Programplaner og emneplaner - Student
MALKA219 Organizational Behavior Management (OBM) Course description
- Course name in Norwegian
- Ledelse og organisasjonsatferd
- Study programme
-
Master's Program in Behavioral ScienceMaster’s Program in Behavioral Science - Specialisation in Innovation and ImplementationMaster’s Program in Behavioral Science - Specialisation in Concepts and ApplicationsMaster's Programme in Learning in Complex Systems, elective courses
- Weight
- 10.0 ECTS
- Year of study
- 2020/2021
- Curriculum
-
FALL 2020
- Schedule
- Programme description
- Course history
-
Introduction
This course concerns the application of behavioral principles to the workplace, introducing performance management and behavioral systems analysis, with strategies for positive reinforcement in performance improvement
Required preliminary courses
Admission to the study program
Learning outcomes
On successful completion of the course, the student has the following learning outcomes classified as knowledge, skills and competence:
Knowledge
The student
- can describe and explain the evolution of organization and management theory within the social context of its time, and discuss core concepts of some classics of organization and management literature
- can describe and explain organizations and organizational behavior using concepts from systems theory and behavior analysis
- can discuss learning in organizations
- can describe core themes within management and organizations theories, like conflict of interests, power and decisions
- can describe and exemplify concepts and strategies from behavior analysis in performance management
- can describe and explain competition and cooperation from a behavioral perspective
Skills
The student
- can describe and discuss basis; matrix, and project organizations and argue for the application of these different types of organizational principles depending on the objectives of the organization
- can use relevant tools from Organizational Behavior Management/Performance Management.
Competence
The student
- can balance resource allocation, and ensure that support functions add value to the core activities of the organization
- can maximize human, financial and technological resources in order to achieve the organization’s objectives
- can present core principles of Organizational Behavior Management to others in a way that meets the requirements of professional scientific communication
- can present core principles of Organizational Behavior Management to the public
Teaching and learning methods
Teaching and learning methods include lectures, student exercises, individual papers, discussions and oral presentations.
Course requirements
The following required coursework must be approved before the student can take the exam:
- 1 review article, maximum 20.000 keystrokes.
Assessment
Programplanen for Bachelor - yrkesfaglærerutdanning i teknikk og industriell produksjon er utarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus etter forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning for trinn 8-13 , fastsatt av Kunnskapsdepartementet, 18. mars 2013. Studiet gir grunnlag for tildeling av graden bachelor - yrkesfaglærer i teknikk og industriell produksjon i henhold til forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning.
Yrkesfaglærerutdanningen skal kvalifisere og sertifisere for arbeid som yrkesfaglærer på ungdomstrinnet og i videregående opplæring (trinn 8-13). Utdanningen skal være profesjonsrettet, relevant og praksisnær slik at studentene opparbeider et godt grunnlag for utøvelse av lærerrollen. Dannelse er et sentralt mål med utdanning generelt, og blir løpende integrert i yrkesfaglærerutdanningen. Undervisningen skal gi studentene mulighet til å ta i bruk forskningsbasert kunnskap i sin profesjonsutvikling slik at studentene opparbeider en kritisk og reflektert holdning til egen praksis og utdanningssystemet som helhet. Videre skal studentene settes i stand til å arbeide med endrings- og utviklingsarbeid i egen organisasjon. Yrkesfaglærerutdanningen vil også være nyttig i forhold til ledelse av opplæringsaktiviteter i bedrifter, fagskolesystemet og innen voksenopplæring.
Læreryrket er mangfoldig og krevende, interessant og engasjerende. Det er et viktig yrke med stor betydning for enkeltmennesket og samfunnet som helhet. Lærerrollen forutsetter derfor solid kompetanse på flere områder. Yrkesfaglærerutdanningen er bygget opp rundt følgende kompetanseområder:
- Skolen i samfunnet.
- Ledelse av læringsprosesser.
- Pedagogikk og yrkesdidaktikk.
- Faglig kompetanse.
- Etikk.
- Samhandling og kommunikasjon.
- Endring og utvikling.
Permitted exam materials and equipment
- Fag-/svennebrev eller annen fullført treårig yrkesopplæring på videregående nivå innen teknikk og industriell produksjon.
- Minimum to års yrkespraksis etter avsluttet utdanning.
- Generell studiekompetanse eller vurdert realkompetanse.
Opptak på bakgrunn av realkompetanse reguleres av retningslinjer for opptak på bakgrunn av realkompetanse ved Høgskolen i Oslo og Akershus fastsatt av høgskolestyret 8.12.2011. Søkeren må være over 25 år, dokumentere relevant fag-/svennebrev/offentlig godkjent sertifisering og ha minimum to års relevant yrkeserfaring. For fag-/yrkesområder der det ikke finnes relevant fag-/svennebrev må søkeren dokumentere minst 8 års relevant yrkeserfaring.
Opptakskravene er regulert i nasjonal forskrift om opptak til høyere utdanning .
Grading scale
Læringsutbyttebeskrivelsene i programplan og emnebeskrivelser er utarbeidet i henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring , fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15.desember 2011.
Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i tråd med forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning .
Kunnskap
Kandidaten
- har kunnskap om gjeldende lovverk og styringsdokumenter som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen
- har bred kunnskap om yrkesfag, pedagogikk og yrkesdidaktikk, arbeidsmetoder/verktøy og prosesser som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen, og kan vurdere behov for HMS-tiltak
- kan se yrkesopplæringen og yrkesutøvelsen i et historisk og kulturelt perspektiv
- har kunnskap om skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag, og det helhetlige opplæringsløpet fra ungdomstrinnet til endt fag- eller yrkesopplæring (8.-13. trinn)
- har bred kunnskap om ungdomskultur og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og flerkulturelle kontekster
- har kunnskap om ungdom i vanskelige situasjoner og om deres rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
- kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen innenfor det yrkespedagogiske og det yrkesfaglige området, og kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet
Ferdigheter
Kandidaten
- kan anvende sine yrkesfaglige, pedagogiske, yrkesdidaktiske og teknologiske kunnskaper
- kan planlegge, begrunne, gjennomføre, lede, vurdere og dokumentere relevant fag- og yrkesopplæring tilpasset elevenes/lærlingenes behov
- kan identifisere og arbeide systematisk med grunnleggende ferdigheter, herunder yrkesdidaktisk bruk av digitale verktøy
- kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling, gi læringsfokuserte tilbakemeldinger og bidra til at elevene/lærlingene kan reflektere over egen læring
- kan orientere seg i faglitteraturen og forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier knyttet til ungdomstrinnet og fag- og yrkesopplæring (8.-13. trinn)
- behersker relevante arbeidsprosesser, verktøy, teknikker og uttrykksformer, og kan reflektere over egen yrkesutøvelse og justere denne under veiledning
- kan bruke og henvise til relevante forskningsresultater for å treffe begrunnede valg og gjennomføre systematisk yrkesfaglig og pedagogisk utviklingsarbeid
Generell kompetanse
Kandidaten
- har innsikt i relevante faglige og yrkesetiske problemstillinger og kan formidle sentralt fagstoff skriftlig, muntlig og gjennom andre dokumentasjonsformer
- kan via faglig innsikt, engasjement og formidlingsevne motivere for elevenes/lærlingenes læring, yrkesstolthet og yrkesidentitet
- kan analysere egne behov for kompetanseheving og ha endrings- og utviklingskompetanse for å møte framtidens behov i skole, arbeids- og samfunnsliv
- kan legge til rette for entreprenørskap, nytenkning og innovasjon, og for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen
- har innsikt i fellestrekk og ulikheter mellom de ulike yrkene innenfor eget programområde og kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis
- kan bygge gode relasjoner til elever/lærlinger og skape konstruktive og inkluderende læringsmiljø
- kan bygge gode relasjoner til og samarbeide med foresatte og andre aktuelle samarbeidspartnere
Studentene skal gjennomføre en tverrfaglig bacheloroppgave på 30 stp. i 3. studieår
Examiners
Studiet krever at studentene er aktive deltakere på samlinger og at de bidrar med sine refleksjoner og erfaringer i det læringsfellesskapet klassen utgjør. Innhold og arbeidsmåter i studiet krever tilstedeværelse og deltakelse, derfor er det obligatorisk å være med på samlingene. Studiet kan også tilbys delvis nettbasert.
Arbeids- og undervisningsform vil gjennom studie ha en bred variasjon slik som følgende:
- Entreprenørskap, praksisorientering, problemorientering, eksemplarisk læring, erfaringslæring, opplevelsesorientering, verdiorientering, målstyring, studentinnflytelse, ekskursjoner, kasusbeskrivelser, instruksjons- og undervisningsøvelser, forelesninger, gruppearbeider, basis-/kollokviegrupper, selvstudier, prosjekt- og temaarbeid, rollespill, studentframlegg, loggskriving og veiledning underveis, samt vurdering og tilbakemelding etter gjennomførte oppgaver.
Faglærer og studenter velger og begrunner de forskjellige arbeidsformer i hvert enkelt emne ut fra pedagogisk- og/eller yrkesfaglig forankring.
Følgende prinsipper ligger til grunn for valg av arbeidsformer og organisering av innhold:
- Praksisorientering : Utgangspunktet for studiet er utfordringer og oppgaver i læreryrket. Dette betyr at studentenes erfaringer fra praksisfeltet og refleksjoner knyttet til dette har en sentral plass i studiet.
- Problemorientering : Studentene skal lære gjennom å arbeide med virkelighetsnære problemstillinger og situasjoner. Problemorienteringen kan gjennomføres ved for eksempel observasjons-/feltstudier, problembasert læring og oppgaveløsning, prosjektarbeid og utviklingsarbeid.
- Opplevelsesorientering : Studentene skal bli bevisst og kunne gi uttrykk for sine følelser og tanker i ulike situasjoner. De skal også kunne tilrettelegge for slike læringsprosesser hos sine elever.
- Erfaringslæring : Det vil si å gjøre seg bevisst tidligere erfaringer og gjøre seg nye erfaringer med ulike former for pedagogisk arbeid. Gjennom å planlegge, prøve ut og reflektere over ny praksis vil studentene øke bevissthet og handlingsregister i ulike opplæringssituasjoner.
- Eksemplarisk læring : Studentene lærer ved at egnede eksempler analyseres, bearbeides, anvendes og generaliseres for bruk i egen praksis.
- Verdiorientering : Studentene skal bli bevisst og klargjøre sine normer og holdninger i forhold til yrkesetiske standarder og konsekvenser av egne valg.
- Studentinnflytelse og målstyring : Studentene skal utarbeide mål og planer for egen læring. De skal delta i planlegging av studieforløpet innenfor rammene i programplanen og trekkes med i en fortløpende vurdering av studieopplegg, undervisnings- og læringsprosesser.
Studiet er planlagt med stigende krav til selvstendighet og ansvar for egne læreprosesser.