MAMUS4100 Fysioterapi for muskelskjelettskader, sykdommer og plager - del 1 Emneplan

Undervisningsspråk: Norsk

Dette emnet omfatter nyere kunnskap innen de vanligste muskelskjelettskader, sykdommer og plager (MUSSP) i et livsløpsperspektiv fra barn til eldre. Emnet undervises etter den kunnskapsbaserte praksismodellen med integrering av teoretisk og forskningsbasert kunnskap, klinisk erfaring, pasientens preferanser og kontekstuelle faktorer. Det vektlegges kritisk vurdering av dagens undersøkelses- og behandlingsmetoder, av organisering og kvalitet på helsetjenester, og av fysioterapeuters rolle i tverrfaglig samarbeid og samhandling. Emnet omfatter også undervisning om implementering av dokumentert kunnskap og om fysioterapi i fremtidens primærhelsetjeneste, for eksempel fysioterapeuters oppgaver i oppfølgingsteam og primærhelseteam.    

Studenten må være tatt opp på masterstudiet i helsevitenskap og ha autorisasjon som fysioterapeut.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan vurdere nyere kunnskap om de vanligste MUSSP
• kan kritisk vurdere dagens undersøkelses- og behandlingsmetoder, inkludert bruk av standardiserte instrumenter for de mest vanlige MUSSP
• kan kritisk vurdere organisering og kvalitet av helsetjenester, og fysioterapeuters rolle i tverrfaglig samarbeid og samhandling
• kan redegjøre for kunnskap om arbeid og MUSSP, og kritisk vurdere dagens tiltak for å fremme arbeidsdeltakelse og hindre langvarig sykefravær 
• kan redegjøre for implementeringsmetoder for godt dokumentert kunnskap

Ferdigheter

Studenten kan

• bruke den kunnskapsbaserte praksismodellen i analyse av de mest vanlige MUSSP
• anvende og kritisk reflektere over nyere kunnskap om de vanligste MUSSP
• anvende og kritisk reflektere over bruk av standardiserte instrumenter i klinisk praksis
• anvende og kritisk reflektere over nyere kunnskap om arbeid og muskelskjeletthelse
• implementere godt dokumentert kunnskap i praksis

Generell kompetanse

Studenten kan

• formidle oppdatert fagkunnskap til samarbeidspartnere og befolkningen
• bidra til å øke kvalitet ved dagens helsetjenester
• bidra til å fremme arbeidsdeltakelse og hindre langtidssykefravær

Emnet vil benytte varierte, studentaktive arbeidsformer. Arbeidsformene består av forelesninger, omvendt undervisning (flipped classroom) seminarer, presentasjoner, gruppearbeid og selvstudier. Presentasjoner på seminarer er viktige for å understøtte læringsprosessen og formidlingsevne etter endt emne. Undervisningen organiseres i 2 samlinger à 5 dager.  

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:

• Gruppearbeid (2-3 studenter), med innlevering av skriftlig gruppeoppgave. Omfang: 1000 ord (+/- 10)
•  Innlevering av skriftlig tilbakemelding på en annen gruppes oppgave

Individuell hjemmeeksamen over to uker. Omfang: 2500 ord (+/- 10 %).

Ved engelsk gjennomføring av emnet kan studenter som ønsker det besvare eksamen på skandinavisk (norsk, svensk eller dansk).

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap:

Studenten

• har bred kunnskap om skader og patologiske tilstander og behandlingsformer til de vanligste sykdommene innen medisin
• har bred kunnskap om sykdommers påvirkning på de grunnleggende behov
• har kunnskap om avsluttende behandling og dødsprosessen
• har bred kunnskap om farmakologi og legemiddelhåndtering
• har bred kunnskap om kliniske vurderingsprosesser i sykepleie for å ivareta pasientens grunnleggende behov og styrke pasientens egne ressurser i sykdomsforløpet
• har bred kunnskap om sykepleiediagnoser og dokumentasjonssystemer
• har kunnskap om yrkesetikk, verdighet og integritet
• har kunnskap om sammenhengen mellom kultur, kropp og sykdom
• har bred kunnskap om pårørendes betydning for pasientens helse og livskvalitet
• har kunnskap om helselovgivningen: fordeling av myndighet, internkontroll, skader/uhell, rett til øyeblikkelig vurdering og behandling
• har bred kunnskap om kunnskapsbasert praksis
• har kunnskap om organisasjon og ledelse i spesialisthelsetjenesten
• har kunnskap om tverrfaglig samarbeid

Ferdigheter:

Studenten

• kan kommunisere og samhandle med pasienter og deres pårørende underveis i sykdomsforløpet
• kan utføre systematiske observasjoner og identifisere og vurdere pasientens sykepleiediagnoser
• kan planlegge, prioritere og utføre sykepleieintervensjoner og evaluere disse
• kan gjennomføre praktiske prosedyrer etter gjeldende retningslinjer
• kan anvende dokumentasjonssystemet og dokumentere i forhold til faglige og juridiske krav
• kan vurdere laboratorieresultater
• kan forberede pasienten til undersøkelse eller behandling
• kan anvende relevante resultater fra forskning knyttet til målgruppen, og kan treffe begrunnede handlingsvalg
• kan håndtere legemidler i tråd med gjeldende helselovgivning
• kan beherske aktuell medisinsk teknologi
• kan anvende ulike kartleggingsverktøy i pasientbehandlingen
• kan identifisere ulike etiske problemstillinger og dilemmaer, gjøre etiske overveielser, ivareta pasientens verdighet og integritet, og fremme pasientens og pårørendes medbestemmelse og autonomi
• kan organisere, lede og koordinere sykepleie til en gruppe pasienter
• kan samarbeide med andre yrkesgrupper

Generell kompetanse:

Studenten

• kan planlegge og gjennomføre sykepleiefaglige arbeidsoppgaver i spesialisthelsetjenesten
• kan utveksle synspunkter og erfaringer knyttet til etiske utfordringer (verdighet og integritet)
• har innsikt i avanserte medisinske prosedyrer og bruk av avansert medisinskteknisk utstyr
• kan utveksle synspunkter for å fremme fagutvikling i praksis

Praksisstudier, forelesninger, gruppearbeid, skriftlige oppgaver, logg, simulering på SF-enheten og selvstudier.

For studenter som gjennomfører emnet 6A i høstsemesteret, består emnet av ca. to uker teoretisk undervisning som forberedelse til kliniske studier, samt åtte uker kliniske studier med direkte pasientkontakt.

For studenter som gjennomfører emnet 6B i vårsemesteret, består emnet av 10 uker kliniske studier med direkte pasientkontakt.

Alle praksisstudier innehar forskjellige obligatorisk aktiviteter og oppgaver i gjennomføringen. Se kapittel om praksisstudier.

I tillegg må følgende være godkjent før sluttvurdering:

• Kommunikasjonskurs
• Student-BEST

Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, studentens konkretisering av læringsutbyttet og den formative vurderingen som er gjort av studenten i løpet av praksisperioden. For å kunne gi en vurdering av studenten i praksis kreves det nok tilstedeværelse.

• Mindre enn 10 % fravær, studenten kan fullføre praksisemnet på vanlig måte.
• 10-20 % fravær, studenten kan hvis mulig, ta igjen praksis man mangler. Dette må avtales med praksisveilederen og veilederen ved universitetet.
• Mer enn 20 % fravær, studenten må ta hele praksisemnet på nytt.

Studentene er ansvarlig for å få kopi av sitt vurderingsskjema fra veileder. Skjemaet skal fremlegges for ny veileder i neste praksisperiode.