MAME4100 Sentrale utfordringer innen samfunnsernæring Emneplan

Opptak til studiet.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om sentrale helse- og ernæringsrelaterte utfordringer nasjonalt og globalt
• har spesialisert innsikt i og kunnskap om utviklingen i norsk kosthold, samt om faktorer som påvirker matinntak og ernæringsstatus
• har spesialisert innsikt ì de viktigste strategiene som anvendes innen helsefremmende og forbyggende arbeid og sentrale aktører samt global og nasjonal ernæringspolitikk

Ferdigheter

Studenten

• kan finne og kritisk vurdere kilder til data om helse og ernæring
• kan formulere en vitenskapelig problemstilling, gjennomføre litteratursøk og uttrykke seg vitenskapelig i et skriftlig arbeid

Generell kompetanse

Studenten

• kan gjøre rede for de viktigste helse- og ernæringsutfordringene man finner i ulike befolkningsgrupper nasjonalt og globalt, samt sentrale strategier og aktører i folkehelsearbeidet

De viktigste arbeidsformene i emnet er forelesninger, litteraturstudier, gruppearbeid og muntlige presentasjoner.

Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

• Gruppearbeid (tre til fire personer per gruppe) som skal presenteres og diskuteres i plenum. Studentene vil være opponenter for vurdering av andre gruppers arbeid og presentasjoner.

Eksamensinnhold: Læringsutbyttene.

Eksamensform: Skriftlig hjemmeeksamen, individuell, 48 timer. Omfang på besvarelsen: 2000 ord (+/- 25 prosent).

Sensorordning: To interne.

Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F.

Hjelpemidler til eksamen

Alle.

Pensumliste

Bøkene som er uthevet bør kjøpes. Referanser som er merket med stjerne er lagt ut på Fronter. De andre rapportene og artiklene må lastes ned fra Internett.

Bøker og kapitler

Bauman, A. & Nutbeam, D. (2014). Evaluation in a Nutshell: A practical guide to evaluation of health promotion programmes. (2. utg.). Sydney: McGraw-Hill Companies.

Contento, I. R. (2016). Nutrition education: linking research, theory, and practice (2. utg.). Boston: Jones and Bartlett Publishers. [Kap. 2 og 3]* Kap. 2 er også gratis på nettet :http://samples.jbpub.com/9781284078008/9781284083194_CH02.pdf

Gibney, M. J., Margetts, B. M., Kearney, J. M., and Arab, L. (2004). Public Health Nutrition Blackwell Publishing, Ames, IA. [Kap 1]* [Finnes også som e-bok: https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com:443/HIOA:default_scope:BIBSYS_ILS71530556620002201]

Lawrence, M. & Worsley, T. (2007). Public Health Nutrition. From principles to practice . Maidenhead: Open University Press. [Kap. 12]*

Naidoo, J. & Wills, J. (2016). Foundations for Health Promotion . Fourth Edition. Bailliere Tindall. UK. [Section 1].*

Nutbeam, D., Harris, E. Wise (2010). Theory in a Nutshell: A Practical Guide to Health Promotion Theories . (3. utg.). Sydney: McGraw-Hill Companies.

Schiavo R. (2014). Health Communication: From Theory to Practice (2. utg). New York, NY: Jossey-Bass. 2007. [Kap. 2]*

Sobal, J., Bisogni, C. A., Devine, C. M. & Jastran, M. (2006). A conceptual Model of the Food Choice Process over the Life Course. I R. Shepherd, & M. Raats (Red.), The Psychology of Food Choice (s. 1-19). Wallingford: Cabi. [Kan leses på nettet: http://books.google.no/books?id=_t0IoTcVxIIC&pg=PA1&hl=no&source=gbs_toc_r&cad=3#v=onepage&q&f=false]

Rapporter og artikler

Beauman, C., Cannon, G., Elmadfa, I., Glasauer, P., Hoffmann, I., Keller, M., . . . Zerilli-Marimo, M. (2005). The principles, definition and dimensions of the new nutrition science. Public Health Nutrition, 8 (6A), 695-698. doi: http://dx.doi.org/10.1079/PHN2005820

Brownson, R. C., Fielding, J. E. & Maylahn, C. M. (2009). Evidence-Based Public Health: A Fundamental Concept for Public Health Practice. Annual Review of Public Health , 30 , 175-201. Hentet fra:https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com:443/HIOA:default_scope:TN_annual_reviews10.1146/annurev.publhealth.031308.100134

Brug, J., Oenema, A. & Ferreira, I. (2005). Theory, evidence and Intervention Mapping to improve behavior nutrition and physical activity interventions. The International Journal of Behavioral Nutrition and PhysicalActivity 2 (2), 7 sider. Hentet fra: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1087867/

Dahl, E., Bergsli, H., & van der Wel, K. A. (2014). Sosial ulikhet i helse. En norsk kunnskapsoversikt. Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus. Hentet fra: http://www.hioa.no/helseulikhet

FAO/WHO (2014a) International Conference on Nutrition 2: Rome Declaration on Nutrition. Hentet fra:http://www.fao.org/about/meetings/icn2/en/

FAO/WHO (2014b) International Conference on Nutrition 2: Framework for Action. Hentet fra:http://www.fao.org/about/meetings/icn2/en/

Folkehelseinstituttet (2014). Folkehelserapporten 2014. Hentet fra: https://www.fhi.no/nettpub/hin/

Hawkes, C., Jewell, J. & Allen, K. (2013). A food policy package for healthy diets and the prevention of obesity and diet-related non-communicable diseases: the NOURISHING framework. Obesity Reviews. 14(S2), 159-68. Hentet fra: http://onlinelibrary.wiley.com.ezproxy.hioa.no/doi/10.1111/obr.12098/full

Helse- og omsorgsdepartementet (2013). NCD-strategi 2013-2017. For forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme folkesykdommer. Hentet fra:https://www.regjeringen.no/contentassets/e62aa5018afa4557ac5e9f5e7800891f/ncd_strategi_060913.pdf

Helsedirektoratet (2013). Reduksjon i ikke-smittsomme sykdommer - nasjonal oppfølging av WHOs mål . Hentet fra: https:// helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/308/Reduksjon-i-ikke-smittsomme-sykdommer%E2%80%93nasjonal-oppf%C3%B8lging-av-WHOs-mal-IS-0373.pdf

Helsedirektoratet (2016). Utvikling i norsk kosthold. Oslo: Helsedirektoratet. Hentet fra.https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/utviklingen-i-norsk-kosthold

IFPRI (2016). Global Nutrition Report 2016: From promise to impact: ending malnutrition by 2030.International Food Policy Research Institute: Washington, DC. Hentet fra:http://ebrary.ifpri.org/utils/getfile/collection/p15738coll2/id/130354/filename/130565.pdf

Kinge, J. M., Sælensminde, K., Dieleman, J., Vollset, S. E., & Norheim, O. F. (2017). Economic losses and burden of disease by medical conditions in Norway. Health Policy, 121 (6), 691-698. Hentet fra:http://www.sciencedirect.com.ezproxy.hioa.no/science/article/pii/S0168851017300969

Knudsen, A. K., Tollånes, M. C., Haaland, Ø. A., Kinge, J. M., Skirbekk, V. & Vollset, S. E. (2017)Sykdomsbyrde i Norge 2015. Resultater fra Global Burden of Diseases, Injuries, and Risk Factors Study 2015 (GBD 2015) . Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet fra: https://www.fhi.no/publ/2017/sykdomsbyrde-i-norge-2015/

Lobstein, T., Jackson-Leach, R., Moodie, M. L., Hall, K. D., Gortmaker, S. L., Swinburn, B. A., James, W. P., Wang, Y. & McPherson K. (2015). Child and adolescent obesity: part of a bigger picture. The Lancet, 385(9986), 2510-20. Hentet fra:http://www.sciencedirect.com.ezproxy.hioa.no/science/article/pii/S0140673614617463

Meld. St. 19 (2014-2015). Folkehelsemeldingen : Mestring og muligheter. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. Hentet fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-19-2014-2015/id2402807/

Meld. St. 26 (2014-2015). (2014). Fremtidens primærhelsetjeneste - nærhet og helhet. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. Hentet fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-26-2014-2015/id2409890/

Murray, C. J. L. et al. (2015). Global, regional, and national disability-adjusted life years (DALYs) for 306 diseases and injuries and healthy life expectancy (HALE) for 188 countries, 1990-2013: quantifying the epidemiological transition. The Lancet, 386 (10009), 2145-91. Hentet fra:http://www.sciencedirect.com.ezproxy.hioa.no/science/article/pii/S014067361561340X

Office of the United Nations High Commissioner for Human Rights (OHCHR) (2010). The Right to Adequate Food, OHCHR Fact Sheet No. 34, OHCHR/FAO (2010) . Hentet fra:http://www.ohchr.org/Documents/Publications/FactSheet34en.pdf

Pettersen, K. S., & Jenum, A.-K. (2014). Hva betyr lav «health literacy» for sykepleiernes helsekommunikasjon? Sykepleien Forskning 9 (3), 268-275. Hentet fra:https://sykepleien.no/forskning/2014/10/hva-betyr-lav-health-literacy-sykepleiernes-helsekommunikasjon

Pettersen. S. (2009). Kostholdsinformasjon og annen helseinformasjon. I: A. Holthe & B. U. Wilhelmsen, (Red.), Mat og helse i skolen , (s. 87-100). Bergen: Fagbokforlaget.*

Popkin, B. M., Adair, L. S. & Ng, S. W. (2012). Global nutrition transition and the pandemic of obesity in developing countries. Nutrition Reviews, 70 (1):3-21. Hentet fra:http://onlinelibrary.wiley.com.ezproxy.hioa.no/doi/10.1111/j.1753-4887.2011.00456.x/full

Regjeringen (2017). Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017-2021). Sunt kosthold, måltidsglede og god helse for alle! Hentet fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nasjonal-handlingsplan-for-bedre-kosthold-20172021/id2541870/

Rose, G. (1985). Sick individuals and sick populations. International Journal of Epidemiology, 14 (1), 32-8. Hentet fra: https://academic.oup.com/ije/article/14/1/32/694724/Sick-Individuals-and-Sick-Populations

Saunders, R. P., Evans, M. H. & Joshi, P. (2005). Developing a process-evaluation plan for assessing health promotion program implementation: A how-to guide. Health promotion practice, 6 (2), 134-147. Hentet fra: journals.sagepub.com/doi/abs/10.1177/1524839904273387

St.meld. nr. 47 (2008-2009). Samhandlingsreformen ¿ Rett behandling - på rett sted - til rett tid . Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. Hentet fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-47-2008-2009-/id567201/

Sund, E. R. (2010). Sosial kapital: teorier og perspektiver: en kunnskapsoversikt med vekt på folkehelse (IS-1797 ). Oslo: Helsedirektoratet. Hentet fra https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/sosial-kapital-teorier-og-perspektiver-en-kunnskapsoversikt-med-vekt-pa-folkehelse

Wansink, B (2015). Change their choice! Changing behavior using the CAN approach and activism research.Psychology & Marketing, 32 (5): 486-500. Hentet fra:http://onlinelibrary.wiley.com.ezproxy.hioa.no/doi/10.1002/mar.20794/full

World Health Organization (WHO) (2015). Health in 2015: from MDGs, Millennium Development Goals to SDGs, Sustainable Development Goals . Geneve: WHO. Hentet fra:http://www.who.int/gho/publications/mdgs-sdgs/en/

Flere referanser og ressurser vil bli delt ut i løpet av emnet.

(Pensumliste ajour: 20.07.2017. Gjennomgått av Biblioteket Kjeller, kk. APA-stil.)