MAPD4210 Design and Culture Emneplan

Design is widely acknowledged as an increasingly interdisciplinary and complex field; designers take solving complex social and cultural issues as their domain. Issues concerning strategic planning, collaborative, participatory and human centred design require designers to adapt a broad, humanistic point of view. The aim of the course is to make design students aware of the relevance of knowledge of cultural values and meanings, and their impact on design. The course introduces strategies for integrating social responsibility, critical thinking and the use of ethnographic, generative and other design research methods for fostering awareness, reflexivity, criticality and empathy.

Admission to the Master's programme.

After completing the course, the student is expected to have achieved advanced level in the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

The student has:

• knowledge about culture and its role, both from a personal and professional perspective
• knowledge of central cultural terms and cultural values
• attained knowledge on methods that involve human interactions and interaction between people and Products
• has a good understanding for how reflexivity, criticality and empathy works as crucial factors in informed design practises

Skills

The student is able to:

• reflect critically on the role of design in a cultural context
• challenge established perspectives and norms in the field
• integrate cultural perspectives into the development of a product.
• use aesthetic methods and strategies to develop products
• use visual, materialized as well as verbal articulation to give non-verbal data meaning
• interweave different forms of knowledges from experiences and theory

General competence

The student has a developed understanding for:

• the relevance of knowledge of cultural values and meanings, and their impact on design
• sustainable responsibility and autonomy for cultural issues in design

Lectures, workshops, discussions, presentations, self-study, practical work and tutoring.

The following required coursework must be approved before the student can take the exam:

• written project description (design pitch) with a defined research aim 500-700 words.
• presentation to fellow students and teachers (10 minutes)

Gjennom masteroppgaven skal studenten dokumentere selvstendig fordypning i et valgt område innenfor barnehagekunnskap.

No restrictions.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har grunnleggende kunnskap om profesjoner generelt og avansert kunnskap om barnehagelærerprofesjonen spesielt
• har inngående kunnskap om barnehagelæreren som profesjonsutøver i lys av aktuelle faglige og politiske spørsmål som angår barnehagen
• har inngående kunnskap om pedagogisk grunnlagstenkning og profesjonsetiske spørsmål

Ferdigheter

Studenten

• kan identifisere, analysere og reflektere omkring aktuelle spørsmål relatert til barnehagen som samfunnsinstitusjon og pedagogisk virksomhet
• kan analysere nyere barnehagerelevant forskning, med særlig vekt på barnehagepedagogiske grunnbegreper som lek, læring, danning og omsorg
• kan formulere faglige resonnementer med relevans for barnehagepedagogiske utfordringer og sette dem i perspektiv
• kan analysere sammenhenger mellom barnehagefaglige og politiske prosesser og har bred kunnskap om, og evne til, kritisk refleksjon over endringsprosesser i barnehagefeltet

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere og drøfte ulike faglige tilnærminger til barnehagelærerprofesjonen ved å se sammenhengen mellom politikk, profesjon og pedagogikk
• kan reflektere kritisk over faglige og etiske utfordringer med relevans for barnehagepedagogiske og profesjonsrelaterte temaer

• kan kommunisere muntlig og skriftlig om pedagogiske grunnlagsspørsmål og profesjonsfaglige temaer både innenfor fagfeltet og overfor allmennheten

Med utgangspunkt i valgt tema får studenten oppnevnt veileder. Student og veileder skal gjennomgå og undertegne en veiledningskontrakt. Oppgaven skal i utgangspunktet skrives individuelt. Det kan, etter søknad, åpnes opp for at flere studenter skriver masteroppgaven sammen. Dersom flere skriver sammen, skal oppgavens omfang og fordeling av ansvar godkjennes av studieleder i samråd med emneansvarlig.

Studentene deltar på et prosess-seminar der felles problemstillinger og utfordringer tilknyttet forsknings- og skriveprosessen blir tematisert og diskutert, og der studentene presenterer og gir hverandre innspill på arbeidet med masteroppgaven.