MANES5100 Nurse Anaesthesia Course description

I dette emnet skal studenten tilegne seg avansert kunnskap for å kunne utøve anestesisykepleie til pasienter som skal til operasjon eller undersøkelser og som krever anestesi, og til akutt og/eller kritisk syke pasienter. Studenten skal tilegne seg inngående kunnskap om pasientens psykososiale og eksistensielle behov og metoder for å redusere stress og lindre lidelse.

Videre skal studenten tilegne seg inngående kunnskap om aktuell forskning og kvalitetsarbeid (fagutviklingsarbeid, kvalitetssikringsarbeid eller kvalitetskontrollarbeid) knyttet til anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområder, og ved dette forstå betydningen av forskning og kvalitetsarbeid i klinisk anestesisykepleie. Emnet skal bidra til at studenten kan dokumentere, kvalitetsutvikle og kvalitetssikre anestesisykepleien.

Studenten skal utvikle et bevisst forhold til hvordan organisatoriske, økonomiske og juridiske rammer påvirker sykepleie- og spesialisthelsetjenesten, og skal kunne se dette i sammenheng med ansvaret for å utøve anestesisykepleie, lede eget fag og arbeide i team. Kunnskap om spesialavdelingenes arbeidsmiljø og hvordan arbeidsmiljøbelastninger kan forebygges og reduseres inngår også i emnet.

Opptak til mastergradsstudiet.

Ekvivalente emner

Emne MANES5100 Anestesisykepleierens funksjons - og ansvarsområder er 100 prosent overlapp med ANEST6100 Anestesisykepleierens funksjons - og ansvarsområder.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om anestesisykepleiers funksjon og ansvar i helsevesenet og samfunnet
• har inngående kunnskap om hvordan anestesi kan oppleves og påvirker pasienten
• har inngående kunnskap om svikt i pasientens grunnleggende behov
• har kunnskap om sykepleiens etikk og ulike etiske retningslinjer
• har avansert kunnskap om faglige og etiske utfordringer i anestesisykepleie

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og forholde seg kritisk til teori om pasientens opplevelse av anestesi, kirurgisk behandling og undersøkelser
• kan analysere og forholde seg kritisk til teori om kommunikasjon og samhandling med pasienten og pårørende
• kan analysere og forholde seg kritisk til teori om anestesi og analgesi
• kan analysere og forholde seg kritisk til teori om helt og delvis kompenserende hjelp ved alvorlig svikt i grunnleggende behov

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger innen anestesisykepleie med utgangspunkt i fag-, forsknings-, erfarings- og pasientkunnskap
• kan, med noe veiledning, kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor anestesisykepleie, både med spesialister og til allmenheten
• kan bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser i klinisk praksis

Forelesninger, simulering, gruppearbeid, seminar og selvstudier.

For å kunne fremstille seg til vurdering i emnet må følgende være godkjent:

Oppgave 1 - Regional anestesi. Den våkne pasienten

• Studenten utarbeider problemstilling selv.
• Utføres individuelt.
• Omfang: 3000 ord (+/¿ 20 prosent).
• Selvvalgt pensum skal anvendes i besvarelsen.
• Besvarelsen skal skrives i henhold til Vurdering av skriftlige arbeider i programplanens kapittel Vurdering .

Studenten får skriftlig tilbakemelding fra lærer

Oppgave 2 - Generell anestesi

• Studenten utarbeider problemstilling selv.
• Utføres individuelt.
• Omfang: 3000 ord (+/¿ 20 prosent)
• Selvvalgt pensum skal anvendes i besvarelsen.
• Besvarelsen skal skrives i henhold til Vurdering av skriftlige arbeider i programplanens kapittel Vurdering .

Studenten får skriftlig og muntlig tilbakemelding fra medstudenter og muntlig tilbakemelding fra lærer

Vurderingsform: Skriftlig fordypningsoppgave utført individuelt eller i gruppe på inntil tre studenter. Oppgaven skal bestå av en prosjektbeskrivelse til masteroppgaven og skal utarbeides i henhold til Vurdering av skriftlige arbeider i kapitlet om vurdering i programplanen.

Det avsettes fem skriveuker til arbeidet med oppgaven.

Det gis fire timer veiledning per oppgave.

Omfang: 5000 ord (+/¿ 20 prosent).

Tidspunkt: 3. semester.

Vurderingsuttrykk: Det gis bokstavkarakter i skalaen A¿F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Ved gruppeeksamen gis det en felles karakter for alle studentene i gruppen. Ved karakteren F kan studenten(e) levere omarbeidet versjon av oppgaven én gang.

Sensorordning: Hver besvarelse vurderes av to sensorer, hvorav én sensor må være ekstern.

Pensumliste

Aadland, E. (1998). Etikk for helse- og sosialarbeidere . Oslo: Det Norske Samlaget. 11. Den etiske refleksjonsprosessen.

Andersson, L. Johansson, I. & Österberg, S. A. (2012). Parents' experiences of their child's first anaesthetic in day surgery. British Journal of Nursing 21 (20), 1204-1210.

Befring, A. K. (2004). Informasjon og samtykke ved behandling av barn og ungdom. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 124 (5), 667-668

Botney, R. (2008). Improving patient safety in anesthesia; a success story? International Journal of Radiation Oncology Biology Physics, 71 , S182-S186.

Chan, Z., Kan, C., Lee, P., Chan, I. & Lam, J. (2011). A systematic review of qualitative studies: Patients experiences of preoperative communication. Journal of Clinical Nursing, 21, 812-824.

Cook, T. M., Andrade, J., Bogod, D. G., Hitchman, J. M., Jonker, W. R., Lucas, N¿.Pandit, J. J. (2014). The 5th National Audit Project (NAP5) on accidental awareness during general anaesthesia: patient experiences, human factors, sedation, consent and medicolegal issues. Anaesthesia, 69, 1102-1116.

Engebretsen, S., Røise, O. og Ribu, L. (2013). Bruk av triage i norske akuttmottak. Tidsskrift for Den norske legeforening, 133 (3), 285-289.

Glavin, R. J. (2010). Drug errors: consequences, mechanisms, and avoidance. BJA: The British Journal of Anaesthesia, 105 (1), 76-82.

Haugen, A. S., Søfteland, E., Almeland, S. K., Sevdalis, N., Vonen, B., Eide, G. E., & ... Harthug, S. (2015). Effect of the world health organization checklist on patient outcomes: a stepped wedge cluster randomized controlled trial. Annals Of Surgery, 261 (5), 821-828.

Helsedirektoratet (2008). Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelp. Informasjon til pasienter og pårørende . IS-1569.

Helsedirektoratet (2012). Veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer. Veileder IS-1870. Oslo: Helsedirektoratet. Lastet ned 03.10.13 fra http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/veileder-for-utvikling-av-kunnskapsbaserte-retningslinjer/Documents/Veileder%20for%20utvikling%20av%20kunnskapsbaserte%20retningslinjer.pdf

Hiim, H. og Hippe, E. (2006). Praksisveiledning I lærerutdanningen. En didaktisk veiledningsstrategi . Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 4. Yrkes- og fagdidaktikk.

Hovind, I. L., (red.) (2011). Anestesisykepleie (2. utg.). Oslo: Akribe forlag. Kap. 1-7.

Kap. 1: Anestesisykepleierens kompetanse

Kap. 2: Læring i et stressfylt miljø

Kap. 3: Stress og mestring i rollen som anestesisykepleier

Kap. 4: Etiske utfordringer

Kap. 5: Teknologi og omsorg

Kap. 6: Dokumentasjon

Kap. 7: Fagutvikling

Justus, R., Wilson, J., Walther, V., Wyles, D., Rode, D. & Lim-Sulit, N. (2006). Preparing children and families for surgery: Mount Sinai¿s multidisciplinary perspective. Pediatric Nursing, 32 (1), 35-42.

Konsmo, T., de Vibe, M., Bakke, T., Udness, E., Eggesvik, S., Norheim, G., Brudvik, M. & Vege, A. (2015). Modell for kvalitetsforbedring; utvikling og bruk av modellen i praktisk forbedringsarbeid. Notat nr. 1 om kvalitetsutvikling fra Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenesten. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.

Leggaard, M. & Valeberg, B. T. (2016). Kapittel 7 Vurdering av postoperativ smerte. I: S. Helseth, M. Leegaard & F. Nortvedt (red.) Livskvalitet og smerte. Oslo: Gyldendal akademisk.

Liebenhagen, A. & Forsberg, A. (2013). The Courage to Surrender - Placing One's Life in the Hands of the Other. Journal of PeriAnesthesia Nursing, 28 (5), 271-282.

Lindwall, L., & von Post, I. (2009). Continuity created by nurses in the perioperative dialogue--a literature review. Scandinavian Journal Of Caring Sciences, 23 (2), 395-401.

Maxfield, D., Grenny, J., Lavandero, R. & Groah, L. (uten dato). The Silent Treatment. Why Safety Tools and Checklists Aren't Enough to Save Lives . VitalSmarts, AORN & AACN. Lastet ned 11.11.16 fra http://www.silenttreatmentstudy.com/.

Molven, O., Holmboe, J. & Cordt-Hansen, K. (2006a). Forsvarlighetsprinsippet i helsepersonelloven. Tidsskrift for den norske lægeforening, 126 , 643-644.

Molven, O., Holmboe, J. & Cordt-Hansen, K. (2006b). Vilkår for advarsel ved brudd på forsvarlighetskravet. Tidsskrift for den norske lægeforening, 126 , 800-801.

Nordtvedt, M. & Jamtvedt, G (2012). Jobb kunnskapsbasert. Oslo: Akribe. Kapittel 1-6.

Nortvedt, P. (2012). Omtanke ¿ en innføring i sykepleiens etikk . Oslo: Gyldendal Akademisk.

Pedersen, R., Bahus, M. K. & Kvisle, E. M. (2007). Behandlingsunnlatelse, etikk og jus. Oversiktsartikkel. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 127 (12), 1648-1650.

Pedersen, R., Hofmann, B., & Mangset, M. (2007). Pasientautonomi og informert samtykke i klinisk arbeid. Oversiktsartikkel. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 127 (12), 1644-1647.

Phipps, D., Meakin, G. H., Beatty, C., Nsodeo, C. & Parker, D. (2008). Human factors in anaesthetic practice: insights from a task analysis. British Journal of Anaesthesia, 100 (3), 333-343.

Ronco M. et al. (2012). Patient education outcomes in surgery: a systematic review from 2004 to 2010. International Journal of Evidence Based Healthcare, 10 (4), 309-23.

Schreiber, T. & MacDonald, M. (2010). Keeping Vigil over the Patient: a grounded theory of nurse anaesthesia practice. Journal of Advanced Nursing, 66 (3), 552-561.

Thomassen, Ø., Brattebø, G., Søfteland, E., Lossius, H. M. & Helten, J.-K. (2010). The effect of a simple checklist on frequent pre-induction deficiencies. Acta Anaesthesiloogica Scandinavica, 54 , 1179-1184.

Til sammen: 663 sider.

(Pensumliste ajour: 1.12.16 Studadm.)