus: Klim. [Kap. 3: Problemforståelser på anbringelsesområdet] (20 s.)*

Sollesnes, Torkjell. 2013. Pedagogikk for sosialfagene . Oslo: Cappelen Damm akademisk. [Kap. 5, 6 og 7] (58 s.)

Storø, Jan. 2008. Sosialpedagogisk praksis: Det handler om hva du gjør . Oslo: Universitetsforlaget. [Kap. 4] (18 s.)

Søndergaard, Dorte Marie. 2009. "Mobning og social eksklusionsangst." I Mobning: Sociale processer på afveje , redigert av Jette Kofoed og Dorte Marie Søndergaard, 21-58. København: Hans Reitzels Forlag. (38 s.)

1498 sider.

(Pensumliste ajour: 14.12.2016. Biblioteket P35/ct)

Arbeids- og undervisningsformer veksler mellom forelesninger, omvendt undervisning (flipped classroom), veiledet ferdighetstrening, og studentaktive læringsformer i form av gruppearbeid, seminarer og presentasjoner. Emnet er samlingsbasert.

Studenten skal utøve psykomotorisk fysioterapi på pasienter ved eget arbeidssted/praksissted.

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:

• minimum 80 % tilstedeværelse i ferdighetstrening og timeplanlagte seminar - og gruppearbeid, samt veiledning av egen praksis i gruppe

Individuell muntlig eksamen, omfang 20 minutter

Ingen

Bestått/ikke bestått

Hver besvarelse vurderes av to sensorer.

Ekstern sensor benyttes regelmessig, og minimum ved hver tredje gjennomføring av emnet. Ved uttrekk av besvarelser til ekstern sensur skal uttrekket omfatte minimum 10 % av besvarelsene, men uansett ikke færre enn 5 besvarelser. Ved uttrekk skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode.

10 studiepoeng overlapp mot PSYF6100 psykomotorisk fysioterapi og ulike perspektiver på helse og sykdom, 20 stp - tema undersøkelse,10 stp