MAJO4100 Sexual and Reproductive Health and Rights Course description

Begynneropplæring

(15+15+15 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 14. november 2016.

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 17. februar 2020.

Revisjon godkjent på fullmakt av leder i utdanningsutvalget 15. desember 2020.

Gjeldende fra høstsemesteret 2021.

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7 av 1. September 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 ved OsloMet - storbyuniversitetet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

I fagfordypningen i begynneropplæring vil elevperspektivet være framtredende. For alle elever er det viktig at de får mulighet til å bygge opp grunnleggende kompetanse, faglig og sosialt, ut fra egne forutsetninger. Dette fordrer at lærerne har god kjennskap til hvordan elevene de første årene i skolen utvikler skriftspråklig og matematisk kompetanse. Studiet skal utvikle studentenes evne til å avdekke og sette seg inn i de forskjellige elevers kunnskaper og ferdigheter for å kunne tilrettelegge begynneropplæringen best mulig. På denne måten skal undervisningen gi elevene mulighet til engasjement og fremme deres fantasi og nysgjerrighet, både individuelt og i fellesskap. Et overordnet mål for fordypningen er at studentene skal tilegne seg forskningsbasert kunnskap og utvikle evne til kritisk refleksjon og handlingsrettet lærerkompetanse i arbeidet med begynneropplæring for 1. til 4. trinn.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7 på OsloMet, i tråd med utdanningenes programplaner.

Opptak til Begynneropplæring emne 1 og 2 på syklus 2 krever fullført 60 studiepoeng i enten norsk eller matematikk på syklus I.

Begynneropplæring emne 3 er tilgjengelig som valgfag for alle aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7 på OsloMet, uavhengig av valgt undervisningsfag, i tråd med utdanningens programplaner.

Studentene som velger Begynneropplæring 3, utgjør to grupper når det gjelder hvilken fagfordypning disse skal gjennomføre masteroppgaven sin i.

A: Studenter som har Begynneropplæring emne 1 + 2 fra før: Disse studentene skal gjennomføre sin masteroppgave i begynneropplæring.

B: Studenter som har fordypningsemne 1 + 2 i andre undervisningsfag fra før: Disse studentene skal gjennomføre sin masteroppgave i undervisningsfaget fra 4. studieår, og kan velge å rette denne mot begynneropplæring.

Læringsutbytte

Læringsutbytte er nærmere beskrevet i emneplanene.

Fagets innhold og oppbygging

Begynneropplæring (45 studiepoeng) er bygget opp av tre emner à 15 studiepoeng. Emnene er Begynneropplæring 1, Begynneropplæring 2 og Begynneropplæring 3.

Fordypningen i begynneropplæring skal knytte begynneropplæringens emner til ulike utdannings- og samfunnsmessige kontekster som klasserom, praksisfelt, historiske tradisjoner og samtidskultur. Fordypningen skal gi kunnskap om og innsikt i både forskningslitteratur og erfaringskunnskap og tradisjoner i praktisk skolearbeid. Det vil si at deler av fagstoffet skal være praktisk-metodisk, men det skal hele tiden være koblet til didaktisk refleksjon. Studiet er skolerettet og kombinerer komparative perspektiver på begynneropplæring. Både likheter og kontraster mellom ulike fag i begynneropplæring kan være utgangspunkt for studier. Et sentralt mål er at slike sammenlikninger skal bidra til å problematisere og reflektere over begynneropplæringens og fagenes egenart og skolens generelle mål.

Læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold

Ledelse av undervisnings- og læringsprosesser i begynneropplæringen stiller krav til at læreren kjenner elevenes ulike utgangspunkt som skolestartere. Her vil alder, kjønn, sosial og språklig bakgrunn være variabler. Forskning om overgang fra barnehage til skole poengterer betydningen av at lærere kjenner barnehagens lærings- og arbeidsformer slik at barnas læringsprosesser situeres i noe som er kjent.

Forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen

Kunnskap om den praktiserende lærers daglige arbeid med begynneropplæringen i skolen er representert i pensum. Gjennom dette møtet med klasseromsforskning får studentene innsikt i forskningens betydning for læreres praksis, og i hvordan systematisk innsamling av empiri kan utnyttes for å utvikle egen praksis.

Utvikling av endringskompetanse

Samfunnsutviklingen og stadig skiftende læreplaner stiller krav til lærerens evne til selvstendig tenkning og endringskompetanse. Gjennom læreplananalyse og læremiddelanalyse vil studentene kunne bidra til utviklingsarbeid og nytekning i skolen.

Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget

Begynneropplæring som masterfag er et flerfaglig studium der et helhetlig perspektiv på undervisningen av de yngste elevene vektlegges. Elevmangfoldet og barns ulike forutsetninger ved skolestart og de første årene i grunnskolen krever lærere som har utvidet kunnskap om ulike måter å lede klasser og elevgruppe på.

Internasjonale perspektiver

Pensum i faget er på engelsk og skandinaviske språk. Artiklene i alle tre emner gir studentene innsikt i forskjellige tilnærminger til begynneropplæringen i Norge og internasjonalt, men også forskning som betrakter kritisk eksisterende praksiser. Det kan være mulig å delta på studietur/ekskursjon til en av universitetets internasjonale samarbeidspartnere for å få innblikk i et annet lands begynneropplæring.

Praksistilknytning

Studiet ivaretar en tett tilknytning til begynneropplæringspraksis gjennom pensumartikler, oppgaver knyttet til studentenes egne praksisperioder og erfaringsdeling i seminargrupper.

Fagets arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen på emnene vil i hovedsak være i form av forelesninger, studentaktive arbeidsformer og/eller seminarer og veiledning. Emnene krever stor grad av selvstendig arbeid med å sette seg inn i pensum. Til de ulike emnene knytter det seg oppgaver om observasjon og undervisning i praksisfeltet, skriftlige oppgaver og muntlige seminarinnlegg. Det legges vekt på evne til å kunne trekke linjer, få frem perspektiver og kontraster og å se sammenhenger både ved skriftlige og muntlige arbeidskrav.

Praksisopplæring

Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen og praksisplanen. Arbeidskrav knyttet til praksis er beskrevet under de enkelte emnene.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til «Godkjent» eller «Ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «Ikke godkjent», har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Krav om tilstedeværelse

Det er krav om tilstedeværelse i enkelte seminartimer i forbindelse med muntlige arbeidskrav. Dette er nærmere beskrevet i de enkelte emneplanene.

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanene under punktet Vurderings-/eksamensformer.

Samlet vurdering

Det gis ingen samlet vurdering i Begynneropplæring. Emnene vil hver for seg bli oppført på vitnemålet.

Vurderingskriterier

A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F: Ikke bestått. Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

• Begynneropplæring for det lekende og lærende barnet som tar i betrakting både lekende, kroppslige, affektive og kognitive perspektiver
• Tilrettelegging for sosial og faglig kontinuitet i overgangen barnehage-skole og for begynneropplæring i lesing, skriving og matematikk
• Didaktiske utfordringer i begynneropplæring sett i en flerspråklig, flerkulturell og internasjonal sammenheng
• Kommunikasjon og klasseromskultur
• Faglig tilrettelegging for klassesamtaler, didaktisk refleksjon, meningsskaping og dialog.
• Organisering, klasseledelse og lek i begynneropplæringen.

Upon completion of the course, the student will have achieved the following learning outcomes defined in knowledge, skills, and general competence:

Knowledge

The student

• can assess the importance of reproductive health and rights in family planning, prescribing and administering contraception, and counseling on abortion
• can identify and analyze various types of violence and abuse, negative social control, and genital mutilation including legal rights and obligations in collaboration around victims of violence
• can recognize knowledge about gender, diversity of sexuality, sexual rights, and sexual health and illness at different stages of life and from a national and international perspective, including factors that affect perceptions of sexual and reproductive health
• can explain hormonal changes throughout a woman's life, including menstruation and menopause
• can analyze human rights, inclusion, equality, and non-discrimination, regardless of culture, language, ethnicity, religion, functional level, gender, gender identity, sexual orientation, gender expression, age, and family form, which is relevant for the midwifery profession

Skills

The student

• can use knowledge about human rights to promote, protect, and support reproductive and sexual health and rights
• has an advanced understanding of different users' individual needs and applies knowledge about sexual and reproductive health and rights in an open and inclusive manner

General Competence

The student

• apply knowledge about culture and diversity to promote sexual and reproductive health and rights at the individual and population level.

The course will use varied, student-active working methods. It is based on blended learning, combining digital learning resources that can be used flexibly, and real-time learning. This includes group assignments and self-study. Digital gatherings are arranged.

The following work requirements must be completed and approved to be eligible for the exam:

1. a minimum of 80% attendance at compulsory classes
2. a minimum of 80% attendance at digital seminars, including where students present their work
3. Digital test, can be retaken until it is approved within a given deadline.

Written group project exam with up to 3 students, based on given criteria and developed during the course period. Length: up to 1500 words. The exam can be answered in English or a Scandinavian language (Norwegian, Swedish, or Danish).

Re-examination: If the exam is failed, the student has the opportunity to submit a revised version once.

All aids are allowed as long as rules for citation are followed.

Pass - Fail

Each submission is assessed by one examiner.